Her finner du informasjon og hjelp til

Delta i Nysgjerrigpers forskningskonkurranse

Registrere ny bruker

Opprette et prosjekt

Redigere rapportinnhold

Prosjektinnstillinger

Lærerveiledning i Nysgjerrigpermetoden

  1. Dette lurer jeg på
  2. Hvorfor er det slik?
  3. Legg en plan
  4. Hent opplysninger
  5. Dette har jeg funnet ut
  6. Fortell til andre

 

 

 

Delta i Nysgjerrigpers forskningskonkurranse for barneskolen

For å delta i Nysgjerrigper-konkurransen må en veileder (dvs. en lærer eller en voksen som er ansvarlig for prosjektet) registrere seg som bruker her på nysgjerrigpermetoden.no, opprette et prosjekt, melde det på og levere inn rapporten. Innlevering må gjøres innen fristen 15. mars.

Fremgangsmåte:

  1. Veileder må registrere seg som bruker (eller logge inn med en eksisterende konto). For å registrere en bruker må du oppgi navn, e-post, lage et passord og bekrefte brukerkonto via en e-post du får tilsendt.
  2. Prosjektet må opprettes av veileder. Opprett prosjektet ved å registrere skole, klasse, projekttittel og et foreløpig forord.
  3. Under "Type rapport" velger dere om dere vil bruke rapportmalen på nysgjerrigpermetoden.no (merk av for "Redigerbar rapport") eller om dere vil laste opp en rapport som en fil (merk av for "Last opp ferdig rapport som en fil"). Dette kan endres underveis.
  4. Skal dere delta i Nysgjerrigper-konkurransen, må dere også melde dere på ved å trykke på knappen "Meld prosjektet på årets Nysgjerrigper 201x" på informasjonssiden til prosjektet (velg "Mine prosjekter" og klikk deg inn på riktig prosjekt).
  5. For å levere inn prosjektet trykker du på "Lever prosjekt" på samme side (denne knappen dukker opp etter at du har meldt prosjektet på), fyller inn informasjonen og svarer “Ja” på at du vil levere prosjektet.
  6. Når du har levert prosjektet, vil alt innhold i rapporten bli publisert og synlig på nysgjerrigpermetoden.no under "Ferdige prosjekter". Husk å lese info om rettigheter før du leverer.

Registrere ny bruker

Det er to typer brukere: Veileder og deltaker. Kun veiledere kan starte nye prosjekter og legge til prosjektdeltakere.

Registrer deg som veileder

Registrer deg som veileder ved å klikke på knappen "Registrer" øverst til høyre. Fyll inn e-post og velg et passord. Passordet bør bestå av minst 12 tegn og inneholde både store og små bokstaver, tall og tegn. Et tips er å velge noe fra en sang og bytte ut noen av bokstavene med tegn. Det går fint å bruke mellomrom i passord, som f.eks. Lisa gikk til #5kolen

Hva er en veileder?

En veileder er den som står som ansvarlig for et prosjekt som opprettes på nysgjerrigpermetoden.no, og må være en lærer eller en annen voksen person. Veiledere kan opprette et prosjekt og registrere deltakere som skal ha tilgang til å legge inn og redigere tekst, bilder og tabeller i prosjektet. Veileder kan gjenopprette slettede avsnitt. Veiledere kan legge til andre veiledere på et prosjekt, redigere innstillinger for prosjektet (som skoletilhørighet) og melde prosjektet på Nysgjerrigper-konkurransen. Les om rettigheter knyttet til rapporter på nysgjerrigpermetoden.no under "Om Årets Nysgjerrigper".

Legge til prosjektdeltakere

Veiledere må først opprette et prosjekt, og deretter opprette deltakere inne i prosjektet. Du kan enten legge til deltakere fra dine tidligere prosjekter eller opprette nye prosjektdeltakere.

Legge til deltaker fra tidligere prosjekt

Du kan legge til deltakere fra dine tidligere prosjekter. Gå inn på "Prosjektdeltakere" og velg "Legg til eksisterende deltaker". Finn prosjektet deltakeren var med på, velg dette og velg deltakeren i listen. Klikk "Lagre endringer" øverst.

Opprett ny deltaker

Dette gjøres ved å velge prosjektet og klikke på knappen "Prosjektdeltakere" og velg "Legg til ny deltaker". Deltakere behøver ikke registreres med e-post, og veileder får tilsendt passord til deltakere på sin e-post. Deltakere vises kun med fornavn og initial for etternavn i forhåndsvisning av pågående prosjekter på forsiden av nysgjerrigpermetoden.no og den innleverte rapporten.

Redigere deltakere

Du kan også fjerne deltakere fra prosjektet inne på "Rediger prosjektdeltakere", gi dem et nytt passord eller endre navn.

Legge til flere veiledere

Du kan legge til flere veiledere, som får samme type tilgang og rettigheter som deg selv. Gjør det under "Rediger prosjektdeltakere". Veiledere må registreres med e-post.

Opprette et prosjekt

Du oppretter nye prosjekter her. Denne siden finner du også ved å gå til "Mine prosjekter" -> "Opprett nytt prosjekt".

Hvis du ikke kommer inn til et skjema når du klikker på lenken, må du enten logge deg inn eller registrere deg.

Om å opprette prosjekt

Veiledere kan opprette et prosjekt. Logg deg inn og gå på "Mine prosjekter". Klikk på knappen "Opprett nytt prosjekt" og skriv inn opplysningene til prosjektet. Alle opplysninger kan endres senere.

Opplysningene du oppgir om skole, klasse, tittel, forord og forsidebilde vil være synlig for alle fra forsiden av nysgjerrigpermetoden.no. Dette gjelder alle nyopprettede prosjekter. Dersom du ikke vil at det skal vises, må du endre status på prosjektet til "Test" under "Prosjektinnstillinger”. Dersom prosjektet er påmeldt Nysgjerrigper-konkurransen, så kan du ikke velge å skjule denne informasjonen (dvs. du kan ikke lenger endre status til "Test").

