Nysgjerrigper-konkurransen 2017: Sølv

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

Forsidebilde
Forskere: 5.trinn ved Storevarden skole (Sola, Rogaland)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Vi har bestemt oss for å forske på hvordan vi kan påvirke kroppen vår med trening. Vi har tatt utgangspunkt i intervalltrening, korte og lange intervaller. I løpet av 2 uker skal vi gjennomføre 17 knallharde treningsøkter. I starten av prosjektet måler vi hvor mange pulsslag vi synker fra maks puls i løpet av 2 minutt. De samme målingene vil vi gjøre etter 17 harde treningsøkter fordelt på 14 dager.Vil vi se et større fall i puls fra maks i løpet av 2 minutt? Er det forskjell på jenter og gutter? Vil det være ulikheter mellom de som driver med aktiv trening på fritiden, og de som holder seg mer i ro? Hvordan vil dette være med tanke på alder? Vi har også en kontrollgruppe som vil foreta de samme målingene som testgruppen, uten at de driver med den samme utholdenhetstreningen. Vi har samtidig fokus på at kroppen skal få nok næring og hvile slik at vi ikke sliter oss ut.




Veiledere
Siri Skjørvestad
Tone Bergo Moen

Deltakere
Adrian Haukelid J., Afnan Sami E., Alina P., Arne S., Ask S., Bo H., Celine Aakre R., Collin Scott V., Dina Hamre L., Dina Westergaard S., Emilia Tevik H., Erik Storm T., Erlend Andre A., Eva Helgevold V., Filip R., Fredrik Birkevold S., Hanna Rott D., Hanora Tomine Kvammen D., Heine R., Henning S., Ingrid Mentzoni J., Isa R., Jacob Netland L., Johan Kristian N., Kamile K., Katrina S., Kristian Kvalvik V., Kristine E., Kristoffer E., Lotte D., Lukas Aasgård L., Maia S., Maria Etzbieta G., Per-Magnus K., Rafaels K., Sarah Liebich K., Silje B., Tea Braut E., Tilde Christensen P., Tobias Hagen S., Tor-Kristian K., Vilde Sofie Dueland A.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

Hvorfor er det slik

 - Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?
 - Er det forskjell i effekt på elever som trener aktivt og de som ikke trener?
 - Er det forskjell på jenter og gutter?
 - Er det forskjell på alder, mellom barn og voksne?
 - Er det forskjell på trent/utrent voksen?
 - Våre hypoteser.

Legg en plan

 - Hvordan skal vi finne ut av det?

Ut å hente opplysninger

 - Vi trener.
 - Pulsmåling 1.
 - Pulsmåling kontrollgruppe
 - Vi sykler til idrettsbanen for å løpe intervall.
 - Lang intervall 4 x 4
 - Kort intervall - motbakkeløp
 - Felles lunsj og sunt kosthold
 - Treningslogg.
 - Vi intervjuer eksperter - del 1. Leif Inge Tjelta ved UiS
 - Vi intervjuer eksperter - del 2. Alexander Moen, maratonutøver.
 - Vi intervjuer eksperter - del 3. Lege Even Braut.
 - Vi studerer faglitteratur om utholdenhetstrening.
 - Pulsmåling 2.
 - Dokumentasjon av forskningen vår.

Dette har jeg funnet ut

 - Dette har vi gjort: Oppsummering
 - Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?
 - Er det forskjell på elever som trener aktivt og de som ikke trener?
 - Er det forskjell på jenter og gutter?
 - Er det forskjell på alder? Barn/voksne?
 - Er det forskjell på trent/utrent voksen?
 - Kontrollgruppen og testgruppen
 - Konklusjon.
 - Visuell framstilling ved diagrammer

Fortell til andre

 - Hjemmesiden til Storevarden skole.
 - Digge nyheter - 5.trinn på Storevarden har egen nettavis.
 - Vi sender resultatene av forskningen vår til UiS, avdeling idrettsfag.
 - Youtube og sosiale medier.
 - Familie, venner og bekjente.

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

Det er mange som gjør det hver dag. Noen gjør det mye mens andre gjør det lite. På Storevarden skole har vi det på timeplanen, både små og store. Vi snakker om fysisk aktivitet og trening.

De voksne, både foreldre og lærere, snakker om hvor viktig det er å være fysisk aktiv. Vi hører at det snakkes om kondis, eller kondisjon. Mange voksne mener at barna ikke er nok aktive. Da de var små var de mye mer ute og lekte enn dagens barn, sier de.

I naturfag begynte vi å jobbe med KROPPEN som tema. Vi lærer om hjertet, blodomløpet, lungene og pulsen. I denne naturfagstimen ble det en ivrig diskusjon om hvor aktive dagens barn er i forhold til før. Vi mener at barn ikke bare sitter inne med Ipad, pc eller nettbaserte spill. Vi elsker å være fysisk aktive og vi trives med å være ute. I friminuttene har vi mange trivselslederaktiviteter og noe av det kjekkeste er leken "Politi og tyv". Vi løper mye!

I løpet av dette skoleåret har vi på 5.trinn hatt flere prosjektuker. Nå skal vi ha et nytt prosjekt. Vi bestemmer oss derfor at det skal være noe med fysisk aktivitet ute. Vi er kjent med Nysgjerrigpers arbeidsmetode og det blir naturlig at prosjektuka og Nysgerrigper forskning slås sammen. Vi vil forske på oss selv. Vi kaller prosjektet vårt for Puls 07.

5.trinn ønsker å finne ut om det går ann å forbedre kondisjonen ved å trene hardt i to uker, eller om det må lengre tid til.  Problemstillingen vår blir dermed: Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

 

Vi kommer til å bli sykt slitne. Men er det farlig å bli sliten? Vi mener NEI! Dette kommer til å bli spennende og alle er enige om at det er gøy å forske på seg selv!

 

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

De fleste av oss femte klassinger tror at man kan forbedre kondisjonen mye ved å trene hardt i to uker. Vi tror at så ofte og hard trening faktisk vil utgjøre en stor effekt på kondisjonen.

Så mange som 29 av 42 tror faktisk at to ukers hard trening vil ha stor effekt på kondisjonen.

Det er flere grunner til at så mange av oss tror at to ukers hard trening vil ha stor effekt på kondisjonen:

  • Vi kommer til å bli kjempespreke når vi trener så mye.
  • Det er mye trening og det blir hard trening.
  • Når vi trener hardt i to uker får vi mye bedre kondisjon fordi hjertet må pumpe mye blod, du blir sliten og musklene vokser og blir sterkere.
  • Vi får bedre kondisjon fordi vi er veldig aktive i to uker.
  • Vi tror at vi blir raskere hver gang.
  • Ved trening kan man endre kondisjonen raskt, kroppen venner seg til det og du blir bedre og bedre.

 

Det er 13 stk som er usikre på om to ukers hard trening vil ha stor effekt på kondisjonen:

  • Kanskje litt effekt. Men to uker er for kort tid, man må sikkert trene mer.
  • De som til vanlig ikke trener så mye vil kanskje få bedre kondisjon.  ​​​​​​

Vi har satt oss inn i generell treningslære for utholdenhet, og sett noen videoer for å forstå hva som skal til for å forbedre kondisjonen. Blandt annet har vi intervjuet Leif Inge Tjelta, Alexander Moen og Even Braut.

Vi har også sett på videoer fra blant annet Ulik Wisløff, professor ved NTNU, hvor han forklarer om intervallmetoden 4 x 4, og effekten av trening på kroppen vår. Ut i fra dette ser vi at det anbefales å bruke intervallterning for å forbdre kondisjonen. Vi er derimot nysgjerrige på om det er mulig å få effekt med å gjøre denne treningen over et avgrenset tidsrom med høy intensitet.

 

Er det forskjell i effekt på elever som trener aktivt og de som ikke trener?

På 5.trinn er det 42 elever. 31 av oss trener aktivt og 11 av oss trener ikke aktivt. Vi definerer å trene aktivt med at du går på en idrettsaktivitet i fritiden. 

Av de 31 elevene som trener aktivt er følgende idretter representert:

  • Fotball: 22 stk
  • Håndball: 5 stk.
  • Turn 4 stk.
  • Svømming: 2 stk.
  • Friidrett: 2 stk.
  • Trampett: 2 stk.
  • Dans: 2 stk.
  • Ridning: 1 stk.
  • Ishockey: 1 stk.

Noen av oss går på to idretter.

Så mange som 23 stk. tror at de som trener aktivt får en større effekt i kondisjonen etter to ukers hard trening, enn de som ikke er så aktive. Det er flere grunner til at så mange tror dette:

  • De som er trent holder ut lenger og de som ikke er trent peser og puster og må ta pauser eller stoppe opp fortere.
  • De som ikke trener blir veldig slitne når de skal trene.
  • De som trener har bedre kondisjon og vil bare forbedre kondisjonen enda mer.

Det er 6 stk. som tror at treningen vil ha best effekt på de som ikke trener aktivt:

  • Dersom man trener lite eller ikke så ofte vil man få mye bedre kondisjon etter to ukers hard trening enn de som alikevel trener mye.
  • Hvis man trener lite vil man lettere se en effekt på treningen etter disse to ukene med alle treningsøktene.

Det er 13 stk. som er usikre på om treningen har ulik effekt på de som driver med aktiv trening på fritiden og de som holder seg mer i ro:

  • Det kommer ann på hvor hardt du går inn for treningen.

Er det forskjell på jenter og gutter?

Så mange som 33 stk. mener at det er forskjell på jenter og gutter. Av disse mener 10 stk at jentene får mest effekt ut av treningsøktene som vi skal gjennomføre og 23 stk. mener at guttene får mest effekt.

Guttene får mest effekt av treningen:

  • Guttene prøver hardere og har mer utholdenhet.
  • Guttene har mer konkurranseinnstinkt.

Jentene får mest ut av treningen:

  • Gutter trener ofte mer enn jenter, men nettopp derfor vil jentene få best effekt av disse to ukene med hard trening.

 

9 stk. tror at det ikke er noen forskjell på jenter og gutter. De mener:

  • Det kommer ann på innsatsen når du trener.
  • Det er personavhengig.

 

Er det forskjell på alder, mellom barn og voksne?

De aller fleste av oss, så mange som 36 stk., mener at det er stor forskjell på alder. Treningen vil ha svært ulik effekt på barn og voksen. 11 stk tror at treningen får best effekt på de voksne og 25 stk. tror at barna vil få best utbytte av treningsøktene. De viktigste årsakene til at de voksne vil forbedre kondisjonen er:

  • De voksne er bedre trent fordi de har trent mer enn barn.
  • Voksne holder lengre ut enn barn.

De viktigste årsakene til at barna vil forbedre kondisjonen er:

  • Barna er yngre og når du er ung tar det lang tid før du blir sliten.

Er det forskjell på trent/utrent voksen?

Flertallet av oss, 32 stk., mener at en trent voksen får bedre effekt av treningen som vi skal gjennomføre enn en utrent voksen.

Begrunnelse:

  •  Selvfølgelig får den trente best effekt. En utrent voksen klarer sikkert ikke å gjennomføre treningen like godt.
  •  En som trener er sterk og vil bare bli sterkere.

10 stk. mener at den utrente voksne får best effekt.

  • Det blir større forskjell på utrente voksne enn trente fordi at når du er godt trent er du vant med hard jobb. Pulsen vil ikke forandre seg så mye på en som er trent.

Våre hypoteser.

Etter en lang diskusjon på trinnet har vi bestemt oss for følgende hypoteser:

1. To ukers hard trening vil ha positiv effekt på kondisjonen fordi hjertet må pumpe mye blod, musklene vokser og blir sterkere.

2. De som trener aktivt vil få større effekt av to uker med hard trening fordi de holder lenger ut og trenger ikke ta så mange pauser. De vil bare forbedre kondisjonen enda mer.

3. Guttene kommer til å få best effekt av treningene, fordi de prøver hardere og har bedre utholdenhet. De har også et større konkurranseinstinkt enn jentene.

4. Elevene vil ha best effekt av treningen fordi det tar lengre tid for barn å bli sliten enn for voksne.

5. En trent voksen vil ha bedre effekt av treningen enn en utrent voksen fordi en utrent voksen vil sikkert ikke klare å gjennomføre treningene like godt. En som trener er sterk og vil bare bli sterkere.

 

Trinn 3 - Legg en plan

Hvordan skal vi finne ut av det?

Vi må trene!

Vi vil forske på oss selv. Alle må være med å trene for at vi skal finne ut av problemstillingen vår og om hypotesene våre stemmer. Dette kommer til å bli som en treningsleir. Det blir slitsomt, men også veldig gøy og sosialt! Vi tror at vi kommer til å bli kjempespreke! Det er nok også viktig at vi motiverer og støtter hverandre undervegs!

Mange av oss femteklassinger er aktive innen forskjellig idrett. Noen går på for eksempel på fotballtrening, håndballtrening og turn. VI er nysgjerrige på om forskningen vår vil vise forskjell på elever som trener aktivt og de som ikke trener. Er det forskjell på jenter og gutter? Skal lærerne være med på forskningen? Vi har to lærere: Siri som er en ung dame. Hun er gymlæreren vår og trener mye. Tone er en eldre dame som ikke trener så mye.

 

Etter en lang diskusjon på trinnet bestemte vi oss for å  avgrense forskningen vår til å gjelde:

  • Er det forskjell på elever som trener aktivt og de som ikke trener?
  • Er det forskjell på jenter og gutter?
  • Er det forskjell på alder? Mellom barn og voksne, og mellom de voksne?
  • Er det forskjell på en voksen som trener mye og en som trener lite?