To ulike muligheter for å lage rapporten til prosjektet

Du kan velge hva slags rapport dere vil levere ved å velge "Redigerbar rapport" eller "Last opp den ferdige rapporten som en fil" under "Type rapport":

Prosjektet bruker rapportmalen

Rapportmalen er bygd opp etter Nysgjerrigpermetodens seks trinn, og har følgende elementer i rapporten i kronologisk rekkefølge:

Deretter følger hvert kapittel:

Prosjektets rapport lastes opp som en fil

Ved å laste opp rapporten som en fil under "Prosjektinnstillinger", vil det kun være mulig å laste opp forsidebilde, og legge inn informasjon om tittel, skole, klasse, antall veiledere, antall prosjektdeltakere og forord. Vedlegg kan også lastes opp.

Prosjektdeltakere

Legg til flere veiledere

Du kan legge til flere veiledere, som får samme type tilgang og rettigheter som deg selv. Gjør det under "Rediger prosjektdeltakere". Veiledere må ha registrert seg fra før, og du må legge til veiledere ved å legge til e-posten de har registrert seg med.

Prosjektdeltakere

Du som er veileder kan legge til og fjerne prosjektdeltakere fra prosjektet. Deltakerne er de som skal kunne legge inn tekst, bilder, tabeller og vedlegg i rapportmalen. Du legger til, fjerner eller redigerer prosjektdeltakere ved å gå til oversikten over prosjektdeltakere på informasjonsside til prosjektet. Klikk "Rediger prosjektdeltakere" og velg mellom å legge til eksisterende deltakere (fra tidligere prosjekter), legge til nye deltakere ved å legge inn fornavn og etternavn.

Redigere rapportinnhold

Dere kan legge inn tekst, bilder og tabeller under trinn 1-6. Velg først fanen til det trinnet dere vil legge inn innhold på. Deretter kan dere begynne å legge inn innhold.

Nyttig å kjenne til:

Nytt avsnitt

Klikk på knappen "Nytt avsnitt". Tekst du skriver inn i feltet "(Overskrift)" vil bli synlig i innholdsfortegnelsen. Du kan legge inn avsnitt uten overskrift.

I tekstboksen kan du

Klikk på "Hjelp" hvis du behøver hjelp til hvordan du legger inn tekst, bilder eller tabeller mens du har en tekstboks åpen for redigering.

Forklaring til funksjoner i tekstboksen

Redigering:

Søk etter innhold:

Formattering av tekst:

Lenker:

Sett inn:

Farger:

Du lagrer endringene du har gjort ved å trykke på "Lagre" over tekstboksen. Hvis du ikke vil lagre endringene, klikker du "Avbryt".

Rediger et avsnitt

Klikk på knappen "Rediger" som hører til avsnittet du vil redigere.

Slett et avsnitt

Finn avsnittet du vil slette og klikk "Rediger". Klikk knappen "Slett". Obs: Deltakere kan slette avsnitt, men veileder kan gjenopprette eller gjøre endelig sletting av et avsnitt fra rapporten.

Gjenopprett et slettet avsnitt

Veileder må logge seg inn på prosjektet og gå til fanen hvor avsnittet lå. Nederst ligger avsnitt som prosjektdeltakere har slettet. Finn riktig avsnitt og klikk gjenopprett.

Flytt et avsnitt lenger opp eller ned

Klikk på pilknappene ved siden av "Rediger"-knappen for å flytte avsnitt lenger opp eller lenger ned i kapittelet.

Legge inn bilder

Legg inn bilder ved å klikke på bildeknappen. Du kan velge størrelse (bredde og høyde) og plassering ("Juster" til høyre eller venstre).

Om rettigheter, tillatelser og publisering av bilder på nett

Dere må være sikre på at dere har lov til å bruke de bildene dere legger inn i rapporten. Den som er veileder for prosjektet står som ansvarlig for at rettigheter til innhold i rapporten er i orden og at nødvendige tillatelser og samtykke til bruk av innhold er i orden, slik at det er lov å offentliggjøre alt innholdet i rapporten. Les mer om rettigheter og publisering av Nysgjerrigper-rapporter her.

Legge inn tabeller

Legg inn en tabell ved å klikke på knappen for tabeller og skriv inn så mange rader og kolonner du trenger.

Redigere tabeller

For å redigere tabellen, kan du høyreklikke og velge hva du vil gjøre noe med.

Legge inn lenker

Legg inn en lenke ved å merke teksten som skal lenkes, klikk på knappen for lenke og legg inn nettadressen du vil lenke til.

Om kildebruk og referanser

Husk at dere alltid må oppgi kilder til tekst hentet fra litteratur, artikler eller internett. Det er ingen egen funksjon for å legge inn fotnoter og referanser, men lag gjerne en egen liste over kilder dere har brukt bakerst i rapporten. Dere kan også legge en slik liste som et vedlegg til rapporten.

Legge inn annet innhold

(tekst kommer når dette er blitt gjennomgått)

Prosjektinnstillinger

Prosjekttittel, forord, forsidebilde, veileder, klasse og skole kan redigeres inne på "Prosjektinnstillinger". Disse er synlig for alle i listen "Aktive prosjekter" på forsiden til nysgjerrigpermetoden.no og innhold fra listen brukes på noen sider på nysgjerrigper.no. Dersom du ikke ønsker at det skal være synlig, må du endre status på prosjektet.

Registrere prosjektet på en skole

Finn skolen din fra listen over skoler (alle skoler i Norge skal være registrert). Dersom du ikke finner skolen din, klikk på lenken "Mangler skolen din? Gå hit for å opprette." og finn knappen "Legg til skole" nederst på siden. Fyll inn opplysningene og lagre, eller gi oss beskjed på nys@forskningsradet.no.

Endre opplysninger om en skole

Du kan rette på opplysninger om din skole ved å gå omveien om "Mangler skolen din? Gå hit for å opprette.", velge skolen din, klikk på "Rediger", endre de opplysningene som er feil og deretter lagre. For at de nye opplysningene skal bli riktig for prosjektet du er veileder for, må du på inn på prosjektinnstillinger, velge en annen skole, lagre, og så velge din skole igjen og lagre.

Forord

Forordet kan gjerne fortelle noe om hvorfor dere valgte å forske på problemstillingen deres, beskrive prosjektet og fortelle hvorfor dette er viktig å finne ut. Dette vil vises på prosjektet deres hvis man går inn på det via "Aktive prosjekter".