 

Slik vil vi forske:

  1. Vi har tenkt å bruke to uker til trening, slik avgrenser vi tidsperioden vår.
  2. Både elever og lærere må trene sammen med identiske aktiviteter.
  3. Vi må trene hardt. Derfor vil vi ha to treningsøkter hver dag.Vi vil ha fri i helgene.
  4. Vi planlegger en økt med kort intervall i motbakke og en økt med langt intervall. Da skal vi sykle til idrettsbanen ved ungdomsskolen og løpe intervall 4x4, hvor vi løper i 4 minutt og har to minutter pauser. Dette gjentar vi 4 ganger.
  5. I begynnelsen av forskningen vår vil vi måle maxpulsen vår. Etter to min vil vi måle pulsen igjen for å se hvor mange slag pulsen faller.
  6. Etter to uker med trening vil vi foreta samme måling av puls som ved oppstarten av prosjektet. Dersom pulsen faller med et større antall pulsslag enn ved første måling, vil vi anta at effekten av to ukers hard trening har forbedret kondisjonen.
  7. Alle skal skrive treningslogg hver dag. Vi skriver om hvordan puls, pust og kroppen kjennes før og etter hver aktivitet.
  8. I forskningsperioden vil vi ha felles lunsj med sunn mat. Det er spesielt viktig å spise riktig når vi trener hardt. Vi spør foreldre om de kan bidra med brødmat, pålegg, frukt og grønnsaker.
  9. Vi skal ha en kontrollgruppe i samme aldersgruppe. De skal gjøre samme pulsmålinger som oss, men de skal ikke være med på treningene.
  10. Vi vil selvfølgelig også ta kontakt med eksperter på idrettslinja på UIS.
  11. En lege må vi snakke med.
  12. Sønnen til læreren vår Tone, Alexander Moen løper maraton - hvordan trener han?
  13. For å notere alt trenger vi å lage registreringsskjema. Vi må også dokumentere det vi gjør underveis ved å ta notater, ta bilder og filme.
  14. Vi trenger motivasjon for å holde humøret og gleden oppe. Vi bruker musikk og felles "kamp-rop" før og etter alle aktivitetene. Vi motiverer hverandre underveis i treningsøktene.

 

 

  1.  

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Vi trener.

Vi har laget en treningsplan med oversikt over treningsøktene våre for de to ukene forskningen skal pågå. Vi har også lagt inn god tid til å spise en skikkelig lunsj. Vi foretar målinger både på oss på 5.trinn i start og slutt av perioden, samt kontrollgruppe på 6.trinn.

Onsdag til fredag i storefri lager vi felles lunsj for trinnet på mat & helse rommet. Vi spør foreldrene våre om vi kan ta med en matvare til lunsjbordet. Det kan være pålegg, brød/knekkebrød, frukt/grønt, kokt egg eller lignende. Vi ønsker å gjøre dette måltidet til en positiv opplevelse midt opp i all treningen vår, hvor vi både har fokus på sosialt samvær og samtidig lærer om viktigheten av et sunt kosthold og gode energikilder.

Kanskje vi vil merke at vi får bedre kondisjon etter disse to ukene.

Da er det bare å sette i gang!

 

 

 

 

 

 

 

 

Pulsmåling 1.

Oppstart av prosjektet vårt - måling

Før vi starter to ukers hard trening for å se hvilken effekt det vil få for oss, må vi måle max puls og puls etter 120 sek. Pulsen er en god indikator på hvordan treningen virker på kroppen.

Slik gjorde vi det: Vi bestemte oss for at alle tar med eller låner seg en pulsmåler. Vi løper alt vi kan opp en 300 meters lang bakke flere ganger. Det er viktig at vi sjekker pulser på toppen hver gang, og ser at den stiger mer for hver gang. Når vi føler at vi omtrent ikke kunne klart en meter til, regner vi med at vi har presset oss opp i maxpuls. Vi registrerer da pulsen umiddelbart, og så står vi helt i ro og puster ut i 120 sekund. Da ser vi igjen på pulsmåleren, og registrerer hvor mye pulsen har sunket. Denne differansen mellom maxpuls og 120sek etter maxpuls må vi regne ut. For det er nettopp dette tallet som vil gi oss svar på om vi har forbedret kondisjonen vår. Vi håper at ved måling på prosjektets slutt at vi får en enda større differanse, det betyr at pulsen har sunket raskere, og at vi har kommet i bedre form.

 

 

Pulsmåling kontrollgruppe

Vi har fått lov til å måle makspuls og puls etter 120 sekund på 13 elever i 6. klasse. Dette er vår kontrollgruppe. De skal ta samme testen som oss både før og etter prosjektet, men de skal ikke gjennomføre samme treningene som oss. De er 8 gutter og 5 jenter, noen trener aktivt på fritiden og noen gjør ikke. Elevene får låne våre pulsmålere dersom de ikke har sin egen. Vi registrerer pulsen inn i et eget skjema som heter "kontrollgruppe". Grunnen til at vi ønsker å ha med en kontrollgruppe, er at vi kan sammenligne våre resultater med kontrollgruppen. Slik vil resultatet vårt bli mest mulig troverdig.

 

 

 

 

Vi sykler til idrettsbanen for å løpe intervall.

Det er ca 2 km å sykle til idrettsbanen, som vil si at det er en ca 10 minutters sykkeltur. Første dagen fant vi fort ut at syklene må være i orden med luft i dekk, kjeder som ikke detter av og at sykkelen er stilt inn i passe høyde til den som sykler. På grunn av forskjellige utfordringer underveis tok sykkelturen 30 min. Dette var ikke helt som planlagt. Dette må vi få bedre til!

I slutten av den første uka hadde alle fått fikset syklene sine. Nå tok sykkelturen 10-12 min. for hele gruppen å komme seg til idrettsbanen. Og nå føltes det også som en oppvarming til treningen. Vi merker fremgang! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lang intervall 4 x 4

Trening med høy intensitet er effektivt for å øke kondisjonen. Det viser seg at den beste måten å trene på for å forbedre kondisjonen er å la 20 prosent av treningen være med høy intensitet og 80 prosent av treningen bør være med å holde middels til lav intensitet.

Vi har derfor bestemt at vi skal gjennomføre en lang intervalltrening 4 x 4 med middels/lav intensitet og en kort intervalltrening med høy intensitet i motbakke. Dette gjør vi hver dag i forskningsperioden som er på to uker.

Intervalltrening på idrettsbanen. En treningsøkt her er at vi skal løpe 4 x 4, dvs. at vi skal holde ut å løpe i 4 minutter, gå i 2 minutter og gjenta dette fire ganger.

Vi fikk flere gode tips fra lærerne våre:

  • Drikk før du trener.
  • Knytt skoene før du trener.
  • Ikke løp for fort, du skal holde ut.
  • Det er lurt å løpe sammen med noen som har samme tempo som deg selv.
  • Ikke snakke når du løper.
  • På slutten av de fire minuttene skal du være så andpusten at du ikkje klarer å snakke i lange setninger.

 

1.UKE

Intervalltreningen på idrettsbanen er ikke konkurranse om hvem som løper fortest. Det er heller en konkurranse med deg selv og hvor utholdenhet er et viktig nøkkelord. Den første fella mange av oss gikk i var nok at vi løp for fort. 

Alt for mange av oss pratet mens vi løp. Det gir oss for liten treningseffekt, spesielt med tanke på at vi kun har to uker på forskningen vår. 

Vi ble nødt for å stille oss selv spørsmålet: "Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?"  Alle bestemte seg for at de ikke skulle snakke så mye. For å få best mulig effekt av treningen bør vi stå på slik at vi begynner å bli så andpusten at vi ikke klarer å snakke. Vi ble også enige om at dersom du vil oppmuntre noen som kanskje begynner å bli litt slitne, kan du f.eks. vise en tommel opp til han/hun.