Forsidebilde

Forsidebildet vil vises stort på forsiden av rapporten. Bildet kan maks være x * y cm stort (eller pixler?).

Prosjekttittel

Bruk gjerne problemstilingen dere skal forske på som tittel på prosjektet. Tittelen vil være overskriften på rapporten deres.

Velg status for prosjektet

Prosjektet deres kan ha fem ulike statuser.

  1. Test: Dersom du ikke ønsker at prosjektet skal være tilgjengelig på nett, så velger du denne statusen. Du og deltakerne kan forøvrig jobbe som normalt inne i prosjektet.
  2. Aktivt: Alle prosjekter som blir opprettet, får i utgangspunkt denne statusen. Det innebærer at prosjektet er synlig fra forsiden av nysgjerrigpermetoden.no og i lister på nysgjerrigper.no, dvs. at tittel, skole, klasse, veileders navn og
  3. Avsluttet: (tekst kommer: hvordan avslutter man et prosjekt? Skal det bli synlig eller ikke?)
  4. Påmeldt: Dersom du skal delta i Nysgjerrigper-konkurransen, må du melde på prosjektet. Det gjør du ved å trykke på knappen "Meld på prosjekt" når du er inne i prosjektet. Du og deltakerne kan fortsatt jobbe som normalt inne i prosjektet. Påmeldingen må gjøres før innleveringsfristen. Alle påmeldte prosjekter er synlig på forsiden av nysgjerrigpermetoden.no.
  5. Levert: Når prosjektet er ferdig og dere er fornøyd med rapporten, kan prosjektet leveres inn til Nysgjerrigper-konkurransen. Fristen er 15. mars hvert år. Prosjekter som leveres inn etter 15. mars, blir med i vurderingen for neste års konkurranse, men det forutsetter at klassen fortsatt går i barneskolen.

Vedlegg

Legg inn vedlegg ved å laste opp filer. Disse legger seg som lenker bakerst i rapporten. Legg for eksempel lydfiler, eksempler på spørreskjema og lignende inn som vedlegg.

Lærerveiledning i Nysgjerrigpermetoden

Last ned lærerveiledningen i Nysgjerrigpermetoden eller bestill et gratis eksemplar på http://bit.ly/bestill_materiell.

1. Dette lurer jeg på

Forskning starter alltid med nysgjerrighet. Hva lurer dere på? Noen spørsmål er spennende, men vanskelige å forske på. Andre er det lett å finne svar på i en bok eller på internett. Velg et spørsmål som der kan forske på selv. Tenk etter om dere kan måle, prøve, føle og undersøke selv for å finne svaret.

+ Veiledning for lærere

Nysgjerrigpermetoden forutsetter vanligvis et spørsmål som starter med ”hvorfor” eller ”hvordan” – en spørresetning du ikke kan svare ja eller nei på: Hvorfor begynte menneskene å snakke om troll? Hvorfor liker gutter å kysse på jenter? Hvordan kan vi lage et mattespill som passer for barna i barnehagen? Hvordan kan harde ting bli myke? Hvorfor tøffer noen seg for andre?

Hva er en god problemstilling å forske på?

Som veileder må du hjelpe elevene med å plukke ut en problemstilling de kan forske på. Dinosaurer og verdensrommet er spennende, men egner seg oftest bedre som et temaarbeid eller en fordypningsoppgave. Det aller viktigste kjennetegnet ved en god problemstilling er at elevene selv kan bidra med data. Da kan de resonnere seg fram til velfunderte, selvstendige og egenproduserte konklusjoner på en problemstilling. Dette innebærer at ”løsningen” ikke allerede finnes der ute. Det kan være vanskelig å avgjøre i blant, men du kan for eksempel vurdere problemstillingen ut fra dette:

Et spørsmål som dere kan finne svar på i et oppslagsverk, er i utgangspunktet ikke et forskningsspørsmål. Men, dersom elevene må sette sammen kjent kunnskap på en ny måte for å finne nye svar, så bidrar dere med ny kunnskap, og følgelig forsker dere. Problemstillinger som tar utgangspunkt i lokale forhold, er ofte gode problemstillinger i og med at elevene må finne svar i nærmiljøet.

Små justeringer kan gi bedre problemstillinger

Ofte skal det bare en liten justering til for at elevene selv kan bidra med data som kan besvare en problemstilling:

Problemstillinger med kjente svar

De yngre elevene kan oppleve mye god læring i å forske på noe som er godt kjent for voksne. Hvorfor flyter båter? Hvorfor blir spagetti myk når den blir kokt? Hvorfor må vi rydde? Hvorfor er snøen hvit? Hvorfor må vi pusse tennene? Dette er eksempler på gode spørsmål som elever på småskoletrinnet kan forske på.

Etiske, religiøse og filosofiske problemstillinger

Mange spørsmål av etisk, filosofisk og religiøs art kan ikke besvares vitenskapelig og egner seg bedre til diskusjon. Noen ganger kan tematikken endres litt, slik at dere likevel kan forske på det som opptar elevene.

Spørsmål som ikke starter med hvorfor eller hvordan

Spørsmål som starter med andre spørreord enn hvorfor og hvordan lar seg også forske på, men gjør det vanskeligere å følge trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Spørsmål som: Har nordmenn god folkeskikk? Hvor mange heliumballonger trenger et barn for å lette? Hvilken huske er førstevalget? kan være utmerkede vitenskapelige prosjekter som følger andre metoder. Kartlegging og analyse av data eller forskning og utvikling er metoder som enkelt lar seg implementere i klasserommet, men som krever at du tilpasser Nysgjerrigpermetoden.

Hvordan få fram gode problemstillinger?

Ta barnas iboende nysgjerrighet på alvor, og la dem undre seg over små og store ting. Det er ofte lettere å få de yngste barna til å stille undringsspørsmål, og de beste problemstillingene kan være spørsmål voksne har sluttet å undre seg over: Hvorfor lager vi grimaser? Hvorfor er bæsjen brun? Hvorfor er det forskjellig mønster på hver side av pannekaka? Hvorfor samler støv seg til hybelkaniner?