Hver morgen starter med at "prosjektsangen" vår spilles høyt i klasserommet. Det er en kjempemotivasjon å høre sangen. Sangen virker sånn at alle vet hva som skal skje. Vi vet at det kommer litt informasjon om dagen og deretter må vi hente syklene våre og gjøre oss klar! Sykkelturen er oppvarming. Vi gjennomfører en treningsøkt med intervalltrening hver dag på idrettsbanen. Vi bruker de to første skoletimene på treningen vår, inkludert sykkelturen tur/retur. 

De tre første dagene går ganske greit. Vi oppsummerer treningsøkten hver dag, motiverer hverandre før, under og etter trening. Det er kult med kamprop/heiarop. Vi merker at det både motiverer og skaper et samhold i gruppa. 

På torsdagen i denne uka, som er fjerde dagen med intervall, er det flere som har begynt å få vondt i foten eller andre steder i kroppen. De begynner å bli litt slitne. Heldigvis er dette prosjektet så kjekt at vi prøver å gi alt vi klarer alikevel.

På fredagen er enda flere slitne. Vi merker det på nesten hele gruppa. Alle er enige i at det skal bli godt med helg og å få hvile i to dager.

2.UKE

Ut å trene, uansett vær!

I den første uka var det frost og sol. Fint, men litt kaldt.

Denne uka ser det ut til at det skal regne og det har blitt flere grader mildere. Skal vi trene i regnvær, sølepytter og sorpevått på idrettsbanen? Siri sier at regnvær er det beste løpeværet. Kanskje hun har rett? Vi gjennomfører alle de planlagte treningene, til tross for store pytter og gjørmete baneunderlag. Vi merker at det er tyngre å løpe i sorpe. Mange kjenner at vi er støle i beina, og at kroppen fortsatt er sliten etter første uke. Men vi opplever også at det er lettere å holde ut i 4 minutt. Vi holder mer fokus på løpingen, vi blir stolte av oss selv når vi merker at vi også løper flere runder, og at tiden vi trener ikke virker fullt så lang og dryg. Noen elever sier at dette er den beste måten å starte skoledagen på. Og så er det så deilig etterpå, når vi kommer tilbake til skolen og får skifte til tørt tøy og spist litt mat.

 

               

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kort intervall - motbakkeløp

Motbakkeløp - vi presser oss selv maksimalt.

Uke 1 og 2

Dagens andre treningsøkt er motbakkeløp. Da løper vi alt vi har opp en bratt bakke. Dette varer ikke så lenge, vi er på toppen i løpet av 10 - 20 sekund.Vi løper motbakken 5 ganger hver trening. Men vil pulsen stige mye raskere, fordi vi løper alt vi kan? Dette var en aktivitet som alle syntes var kjempegøy fra første stund. Vi valgte å løpe i små grupper på to og tre, slik at vi fikk konkurrert og presset hverandre. Lærere og elever løp om kapp, gutter og jenter løp om kapp, utrente og trente løp om kapp. På vei ned fra bakken motiverer vi dem som er på vei opp ved å rope oppmuntrende ting som "kom igjen" "kjempebra" "gi alt". 

For at aktiviteten skulle være like kjekk hver gang, valgte vi å løpe i forskjellige bakker. En av bakkene var en bratt bakke i ulendt terreng inne i skogen. En annen var en lang og bratt bakke på grus/tursti. En tredje bakke var den samme som vi testet maxpuls i. Den er av asfalt og ganske lang.

Vi merker ofte at vi er stive og slitne etter dagens første intervalltrening. Likevel er det utrolig deilig å kjenne at når vi først kommer i gang så klarer vi likevel å gjennomføre. Ekstra kjekt er det at alle heier oss fram når vi løper. På denne intervalltreningen er det aldri noen som har pratet mens de løp. Det er heller ingen som har gitt opp.

                                                                                                                                     

Felles lunsj og sunt kosthold

Vi kjenner på kroppen at vi trenger mye mat når vi er aktive!

For at vi skal være sikre på at alle får i seg nok og riktig næring i disse to ukene, avtaler vi at vi vil lage felles lunsj på mat og helse rommet i spisetiden og storefri. Vi spør foreldrene våre om vi kan ta med matvarer til lunsjbordet, og de stiller opp. Vi har med oss brød, rundstykker og knekkebrød, salat og grønnsaker, ulike frukter, havregryn, melk, juice, alle typer pålegg fra skinke og ost til makrell og leverpostei. Vi deler på hvem som ordner til lunsjen, og sitter samlet ved et langbord for at måltidet skal være sosialt og hyggelig. Alle kjenner at de klarer å spise dobbelt så mye som de gjør en vanlig skoledag. 

I tillegg lærer vi om karbohydrater, proteiner og fett, og hvorfor kroppen vår trenger alle disse energikildene. Felles lunsj midt på dagen har vært et høydepunkt for hele trinnet, der vi slapper av, spiser og koser oss.

 

   

 

Caption
Caption

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Treningslogg.

Alle som er med i prosjektet skriver treningslogg hver dag. Der skriver vi inn opplysninger om hvordan kroppen vår er før og etter hver trening. Vi noter ned hvordan pulsen kjennes, hvordan pusten vår er, og andre ting som skjer i kroppen vår. Stølhet, tretthet, motivasjon og hvordan vi tenker før og etter trening er også viktig at vi noterer ned. I tillegg skriver vi om andre ting som kan påvirke treningen vår, som for eksempel om vi har vært syke, har vondt i en fot, har glemt å spise frokost, eller har glemt vannflasken hjemme. Dette er vår egen individuelle dokumentasjon på hva vi gjør hver dag i prosjektet. Lærerne våre skriver også logg, i tillegg til at de kommenterer elevenes logger hver dag. Slik får vi tilbakemelding på innsatsen vår, og ekstra motivasjon og støtte dersom vi trenger det. Her er et eksempel på en av våre 352 logger fra forskningsperioden:

Før motbakkeløp, tirsdag uke 7

Hele kroppen var tung. Jeg trodde at jeg ikke greide bakkeløpet men, jeg greide det. Pulsen gikk fort og pusten gikk normalt.

Etter motbakkeløp, tirsdag uke 7

Jeg var ganske sliten. Kroppen jobbet med å få nok oksygen inn i lungene. Pulsen gikk fort. Plutselig holdt jeg på å falle. Når jeg var ferdig prøvde jeg å motivere de som enda ikke var ferdige men, på sin siste runde.

Før intervall4x4, tirsdag uke 7

Jeg var ganske klar for 4:2 intervallen. Jeg fikk veldig god søvn. Pulsen gikk normalt og og pusten gikk normalt. Siri sa at jeg ikke fikk lov til å gønne på. Så jeg tok følge med hun og Erlend.

Etter intervall 4x4, tirsdag uke 7

Pulsen gikk trippelt så fort som den pleier å være. Hjertet prøvde å få blod rundt i en fei.  Pusten jobbet enda hardere enn hjertet. Det var litt tungt men, som jeg sier kunne jeg jogget enda fortere.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi intervjuer eksperter - del 1. Leif Inge Tjelta ved UiS

Vi tar kontakt med en ekspert på Institutt for Idrett og spesialpedagogikk ved UiS.

Vi har lyst til å få noen svar fra en ekspert på området trening og utholdenhet. Vi finner ut at vi ønsker å intervjue dosent Leif Inge Tjelta som arbeider på Institutt for grunnskolelærerutdanning, Idrett og spesialpedagogikk. På nettsidene til UiS står det "Forskningen min spenner fra analyser av trening og fysisk kapasitet hos eliteutøvere til intervensjonsstudier rettet mot folkehelse og kartlegging av fysisk form". Vi tror derfor at han kan gi oss noen svar på det vi lurer på om trening og utholdenhet, og om hvilken effekt vår intensive treningsperiode vil påvirke kroppen vår. Vi sender en e-post til Leif Inge Tjelta. Han svarer raskt, og er veldig positiv til vår forskning. Her er svaret vi fikk av ham.

Hei!

Dette var et særdeles spennende og interessant prosjekt.

Selvsagt stiller jeg opp om jeg kan bidra med noe.

Tirsdag eller onsdag i uke 10 er dager det passer godt for meg for en prat. Har dere mulighet for å komme til UiS en av disse dager ?

Mvh

Leif Inge Tjelta

Dosent/Dr. philos

Det humanistiske fakultet / Faculty of Arts and Education

Institutt for grunnskolelærerutdanning,  idrett og spesialpedagogikk / Department of Education and Sports Science

 

Vi blir selvsagt kjempeglade, og avtaler et intervju med ham på UiS. I en av forskningstimene våre blir vi enige om spørsmålene vi ønsker å stille. Vi blir også enige om at tre av elevene skal representere 5.trinn. Her er intervjuet vårt:

Filip, Bo, Siri, Dina og Tone fra Storevarden skole sitter i kantina på UiS og drikker kakao og kaffe. Vi har avtalt møte med Leif Inge Tjelta, professor og dosent i treningslære ved universitetet i Stavanger Han komme smilende mot oss. Han starter med å skryte og si at vi har et spennende prosjekt og lurer på hva vi har funnet ut hittil. Vi forteller litt om hva vi har drevet med og hvordan vi har testet.

Tjelta gir uttrykk for at han regner med at deltakerne har hatt stor fremgang. Som vi ser av resultatet, er det de elevene som ikke driver med aktiviteter på fritiden som har hatt størst fremgang. Mange elever trener også på fritiden, men disse har ikke hatt like stor fremgang.

Vi spør så Tjelta om det er mulig å forbedre kondisjonen i løpet av 2 uker? Han svarer ganske raskt “ja”. Vi lurer også på om er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder kondisjon. “Ja i snittet har gutter litt bedre kondisjon enn jenter. Men det er mer forskjell etter puberteten fordi da får jenter litt mer fett på kroppen enn gutter, de får bryst og mer kvinnelige former. Gutter derimot får mer testosteron enn jenter og mer muskler etter puberteten.”

Vi er nysgjerrige på om eldre mennesker kan få like god kondisjon som unge. Det første han svarer er: “En 50 åring som trener aktivt kan være i like god form som en 20 åring som ikke trener. Altså, en utrent, som beveger seg over til å trene har like god effekt som en 20 åring.”

Over til et annet spørsmål: “Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi trener?” “Jo, når man trener får kroppen mer blod. Hjertet blir da sterkere, og kan dermed pumpe mer blod rundt i kroppen. Du får også bedre oksygenopptak. Harde intervaller gir et ekstra trykk på hjertet, slik at hjertet blir sterkere.”

“Dersom du skulle lage et treningsopplegg for å forbedre kondisjonen til en gruppe elever på 5 trinn, hvordan ville det sett ut?” Tjelta svarer at han ville anbefalt hard trening som for eksempel intervalltrening i 2 dager, og så litt roligere trening i to dager, gjerne en lagsport eller en annen individuell fritidsaktivitet.

“Vi har hørt at det er lurt å løpe intervaller for å forbedre kondisjonen. Hvorfor anbefales dette?” “Det anbefales fordi da blir hjertet sterkere.”, svarer Tjelta.

Vi spør og graver videre om hvilke intervalltreninger han syns er best og hvorfor. “Det er nesten det samme hva du gjør, bare at du har høy puls. Det er viktig å trene ca 16-20 minutter med høy puls, og du er nødt til å ha pauser innimellom. Variasjon er ofte det beste, da blir man ikke så fort lei. Noen tror at de må kjenne blodsmak for at treningen skal være effektiv! Det er ikke sant! Du bryter kroppen ned når du trener, så bygger du opp når du hviler.”

Vi på 5.trinn er veldig opptatt av hvordan vi skal fortsette å trene for å forbedre utholdenheten vår. Tjelta anbefaler oss å fortsette intervalltreningene slik vi har gjort to ganger i uken, og i tillegg hatt to treninger i uken som ikke var så harde.

Selvfølgelig er vi svært interesserte i å få vite hva Tjelta mener er den beste effekten på kroppen vår av utholdenhetstrening og hvorfor. Han svarer ganske raskt at hvis vi fortsetter med denne treningen, vil det redusere sjansene våre for å få livsstilssykdommer, som for eksempel overvekt, diabetes og hjerte- karsykdommer. “ Det er mye større sjanse for å bli syk når man ikke trener enn når man trener.”

Avslutningsvis har vi et viktig spørsmål til professoren i treningslære, nemlig hvordan vi kan få foreldre, besteforeldre, venner og andre som ikke trener, til å bli mer aktive i dagliglivet. Her svarer Tjelta at det er veldig viktig å fortelle til andre viktigheten av trening. “Alt hjelper, du trenger ikke nødvendigvis løpe eller være veldig aktiv, men du må opp av sofaen og gjøre litt mer enn det du gjør i dag!”.

Som en ekstra bonus får vi lov til å være med på noe ganske spesielt. Leif Inge Tjelta viser oss veien til testlaboratoriet hans. Der tester han ulike toppidrettsutøvere, og gir dem hjelp og veiledning til hvordan de skal trene videre for å forbedre kondisjonen sin. I dag får Filip anledning til å være forsøkskanin i “det aller helligste”. Han skal nemlig få teste max o2 opptak på ordentlige måten. Det første Tjelta gjør, er å veie og måle FIlip. Tjelta tar en oksygenmaske rundt munnen slik at det blir helt tett. Filip kan kun puste inn og ut et rør i masken. I tillegg får han på seg en pulsmåler. Han må opp på tredemølla og gå rolig i starten.  Etterhvert begynner tredemølla å gå fortere, og Filip var nødt til å begynne å jogge. Tjelta tar en slange inni hullet i oksygenmasken og måler oksygenopptaket til FIlip. På datamaskinen kan vi følge med på grafen og tallene som viser oss hvor mye oksygen FIlip bruker på de ulike hastighetene. 

Tjelta forteller at man er nødt til å ha 35 i o2 opptak for å bli røykdykker, og 40 for å være brannmann. Filip ligger langt over dette. Han kommer opp til 68ml/kg/min før han må gi seg. Dette er veldig bra o2 opptak til å være 10 år. Filip er veldig stolt, og vi andre som står og ser på er imponert både over FIlip og over at dette utstyret kan måle så presist. Tjelta viser oss også at laben måler om det er fett eller karbohydrater som forbrennes. Jo raskere FIlip løper, jo mer karbohydrater forbrenner han. På lav hastighet er det ca 50/50 av fett og karbohydrater som gir energi til kroppen.

Vi er veldig takknemlige for å ha fått lov til å være med på et slikt forsøk, og i tillegg fått lov til å intervjue en virkelig ekspert. Dette ga oss enda mer infomasjon om hva som skjer i kroppen når vi løper.