Elever og lærere som har deltatt i Nysgjerrigper konkurransen, har benyttet seg av ulike strategier for å komme fram til problemstillingen de vil forske på. Her følger en liste med de vanligste måtene:

  1. Dere lager en Nysgjerrigperpostkasse, og du ber elevene legge lapper i den med spørsmål om det de lurer på. Innsamlingsperioden tilpasser du (en dag, ei uke, en måned, hele høsten …).
  2. Du foreslår noen problemstillinger som elevene kan velge blant.
  3. Du definerer et tema (for eksempel sansene, energi, språk, planter …) som elevene kan finne problemstillinger til.
  4. Du sender elevene ut på undringsjakt i nærområdet (Les om undringsjakt ).
  5. Du noterer ned spørsmål som spontant dukker opp i skolehverdagen, spørsmål som du ikke umiddelbart kan svare på selv. Kanskje dukker det opp problemstillinger når dere går tur, er på besøk et sted, eller når dere diskuterer noe i en time: Hvorfor samler skogsmaur kvae på tua? Hvorfor er det så stygg vei forbi skolen vår? Hvorfor har vi lekser? Hvorfor må vi rydde?

Særlig framgangsmåte 1 og 4 kan ende opp i hundrevis av problemstillinger. Du kan alene eller sammen med elevene sortere ut hvilke problemstillinger som egner seg for dem å forske på. Kanskje kan elevene få stemme på det de synes virker mest interessant?

Gjør forundersøkelser før dere velger problemstilling

Når dere har funnet fram til noen spørsmål dere kan tenke dere å forske på, anbefaler vi at du eller dere gjør forundersøkelser for hvert spørsmål. Slik oppdager dere raskt hvilke spørsmål som egner seg å forske på.

Har noen andre allerede funnet svar på det dere lurer på?

Et søk på Internett eller i oppslagsverk kan være greit, eller elevene kan spørre hjemme. Hvis de umiddelbart finner et svar som virker troverdig, velger dere bort denne problemstillingen, slik at elevene unngår skuffelsen over å finne et ”fasitsvar” under arbeidet med prosjektet. (Med forbehold om at problemstillinger som har et ”fasitsvar” kan egne seg for yngre elever. I så til felle er det best å unngå for grundige forundersøkelser.)

Er det virkelig slik at det dere spør om, stemmer i virkeligheten?

Hvis dere hadde jobbet med spørsmålet ”Hvorfor lukter det verre på guttedoen enn på jentedoen?”, kunne dere ha sjekket om noen andre er enig med dere. Her kunne elevene for eksempel ha utført en rask lukteblindtest med andre elever eller lærere, og de kunne ha spurt renholdspersonalet på skolen for å avklare antakelsen om at flere synes det lukter verre på guttedoen enn på jentedoen.

La elevene aktivere sine forkunnskaper om temaet.

Hva vet de selv? Trenger de å sette seg inn i teori? For eksempelet over kunne det vært aktuelt å finne ut mer om lukt, luktesans, fordøyelse, hygiene og avløpssystem før dere eventuelt går videre. Dette hjelper også når dere skal sette opp hypoteser i neste trinn av Nysgjerrigpermetoden.

Prøv å lage noen hypoteser til problemstillingen.

Hvis du ikke klarer å sette opp noen, klarer kanskje ikke elevene det heller. Sjekk at hypotesene er mulige å undersøke for elevene. Hvis alle krever dyrt utstyr, kontakt med A-kjendiser, eller andre ting som er vanskelig å oppnå, må dere først vurdere hvordan dere kan løse dette, før dere velger en slik problemstilling.

Når dere har valgt problemstilling, kan dere også vurdere om dere vil avgrense eller definere hva dere legger i ord eller uttrykk. En problemstilling som: Hvorfor krymper gamle mennesker? kan med fordel ha med en definisjon av hvem dere mener er ”gamle”.

 

2. Hvorfor er det slik?

Nå skal dere fundere på hva som kan være forklaringen på problemstillingen dere valgte. Forklaringene kalles hypoteser, og noen kaller dem "trosvar": Det du tror er svaret på problemstillingen, er en hypotese. Hypotesene dere velger, skal dere jobbe videre med på de neste trinnene. Dere skal finne ut om de stemmer, stemmer litt - eller ikke i det hele tatt.

+ Veiledning for lærere

Som regel er det flere mulige hypoteser, eller forklaringer, til en problemstilling. For typisk naturvitenskapelige problemstillinger, kan hypoteser gi relativt klare svar på problemstillingen. Til problemstillingen ”Hvorfor blir spagetti myk når den blir kokt?” satte elevene opp hypoteser om at det var vannet og varmen som gjorde spagettien mykt. Etter undersøkelsene kunne de konkludere at vannet var den avgjørende faktoren.

I andre tilfeller vil hypoteser være et hjelpemiddel til å avgrense hvilke faktorer dere vil undersøke. For samfunnsfaglige tema er det nyttig å kunne velge ut om råder som elevene selv er interesserte i å under søke. I prosjektet ”Hva er ekte glede?” fortalte elevene hverandre hva ekte glede var for dem. Ut fra dette formulerte de hypoteser om at ekte glede er gratis og at ekte glede blir større når du deler den med andre. De la en plan for å hente inn opplysninger som omhandlet disse faktorene. Svaret på problemstillingen påvirkes mest sannsynlig av flere faktorer, men hypotesene gir forskning på problemstillinger som favner bredt en retning og en ramme som dere kan styre prosjektet etter.

Hvordan lager dere hypoteser?

For å lage hypoteser, ber du elevene om å foreslå mulige forklaringer til problemstillingen. Hva tror de kan være svaret? Hva vil de gjette på er forklaringen? De skal altså fortelle hva de selv tror er svaret på spørsmålet, før de forsker.

Dersom dere ikke utførte forundersøkelser på trinn 1, så er det nå tid for å la elevene aktivere sine forkunnskaper om temaet eller å skaffe seg bakgrunnskunnskap om det. På den måten blir de i stand til å gjøre mer kvalifiserte gjetninger til problemstillingen, og hypotesene blir dermed mer relevante. Hvis dere finner ut at andre har forsket på noe liknende, kan dere gjerne bruke deres erfaringer til å gå videre eller lage andre hypoteser.