 

Vi intervjuer eksperter - del 2. Alexander Moen, maratonutøver.

Alexander bor i Bergen og vi har derfor intervjuet han på Skype. Han har løpt flere maraton løp forskjellige steder i verden. Hvordan trener han? Og hva mener han om prosjektet vårt?

Tomine og Tobias ringer opp Alexander. Det første han sier om forskningen vår er:

“Jeg synes det høres tungt ut og spennende!“ “Jeg tror absolutt at det er mulig å forbedre kondisjonen i løpet av 2 uker, men det vil kanskje ikke vare så lenge.”

Vi spør han om hvorfor han driver med å løpe maraton. Hvorfor vil han løpe 4,2 mil? Vi lurer på om han synes det er langt. Alexander svarer oss at han synes det er kjekt og at det er koselig å løpe med faren sin som også er med på dette.

“Det er klart at jeg blir sliten. Det skjer når jeg har sprunget ca. 30 kilometer i løpet av et maraton. Jeg blir sliten fordi at alt mat/energi som inneholder karbohydrater blir brent opp, slik at jeg nesten gir opp. Jeg merker at musklene mine blir slitne, men da tenker jeg bare at det er bittelitt igjen. Hvis du skal trene til et maraton må du bruke mer enn ett år, for hvis du bruker kun en måned kan du skade deg.”

Det neste vi lurer på er hvordan han klarer å holde motivasjonen oppe?

“For å holde motivasjonen oppe under et så langt løp tenker jeg: høyre fot, skal jeg gi opp? Venstre fot, jeg klarer mer. En annen måte for å holde ut på når jeg er sliten, er hoderegning! Jeg multipliserer tall så langt jeg klarer. Plutselig har jeg løpt 4 kilometer! Jeg vet at det er mange som bruker denne metoden.”

Vi spør Alexander om han har noen tips til oss om hva vi kan gjøre for å fortsette å forbedre utholdenheten vår? “For å forbedre utholdenheten må du trene både lange og korte intervaller.” “Dere kan fortsette med intervalltrening slik dere har gjort to ganger i uka. I tillegg ville nok jeg trent to ganger i uka med noe som er mindre intensivt. Dere bør også ha trening med en lengre distanse.”

Vi har i løpet av forskningsperioden vår lært at det er veldig viktig å få nok energi når vi trener. Det er kjempeviktig at kroppen får nok påfyll. Vårt neste spørsmål til Alexander er: “Hva pleier du å spise før og etter trening? Hvorfor?”

“Jeg pleier å spise havregryn før trening fordi det er masse karbohydrater i havregryn og man trenger mye karbohydrater for å holde ut lenge. Maratonløpere spiser ofte bananer etter et løp fordi det er raske karbohydrater i banan. Det betyr at kroppen klarer å ta opp karbohydratene raskt, og bruke de i prosessen med å transportere oksygen ut til kroppen. Da klarer kroppen å holde ut lenger. Når man løper lenge, bruker kroppen opp de lagrene av karbohydrater som finnes, derfor er det veldig viktig å fylle på underveis med sportsdrikke eller lignende. Karbohydrater er som bensin for kroppen! Mange maratonløpere spiser pasta før de skal løpe et maraton fordi det er veldig masse karbohydrater i pasta, slik fyller de opp lagrene i kroppen før et løp. Det finnes tilogmed mange maraton utøvere som går på “pasta party” kvelden før de skal konkurrere. Faren min og jeg pleier å gå på “pasta party”!”

Vi spør videre: “Vi har hørt at noen slikker salt før et maraton? Er det sant? Hvorfor gjør de det?

“Jeg har aldri sett noen som slikker salt før et løp, men det er kanskje smart fordi jo mer salt du får i deg jo mindre svetter du, og da trenger du å drikke litt mindre vann mens du løper. Men det er helt garantert noen som slikker salt før et løp! En vet aldri hvilke raringer som finnes i verden for å finne ut forskjellige ting. Jeg har hørt om en person som alltid går på do før han skal løpe, fordi da blir han lettere og det blir mye lettere å løpe.”

I forskningen vår løp vi hver dag og hvilte kun i helgen. Vi spør derfor Alexander om hvor ofte han trener? Har du egne treningsfrie dager for å hvile kroppen?

“Hvis du vil bli sterkere og få muskler må du først trene mye, så må du hvile. Det er når du hviler du får muskler! Jeg sover 6 til 7 timer hver dag. Men da legger jeg meg selvfølgelig tidlig og våkner opp tidlig. Jeg liker best å begynne å jogge i 6-tiden om morgenen. På den tiden er det så fint ute og ingen andre er ute og jogger.”

Alexander forteller videre at han trener 3 til 4 dager i uka. En typisk treningsøkt for han er en joggetur på ca 50 til 60 minutter.

“Jeg foretrekker å løpe i 10 grader og sol fordi sol er digg og fordi 10 grader gjør at du ikke blir for varm eller for kald. Da jeg løp i Berlin i 2009 var det 30 - 33 grader så tiden min ble dårlig.”

Vi er også interesserte i å spørre Alexander om tempo: “Er det lurt å starte litt rolig og øke på? Eller er det lurt å starte med høyt tempo og holde ut så lenge som mulig?”

Alexander tenker litt før han svarer: “Jeg mener at løping er skapt for mennesker. Mennesker springer ikke så raskt, men de kan springe langt. Dyr springer raskt, men ikke langt. For meg er det viktig å finne et jevnt tempo, ikke “opp og ned” i fart. Men det må være et tempo som jeg klarer å holde ut. Ikke altfor høyt tempo eller et for lavt tempo. Du må ha det beste tempoet for deg.”

Vi må også få svar på om hvor du trener? Dersom du trener ute, tar du da hensyn til været, eller trener du uansett?

“Jeg synes det er best å springe ute. Jeg tar ikke hensyn til været. Jeg springer vanligvis på asfalt, men jeg synes det er veldig fint å springe i naturen og.”

Til slutt spør vi om hva hans neste mål er. “Jeg er usikker på hva det neste målet mitt skal være. Jeg tror det må være å springe maraton på tre og en halv time.”

Vi intervjuer eksperter - del 3. Lege Even Braut.

Tea Braut og Eva Vorland fikk i oppgave å intervjue en lege som har peiling på hva som skjer med kroppen når vi  trener så hardt. Vi skulle møtes på Storevarden skole. Vi fikk masse informasjon om hvordan kroppen reagerer .Vi må og finne ut om hvordan kroppen reagerer når vi bare begynner å trene knallhardt og så slutter brått.  

Det første spørsmålet vi stilte legen var: “Vi ønsker å finne ut om hvilken effekt to uker hard trening har på oss, hva tenker du som lege om forskningen vår?”

“Jeg tenker at dette er et spennende prosjekt å trene sånn som dere har gjort. Jeg ser at alle var veldig engasjerte! Jeg er veldig spent på resultatet.”

Vi spør videre om han tror at det er mulig å forbedre kondisjonen i løpet av to uker?

“Jeg som lege tror at resultatet kan bli veldig bra. Jeg er ganske sikker på at de fleste har forbedret kondisjonen! Det kommer jo an på utgangspunktet til hver person når dere startet treningen. Men, ja, jeg tror dere har merket forskjellen!”