Hvis du forsker med yngre elever og målet er læring av et fenomen, kan det være nyttig å hoppe over forundersøkelsene. For problemstillinger som: Hvorfor flyter ting? Hvorfor klør vi? Hva trenger en plante for å vokse? kan forundersøkelser spolere gleden med å finne ut av ting selv.

Hva er riktig svar?

Det fine med dette trinnet er at ingen svar er feil, og det gjelder å være kreativ. Mange elever er imidlertid opptatt av å svare riktig, og er ikke vant til at de kan foreslå alle mulige slags svar. På de neste sidene foreslår vi noen øvelser som kan få elevene inn på ”forskerfrekvens”.

Det er uansett viktig at du får denne prosessen til å flyte relativt fritt, uten at noen tar stilling til om en hypotese er ”god” eller ”dårlig”, ”riktig” eller ”feil”. En ekte hypotese er det en elev tror er svaret på problemstillingen. Tilsynelatende ”dumme” hypoteser kan gi kreative muligheter for å teste ut etablerte sannheter. Kanskje kan du foreslå noen ”dumme” hypoteser? For eldre elever kan det være vanskelig å skulle uttrykke en egen tanke om noe de tror kan være svaret, men som de ikke er sikre på er riktig.

Dersom noen elever hevder at de vet svaret ved å avslå andres hypoteser som teite, dumme eller feil, spør dem hvordan de vet at svaret deres stemmer. Kanskje sier de at noen har sagt det? Men hvordan kan de vite at de som har sagt det, snakker sant? Inntil dere har fått testet hypotesene, kan dere ikke vite sikkert hvilke som stemmer eller ei – eller i hvilken grad de stemmer, og hvor stor innvirkning de har på svaret på problemstillingen.

Hypoteser kan dere lage i plenum. De kan også gjøres som skriftlig øvelse, men dere bør uansett diskutere dem muntlig. Det kommer oftest opp flere og/eller bedre hypoteser når dere snakker om dem. Hensikten med å sette opp hypoteser er å få fram så mange sider ved problemstillingen som mulig. Mange ulike innfallsvinkler gir dere et bredere grunnlag for å finne svar på problemstillingen.

Hvilke hypoteser skal vi velge ut?

Når dere er ferdige med å lage hypoteser, bør dere vurdere om noen av dem handler noenlunde om det samme. Du kan, alene eller sammen med klassen, sortere eller gruppere hypoteser etter idémyldringen og deretter velge hvilke dere skal gå videre med og faktisk undersøke. Du kan la elevene stemme over hvilke hypoteser dere skal velge. Da er det greit om dere har undersøkt eller sett på bakgrunnsinformasjon om temaet først, slik at de mest relevante hypotesene blir valgt. Dere velger de dere først og fremst tror vil forklare problemstillingen. Hvis dere må begrense antall hypoteser, kan det være nyttig å tenke gjennom hvordan dere skal få testet dem. Dette finner du informasjon om under trinn 3.

Eksempler på problemstillinger med hypoteser:

 

Hvorfor lukter det verre på guttedoen enn på jentedoen?

  1. Jeg tror det er fordi gutter og jenter har ulik fordøyelse.
  2. Jeg tror det er fordi det er masse såper og parfymer på jentedoen.
  3. Jeg tror det er fordi guttene står og tisser, slik at de søler utenfor doskåla.
  4. Jeg tror det er fordi renholdspersonalet er kvinner, og de liker ikke å være på guttedoen, så den blir vasket dårligere.

Hvorfor begynte menneskene å snakke om troll?

  1. Jeg tror det var fordi menneskene hørte brak og skumle lyder i skogen og i fjellene.
  2. Jeg tror det var fordi menneskene så steiner og trær i skogen som de syntes så ut som levende vesener.
  3. Jeg tror det var fordi de ville skremme barna sine.
  4. Jeg tror det var fordi menneskene ville gjøre eventyrene mer spennende og morsomme.

Hvorfor blir noen avhengige av alkohol?

  1. Jeg tror det er fordi stoffer i alkoholen gjør at folk kan bli avhengige.
  2. Jeg tror det er fordi de fleste som drikker, synes det smaker godt.
  3. Jeg tror det er fordi ensomme mennesker lettere blir avhengige enn mennesker med mange venner og familiemedlemmer, for mennesker med mange venner og familiemedlemmer blir advart, og de unngår å bli avhengige av alkoholen.
  4. Jeg tror det er fordi folk som ofte går på pub, drikker mer enn andre og derfor lettere blir alkoholikere.

3. Legg en plan

Når dere har valgt hvilke hypoteser dere ønsker å teste, må dere finne ut hvordan hver enkelt kan testes. Dere skal samle opplysninger som kan si noe om hypotesene stemmer eller ei. Det finnes mange måter å gjøre det på, men hypotesen bestemmer hva dere skal undersøke og hvilke opplysninger dere må finne. Dere kan for eksempel observere, intervjue eller gjøre egne forsøk.

+ Veiledning for lærere

Resultatene fra undersøkelsene skal hjelpe dere å svare på om hypotesen stemmer eller ikke. Arbeid derfor ut fra hver enkelt hypotese, og planlegg gjerne for én hypotese om gangen.

Det kan være lurt å formulere hypotesene som fullstendige setninger. Da ser dere tydeligere hvordan hypotesen er knyttet til problemstillingen, og hvordan dere kan teste den. Hvis problemstillingen er ”Hvordan har trivselsledere påvirket skolen vår?”, kan hypotesen ”Vi er blitt mer aktive i friminuttene” formuleres slik: ”Jeg tror trivselsledere har påvirket skolen vår slik at elevene er blitt mer aktive i friminuttene.” Her blir det klart at dere må samle inn opplysninger om graden av aktivitet i friminuttene før og etter at ordningen med trivselsledere ble innført på skolen.

Dere kan sette opp flere undersøkelser til hver hypotese. Du bør sette deg inn i ulike typer undersøkelser og hvilke styrker og svakheter de har, slik at du kan hjelpe elevene til å gjøre gode valg.

Planlegging

Kilder og utstyr

Hvor kan elevene få tak i kilder, hvem vet hvem dere burde bruke som kilder og hvor kan dere låne utstyr? Spør for eksempel

Organisering av arbeidet

Tenk gjennom hvordan du vil organisere elevene når de skal gjøre undersøkelsene. Skal alle gjøre alt, eller skal arbeidet fordeles?