Vi må få vite hva det egentlig er som skjer i kroppen når vi trener? Hvorfor får vi bedre utholdenhet når vi f.eks løper?

“Når dere trener sånn at dere får høy puls øker dere hjertet sitt arbeid. Hjertet pumper blod og mer oksygen ut i kroppen. Dette er mer effektivt for musklene, som da jobber bedre. Kroppen greier m.a.o. å yte mer og bedre.”

Vi spør legen om dersom du er helt utrent når du starter, bør du da ta det rolig når du trener eller kan du bare trene som du vil? “Jeg mener at du bør starte rolig og øke gradvis. Du bør ikke gunne på fordi da kan du miste motivasjonen for hele treningen!”

Vi forteller Even at noen av oss tar seg helt ut i treningene. Vi reagerer ulikt. Er det farlig å trene slik at du er helt kaputt og begynner å gråte? Er det farlig å bli kvalm?

“Man reagerer ulikt på beskjed om at man skal trene og ulikt på selve treningen. Kroppen prøver å si ifra at du skal ta det rolig når det blir for hardt. Toppidrettsutøvere er flinke til å lytte til kroppen.”

Da vi spør om hva en av de mest positive effektene trening har på kroppen vår er, svarer legen at det er å føle seg vel. Han sier at han føler seg vel etter trening og at i opptil 24 timer etterpå er kroppen i balanse og slapper av. Han sier videre at når du trener regelmessig og riktig lever du lengre og du har et sunnere liv. Even tror at de som trener får et sunnere kosthold automatisk.

Vi er selvfølgelig opptatt av å få svar på når vi nå først er kommet i god form og fått god kondisjon, hvordan vedlikeholder vi best? “Dere må fortsette å trene! Det er viktig å variere treningen!”

“Hvorfor får vi stive muskler? Hvorfor blir vi stiv og støl? Hvorfor får en vondt i kneet eller innsiden av kneet?” Even svarer oss at vi får stive muskler fordi at musklene ikke får nok oksygen. Han sier at når vi får vondt et sted er det fordi vi belaster kroppen på en feil måte. Even sier nok en gang at det er viktig å variere treningen.

Til spørsmålet vårt om hva som er et faresignal dersom du trener for mye svarer han: “Du kan få hovne muskler og vann i musklene dersom du trener for hardt og intenst.”

Vi lurer på hva Even mener som lege: “Skal folk bevege seg mer enn det mange av oss gjør? Bør vi leke mer? Trene mer? Være mer ute i naturen?” Even svarer umiddelbart: “Barn bør ikke oppleve verden via en Ipad. Det er et av I-landene sine økende problem. Vi (Norge) er i ferd med å bli overvektige. Barn bør bruke kroppen sin! Det er kjempeviktig å være ute og bruke naturen. Både trening og lek er viktig fordi det er bra å presse seg ordentlig samtidig som det er bra å bevare leken og barnet i seg”.

“Hva er viktig når det gjelder kosthold og trening? Kan vi spise snop? Even svarer oss: “Det beste er sunn, variert mat. Frukt, grønnsaker, kjøtt, fisk, knekkebrød osv. Det verste er mat med mye fett og høyt sukkerinnhold. Men noen ganger kan det være at man trenger et “sukkerboost” for å fylle opp lageret.” Dette svaret liker vi! Det er nettopp i tråd med hva vi har gjennomført i forskningen vår!

“Hva med søvn? Hvor mye søvn trenger du når du trener?”

Even tenker seg litt om før han svarer: “Jeg tipper at når dere startet forskningen var det mange av dere som la dere tidligere enn vanlig! Jeg er også ganske sikker på at de fleste sov bedre!”

Vi har nå fått mange svar fra legen som bekrefter at vi har gjort mye riktig i vår forskning. Akkurat når det gjelder treningen vår mener han at vi burde trent mer variert noe som også Leif Inge Tjelta og Alexander Moen var enige i.

“Det er kult det dere har gjort!” sier Even avslutningsvis.

 

Vi studerer faglitteratur om utholdenhetstrening.

1. Hva er utholdenhet? 

Vi har som tidligere nevnt lært om hjertet, puls, blodet, lungene og oksygenopptak i naturfagstimene våre. Nå har vi også studert noen fagtekster om utholdenhet. Det vi har funnet ut er at utholdenhet vil si å kunne arbeide hardt over lang tid uten å bli sliten. Hjertet må kunne pumpe mange liter blod per minutt for å transportere nok oksygen ut til musklene som arbeider. Jo flere liter hjertet klarer å pumpe på et slag - jo mer blod vil kunne pumpes rundt i kroppen i løpet av et minutt. For å øke hjertet sin evne til å pumpe mange liter, må vi trene. Når vi trener, må musklene våre ha mer oksygen, og derfor må hjertet pumpe raskere, det vil si at pulsen vår stiger. Vi har studert en av tabellene i artikkelen "Hva er kondisjon" av Leif I. Tjelta. Den forteller oss at en utrent person kan pumpe 18 liter blod per minutt, en middels trent person kan pumpe 25,2 liter blod per minutt, og en godt trent person kan pumpe 36 liter blod per minutt. Ut i fra dette skjønner vi at en trent person klarer å få mye mer oksygen ut til musklene som arbeider enn en som ikke er trent. Han vil derfor ikke blir like fort sliten og stoppe opp.

Vi har også lest en artikkel fra Dagens Næringsliv om testing av pulsfall, som vi synes var grei å forstå:

“Pulsfalltesten er i så måte en svært god indikator på egen hjertehelse, og blir ofte brukt i internasjonale befolkningsstudier på fysisk helse.”

Enkel test:

Etter et intervalldrag eller makspulstest måler du pulsen din umiddelbart, for deretter å stå i ro i ett minutt. Da måler du pulsen igjen og finner ut hvor mye den har falt.

- Faller ikke pulsen mer enn 12 slag er du i meget dårlig form, og det er kan være tegn på at noe er galt. Siden fall i puls etter hard fysisk belastning sier noe som prognosen for sykdom og død, vil jeg anbefaler å oppsøke lege og få utredet hjertet ditt hvis du opplever dette.

Regelmessig utholdenhetstrening bedrer pulsfall etter hard fysisk aktivitet, og godt trente utøvere kan ha pulsfall på over 40 slag i løpet av ett minutt.

- Hvis man årlig undersøker sitt eget pulsfall sammen med hvilepuls vil man enkelt kunne følge endringer i egen hjertehelse.”

 

“Ta testen!”

Oppnå makspuls, eller ta pulsen mot slutten av et hardt intervalldrag. Stå i ro ett minutt og ta pulsen på ny for å finne ut hvor mye pulsen har falt.

Under 12 slag: Risikosone – oppsøk lege og få hjertet undersøkt

12-20: Dårlig-middels fysisk form. Bør trene mer.

20-30: God fysisk form.

30-40: Meget god fysisk form.