Ulike typer undersøkelser

Hvilke undersøkelser dere velger, avhenger av hva hypotesen tar for seg og hvilke opplysninger dere trenger å samle inn. Noen undersøkelser egner seg til å telle og måle noe, andre passer bedre til å utforske noe i dybden. Intervju, spørreskjema, observasjon, forsøk og informasjonssøk er undersøkelser som ofte brukes i Nysgjerrigperprosjekter.

Intervju

Intervju er en personlig samtale mellom en intervjuer og en eller flere informanter. Et intervju kan også gjennomføres på telefon. Dette er en fleksibel metode som egner seg godt hvis dere vil utforske et tema dypere eller ikke vet så mye om temaet på forhånd.

Før intervjuet må dere lage en intervjuguide med spørsmålene dere vil stille. Dere kan gjøre et strukturert intervju der alle spørsmålene, rekkefølgen og svar kategoriene er definert på forhånd. En annen intervjuform er ustrukturert intervju. Der er kun tema eller stikkord satt, og intervjuet blir mer som en samtale. Sistnevnte kan gi fyldigere informasjon og kan egne seg til intervjuer med forskere og eksperter. Strukturerte intervjuer gjør det imidlertid enklere å bearbeide og systematisere svarene etterpå. Vil dere hente opplysninger fra mange, kan spørreundersøkelse være hensiktsmessig (se side 15 i lærerveiledningen ).

Observasjon

Observasjon er å studere noe i dets naturlige kontekst. Metoden egner seg godt når dere vil undersøke hvordan mennesker oppfører seg.

Observasjon brukes ofte som forundersøkelse. Elever som forsket på hvorfor ungdomsskoleelevene var så lite aktive i friminuttene observerte først hva de eldre elevene gjorde i friminuttet. Dermed fikk de både bekreftelse på at elevene var lite aktive og et bedre grunnlag for å lage hypoteser.

Observasjon er også nyttig ved brukertester. Elever som ville utvikle et mattespill til barn i barnehagen observerte barna mens de spilte spillene de hadde laget. Slik fikk elevene informasjon om hva som fungerte, hva som var gøy og hva som var vanskelig. Dette brukte de for å videreutvikle spillene.

I observasjonsmetoden bruker forskeren seg selv som måleinstrument for å se, høre, føle og registrere inntrykk. Før observasjonen er det lurt å forberede seg: Hva og hvem skal jeg observere? Når og hvordan skal jeg observere? Lag et avkrysningsskjema for hva dere ønsker å observere.

Skjult eller åpen observasjon

Dersom observatøren ikke gir seg til kjenne for den eller de som observeres, kalles det skjult observasjon. Det motsatte er åpen observasjon. Skjult observasjon innebærer mindre risiko for å påvirke oppførselen til de som studeres, og kan gi mer pålitelige svar enn intervju og spørreskjema. Elevene som lurte på om nordmenn hadde god nok folkeskikk benyttet seg av skjult observasjon. For hvor mange vil innrømme at de har dårlig folkeskikk? Ulempen med denne metoden er at du ikke får vite hvorfor noen gjør som de gjør, og du kan ikke kontrollere situasjonen like godt som i et eksperiment. Diskuter etiske hensyn før bruk av skjult observasjon.

Forsøk og eksperiment

Dere kan utføre eksperiment når dere vil undersøke hvordan en faktor påvirkes av en annen. Eksperiment er typisk for naturvitenskap og for hypotetiskdeduktiv metode, men brukes også i samfunnsvitenskap, for eksempel innen psykologi. I et eksperiment ønsker man å konstruere en situasjon der man kan manipulere én faktor om gangen og undersøke effekten av dette. Samtidig må dere ha kontroll på andre faktorer som også kan påvirke situasjonen, slik at dere bare tester én ting om gangen.

I et prosjekt der elevene lurte på hvorfor det ble ulikt mønster på hver side av pannekakene, ville elevene teste en hypotese om at smøret i røra har noe å si for mønsteret. De lagde tre like rører, men med ulike smørtyper, og planla eksperimentet slik: ”Vi må steke minst 3 pannekaker fra hver røre og se på forskjellen. Husk at vi må steke like lenge, ta tiden, bruke samme panne og like mye røre. Vi må sjekke hva som blir likt, og hva som blir forskjellig.” Ved å være nøyaktig med at de andre faktorene var like i hvert forsøk, kunne elevene være sikrere på at de faktisk undersøkte effekten av smøret i røra og ikke av noe annet, som temperaturen eller stekepanna. Når de så at rørene med de tre ulike smørtypene ga like mønstre, kunne elevene forkaste hypotesen.

Stemmer det at kvinner er bedre enn menn til å gjøre flere ting på en gang? undret noen 5. klassinger. De gjorde et eksperiment der 19 menn og 19 kvinner måtte gjøre en ”multitaskingtest”. På tre minutter skulle forsøkspersonene gjøre flest mulig av oppgavene de ble satt til, samtidig som elevene observerte og vurderte kvaliteten på arbeidet. En tidtaker, en fotograf og en observatør var til stede på alle forsøkene. For å utelukke ubevisst kjønnsdiskriminering, var det alltid både gutter og jenter som vurderte om forsøkspersonen bestod testen eller ei.

Forsøk med dyr eller mennesker

I alle undersøkelser må dere ta etiske hensyn når dere involverer andre levende vesener. Individet skal behandles med respekt, og dette gjelder også dyr. Tenk gjennom hvordan forsøkspersonene eller eierne av dyrene skal informeres. Det er viktig å fortelle hva opplysningene skal brukes til, men husk at forsøkspersoner kan bli påvirket av hvor mye de vet om hva dere forsker på. Det er god skikk å la svarene være anonymiserte.

Informasjonssøk og analyse

Elevene kan finne frem, utforske og sette sammen eksisterende data fra ulike kilder på en ny måte. Kildenes egenskaper vil ha mye å si for hvordan dere kan bruke opplysningene dere finner. Eksempler på slike undersøkelser er å:

Spørreundersøkelser

Tenk grundig gjennom både formål og utforming før dere går i gang med en spørreundersøkelse. Det er vanskeligere enn man først skulle tro å få gode resultater fra spørreundersøkelser.

Fordeler:

Ulemper:

Når passer spørreundersøkelser?

Slik går dere fram:

  1. Diskuter hva slags opplysninger dere trenger for å kunne si noe om hypotesene.
  2. Bestem hvem som bør svare på undersøkelsen og hvor mange dere skal spørre. Hvordan dere velger ut svarpersoner har noe å si for hvilke slutninger dere kan trekke av resultatene.
  3. Lag spørsmål ut fra hvilke opplysninger dere ønsker å innhente.
  4. Sett spørsmålene inn i et spørreskjema som er enkelt, tydelig og instruerende.
  5. Test spørreskjemaet på noen få personer først.
  6. Oppsummer resultatene fra testen for å se om dere faktisk får svar på akkurat det dere lurer på.
  7. Juster spørsmål eller skjema hvis spørsmålene ikke gir dere dataene dere trenger, og retest gjerne til dere blir fornøyd.

Utformingen av spørreskjema:

Åpne spørsmål er spørsmål uten svarkategorier. Disse gir mye og fyldig informasjon, og krever lite forarbeid. Fritekstsvar er imidlertid vanskelig å kategorisere og bearbeide statistisk. Dere kan også ofte få korte og ufullstendige svar (gjerne bare ett ord).

Lukkede spørsmål er spørsmål med svaralternativer. Faste svarkategorier gjør dataene enklere å bearbeide. Slike spørsmål må være presise og krever godt forarbeid. Gjennom testing av skjema og forundersøkelser kan dere lettere lage gode og dekkende svaralternativer. Kommentarfelt eller muligheten til å velge alternativet ”annet” kan brukes for å fange opp svar dere ikke hadde tenkt på på forhånd.

Skalaspørsmål er spørsmål der dere bruker svaralternativer plassert langs en skala, f. eks. en skala fra 1 til 5 eller ”Svært fornøyd – Litt fornøyd – Verken  eller – Litt misfornøyd – Svært misfornøyd”.

4. Hent opplysninger

Nå skal dere samle inn data som har med hypotesene å gjøre, og gjennomføre undersøkelsene dere planla i forrige trinn. Dere får nå prøve dere "ute i felt": Dere snakker med andre, utfører eksperimenter, teller, fotograferer, noterer, reiser, intervjuer, observerer, måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. Opplysningene dere samler inn skal hjelpe dere med å avgjøre om hypotesene stemmer eller ei – eller i hvor stor grad de stemmer. Dokumentér det dere gjør underveis, og rydd i opplysningene etterpå.

+ Veiledning for lærere

Ikke alle hypoteser lar seg enten bekrefte eller avkrefte, men data fra undersøkelsene vil kunne enten svekke eller styrke at hypotesen er en del av svaret på problemstillingen. For at dere skal kunne vurdere kvaliteten på dataene og undersøkelsene deres, er det viktig at elevene registrerer både opplysninger som undersøkelsene gir og hvilke forsøksbetingelser som gjelder ved undersøkelsene. Dette handler også om et viktig prinsipp i forskning, nemlig at andre skal kunne gjenta undersøkelser man har gjort, enten fordi de vil sjekke resultatene eller for å finne ut mer. Det er også like viktig å ta med data som kan tyde på at hypotesen ikke stemmer, som det motsatte. Dette gir dere et godt grunnlag når dere skal konkludere til slutt.

Hvis dere for eksempel vil utføre en smakstest på ulike drikker, er det viktig å fortelle om hvilke spørsmål dere stilte forsøkspersonene, om de fikk vite hvilke smaker de skulle kjenne igjen, om drikkene hadde samme eller ulike farger, eller om smakstesterne hadde bind for øynene. Ulike betingelser kan påvirke hvilke data dere får, og det er viktig å ha disse med når dere diskuterer resultatene.

Tren før dere skal ut i felt

Rydd i dataene

Etter at elevene har samlet inn opplysninger, er det lurt å sette disse inn i oversiktlige tabeller, skjema eller diagrammer. Husk at hver enkelt undersøkelse ble laget ut fra en hypotese dere hadde. Ved å oppsummere dataene på en oversiktlig måte er det enklere å vurdere om undersøkelsen støtter eller avkrefter hypotesen.

 

5. Dette har jeg funnet ut

Oppsummer hvilke resultater dere har kommet fram til. Resultatene fra undersøkelsene skal vurderes opp mot hypotesene.

Dere skal nå reflektere over hva dere faktisk har funnet ut. Tenk, snakk sammen og finn ut: Hvilke resultater ga undersøkelsene? Hvilke hypoteser stemmer, stemmer litt eller ikke i det hele tatt?

+ Lærerveiledning

Veien frem til en konklusjon kan sees som en todelt prosess. Først må resultatene fra hver enkelt undersøkelse vurderes opp mot hypotesen dere testet, slik at dere kan avgjøre hvilke av hypotesene deres som stemmer og hvilke dere kan avkrefte. Denne diskusjonen kan enten tas etter hver undersøkelse eller når alle undersøkelsene er gjort. Deretter må dere se på alle hypotesene samlet, og trekke en konklusjon om hva som mest sannsynlig er årsaken(e) til det dere lurte på.

Hva sier resultater fra undersøkelsene om hypotesene?

Gå gjennom én og én hypotese. Diskuter hvordan resultatene fra undersøkelsene styrker eller svekker hypotesen. Hvis en hypotese ikke stemmer, er dette et like viktig resultat som at den stemmer. Vurder også om noen hypoteser kan være viktigere enn andre for å svare på problemstillingen og om dere kunne ha gjort noe annerledes.

Må dere gjøre flere undersøkelser?

Når man diskuterer resultater, vil det ofte dukke opp behov for å gå en runde til, for eksempel ved at:

Å gjøre den ekstra undersøkelsen eller teste den nye hypotesen kan være av stor betydning for forskningsresultatene. At man bruker det man har funnet ut til å finne ut enda mer, er helt grunnleggende innen forskning. Effekten av å gå i sirkel er viktig for elevenes forståelse av vitenskapelig arbeidsmetode. Dersom det av praktiske årsaker ikke lar seg gjøre, er det likevel nyttig å notere seg mulige videre arbeid.

Selvkritikk, kildekritikk og feilkilder

Når elevene går gjennom resultatene fra undersøkelsene, må de også reflektere over måten undersøkelsene ble gjort: Hvor mye kan de stole på opplysningene de har fått fra kildene sine? Er det noen kilder som virker mer troverdige enn andre? Passet undersøkelsen til å få fram de dataene dere var på jakt etter? Kan elementer ved undersøkelsen ha påvirket hvordan kildene svarte? Kan resultatene ha blitt påvirket av noe annet? Var elevene nøyaktige nok i datainnsamlingen? Finnes det andre mulige feilkilder?

Elevene kan for eksempel presentere resultatene for andre elever som ikke var med på undersøkelsen, og som får i oppgave å være kritisk til resultatene.

Konklusjon

Konklusjonen er mer enn en resultatlogg. Her skal elevene vise hvordan de tolker resultatene samlet, for å svare på problemstillingen. Hva betyr det for problemstillingen at en hypotese er styrket eller svekket? Hva slags svar kan elevene nå gi på problemstillingen de har forsket på?

I noen tilfeller kan dere oppleve at ingen av hypotesene blir bekreftet, slik at dere ikke kan gi et svar på det dere lurte på. Dere har likevel kommet fram til et resultat: Nemlig hvilke årsaker som ikke har noe med svaret å gjøre. Det er ikke alltid det man har funnet ut, som er det viktigste, det kan være vel så viktig at elevene har avdekket nye problemstillinger og temaer det bør forskes mer på.

Diskuter til slutt konklusjonen deres. Vær selvkritiske og ikke vær redde for å påpeke feilkilder og hva som kunne vært gjort annerledes. Det styrker forskningen og viser at dere har reflektert over eventuelle svakheter ved den.

Hvilken betydning har det dere har funnet ut?

Be elevene tenke over hvilken betydning resultatene fra forskningsprosjektet deres kan ha. Slik kan du gjøre elevene bevisste på at de kan påvirke samfunnet rundt seg, enten ved å presentere ny kunnskap eller ved å peke på utfordringer som forskningen har avdekket. Det er flere eksempler på at elevers forskning har ført til konkrete endringer: Et Nysgjerrigperprosjekt om stygg skolevei banet vei for penger til veiforbedring, og forskning på lite elevaktivitet i friminuttet førte til støtte til nye aktiviteter fordi forskningen viste et behov for dem.

 

6. Fortell til andre

Resultatet fra forskningen deres kan være nyttig for andre. Derfor er det viktig at dere forteller om det dere har funnet ut.

+ Lærerveiledning

Forskning er bare nyttig hvis den formidles til andre. Vitenskap kan sees på som et stort samarbeidsprosjekt der alt forskere finner ut, må kunne leses, testes og forskes videre på av andre. Derfor er det viktig at elevene øver seg på å ikke bare fortelle andre hva de har funnet ut, men også hvordan de fant det ut. Det er mange måter å gjøre dette på, så diskuter gjerne med elevene hvem dere bør fortelle til og hvordan. Formidling er med på å gi elevene en forståelse av forskningens kollektive natur.

Lag en forskningsrapport

Forskere lager forskningsrapporter for å fortelle om prosjektene sine. Rapporten deres skal vise sammenhengen mellom problemstillingen, undersøkelsene dere har gjort og konklusjonen dere har kommet fram til. Dere kan lage rapporten på data eller skrive for hånd. Bruk gjerne bilder, tegninger, grafer og tabeller i forskningsrapporten.

En mulig måte å strukturere innholdet på, er etter trinnene i Nysgjerrigpermetoden. Det gjør det enklere å lage en ryddig og oversiktlig rapport.

Organisering av rapportskriving

Hvordan dere jobber med rapporten avhenger selvsagt av elevenes alder, skriveferdigheter og antall elever som har vært med på prosjektet. Alle elevene trenger ikke å være involvert i rapportskrivingen. Det viktigste er at elevenes arbeid kommer godt frem i rapporten. Her er noen tips til hvordan du kan organisere rapportskrivingen:

Elevene skriver hele rapporten selv. Dette egner seg godt for eldre elever, spesielt hvis de har jobbet i mindre grupper eller hatt definerte ansvarsområder. La gjerne elevene lese hverandres rapporter (eller avsnitt i en felles rapport) og peke på ting de ikke forstår og som må forklares bedre.

Læreren fungerer som ”redaktør” for rapporten mens elevene får ansvar for å skrive enkelte avsnitt (f.eks. beskrive en hypotese og hvordan den ble undersøkt). En elev eller elevgruppe kan også ha en slik redaktørrolle.

Læreren fungerer som referent og sekretær. Dersom elevene dine ikke kan skrive mye selv, kan du notere det elevene sier i samtaler og mens de jobber med prosjektet. Hvis dette inkluderes i rapporten, får man vist elevenes refleksjon uten at de trenger å formulere den skriftlig på egenhånd. Elevene kan også tegne til det læreren skriver for dem, for eksempel tegne hypoteser, undersøkelser eller resultater.

Sett sammen elevarbeider som produseres gjennom forskningsprosjektet. I løpet av et Nysgjerrigperprosjekt vil elevene produsere mye skriftlig materiale. Dette kan med fordel utgjøre en stor del av rapporten, men det er viktig å gjøre den leservennlig. Tegninger, hypoteseformuleringer, undersøkelseslogger og annet kan settes inn i rapporten for å vise hvordan elevene har arbeidet og tenkt.

Fortell til flere

Forskningsrapporten kan sendes inn til Nysgjerrigpers forskningskonkurranse, og kan også sendes til andre som kan ha interesse av forskningsprosjektet. Å formidle eget forskningsprosjekt kan gi elevene trening i muntlig og skriftlig kommunikasjon og i bruk av digitale verktøy. Her er noen forslag til hvordan dere kan fortelle om prosjektet til andre:

Delta i barnas forskningskonkurranse

Den ferdige forskningsrapporten kan dere sende inn til Nysgjerrigper og dermed delta i konkurransen om å bli Årets Nysgjerrigper. Dere leverer inn rapporten her på nysgjerrigpermetoden.no