40 slag og mer: På høyde med godt trente idrettsutøvere”

 

2. Hva sier treningslære om hvordan vi kan forbedre utholdenhet?

Vi har studert ulike artikler på nettet om utholdenhetstrening. De fleste er samstemte om at en kombinasjon av intervalltrening og langkjøring er det smartese. Dersom du har lite tid til trening, er det smartest å velge intervalltrening, fordi det er den treningsformen som gir best utbytte. Det anbefales å trene både kort intervall (som varer mindre enn 60 sek, hvor du presser deg opp i maks puls) og lang intervall (som varer i mer enn 60 sekund, og hvor pulsen er litt lavere). Det er viktig å ha pause mellom intervallene. Det er også viktig å holde ut hele arbeidsperioden. Det anbefales å trene intervall 2-3 ganger i uken for å få best mulig effekt.

3. Helsegevinster ved utholdenhetstrening

VI har lest at kondisjonstrening styrker hjertet, lunger og gir en bedre blodflyt. Det kan sørge for at skjelettet ditt blir sterkere. Det gir også en økt følelse av velvære, forebygger stress og depresjoner. Andre positive ting med utholdenhetstrening er at det forebygger diabetes type 2, høyt blodtrykk og slag. I tillegg får man et bedre immunforsvar, og kolesterolet blir bedre.

 

Kilde 1: "Hva er kondisjon" av Leif I. Tjelta

Kilde 2: http://www.dn.no/dnaktiv/2012/11/01/sjekk-ditt-eget-pulsfall

Kilde 3: http://nhi.no/trening/treningsrad/ulike-typer-trening/kondisjon-utholdenhetstrening-18378.html?page=all

 

 

Pulsmåling 2.

Fredag 24. februar er siste dag i treningsperioden vår. Vi er veldig spent, for idag skal vi måle puls igjen og se hvordan resultatet blir. Alle er klar til å yte max opp bakken. Vi bruker samme motbakke som vi gjorde for to uker siden. Været er ganske likt som det var da, kaldt og oppholdsvær. Vi deler oss opp i grupper, og lærerne våre registrerer pulsen vår når vi kommer til toppen. Vi står rolig i 120 sekund, og noteter ned pulsen vår igjen. Dette er slutten på selve forsøket, nå skal vi inn og studere tallene våre.

Vi tester også pulsen til kontrollgruppen. De gjør akkurat det samme som oss, løper oss bakken og vi noterer ned makspuls og puls etter 120 sekund. 

Dokumentasjon av forskningen vår.

Gjennom hele forskningsperioden har vi elever delt på oppgaven om å dokumentere treninger, felles lunsj, intervjuer og annet ved fotografering og filming. Vi har jobbet digtalt med å laste opp og velge ut bilder, og vi har også laget en Imovie som viser hvordan vi har trent i de to ukene. Vi har også delt på ansvaret med å registrere resultater i excel, og vi har tatt masse notater underveis i prosessen. I tillegg har vi også skrevet vår egen logg for hver dag.

 

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Dette har vi gjort: Oppsummering

Testen vår baserer seg på faglitteraturen som sier at de som kommer raskere ned i hvilepuls etter aktivitet, har bedre kondisjon. Resultatene viser at to uker med hard trening har hatt positiv effekt på kroppen vår. Vi har kommet i bedre form, fått bedre kondisjon. Hele gruppen har klart å minke pulsslagene med 501 pulsslag etter to minutter. Dette gir et gjennomsnitt på 11,39 slag per deltaker. Og dette med bare 17 treningsøkter! Likevel viser resultatene at ikke alle har opplevd framgang. På noen av oss har vi hatt motsatt resultat, dvs at pulsen brukte lenger tid å komme seg ned enn før vi startet med treningene. Vi lurer på om dette kan skyldes dagsform, lite søvn, lite mat eller at vi bare er blitt veldig slitne av treningene og at kroppen ikke har fått nok hvile. En annen ting kan være at måleutstyret vårt ikke har vært helt optimalt. Vi måtte dele på de pulsmålerene vi hadde, og noen ganger ville de ikke virke ordentlig. Spesielt hvis været var kaldt med minusgrader, hadde vi utfordringer med at pulsmålerne ville registrere pulsen vår. Dette gjorde at noen av oss måtte teste mange ganger, og ble ekstra slitne av det. Likevel viser testen at 30 av oss har hatt positivt resultat, noe som er mer enn halvparten.

Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen?

Totalt for gruppen (42 elever og 2 lærere):

Hele gruppen som har gjennomført 2 uker med intervalltrening, har samlet sett forbedret kondisjonen sin. Det kan vi se ut i fra testresultatene. Før vi startet treningsperioden, hadde gruppen samlet sett et pulsfall på 1162 etter 120 sekund fra maxpuls. Etter to uker med trening, viser resultatene et pulsfall på 1663. Det vil si at vi har klart å få pulsen ned med hele 501 pulsslag etter to minutt fra maxpuls. Dette gir et gjennomsnitt på 11,39 pulsslag per deltaker.

Kun elevene:

Dersom vi ser kun på de 42 elevene som var med i treningsperioden, så viser registreringene våre at de samlet sett har en stor framgang i å klare å komme raskere ned i puls fra makspuls. Hele 460 pulsslag mindre etter to uker med trening. Når vi studerer hver enkelt, så ser vi at 14 elever har hatt negativ effekt, det vil si at testen viser at de har flere pulsslag etter to minutter enn de hadde i starten av forskningen. 28 elever har hatt en positiv effekt, og har færre pulsslag enn de hadde før forskningen startet.Vi tar summen av pulsslag fra de 28 elevene med positiv effekt, og subtraherer summen av pulsslag fra de 14 elevene med negativ effekt. Dette gir oss 460 pulsslag (687-227= 460). Gjennomsnittet per elev blir da 10,98 slag per elev.

Er det forskjell på elever som trener aktivt og de som ikke trener?

Når vi ser på resultatene for de som er aktive på fritiden, får vi et gjennomsnitt på 10,84 pulsslag per elev. For de som ikke driver med aktiviterer på fritiden, er gjennomsnittet litt høyere, 11,27. Det vil si at de som ikke er aktive har klart å redusere antall pulsslag 2 minutt etter maxpuls med 0,43 flere pulsslag i gjennomsnitt per elev. De har altså fått en litt bedre effekt enn de som er aktive på fritiden.

Er det forskjell på jenter og gutter?

Jenter og gutter uten lærere:

Gutter gikk mest ned i puls etter to minutter, hele 265 pulsslag for alle guttene samlet. Dette gir et gjennomsnitt på 13,25 slag per gutt. Jentene gikk ned 170 pulsslag samlet. Gjennomsnittet her ble 7,72 slag.

Jenter og gutter med lærere:

Dersom vi tar med de to kvinnelige lærerne som var med i forskningen, viser fortsatt resultatet at guttene gikk mest ned i puls etter to minutter, med 265 pulsslag og et gjennomsnitt på 13,25 Jentene kom litt høyere opp i tallet, som da ble 212 pulsslag og et gjennomsnitt på 8,83 slag.

Er det forskjell på alder? Barn/voksne?

Gjennomsnittet til elevene viser 10,98 pulsslag. Dersom vi ser på lærerne våre, så får de et gjennomsnitt på 21 pulsslag. Altså, lærerne som er mye eldre, har hatt bedre effekt av denne treningen enn de unge elevene.

Er det forskjell på trent/utrent voksen?

Vi studerer tallene til lærerne våre. Her ser vi at Siri har hatt en forbedring med bare 4 pulsslag, samtidig som Tone har forbedret seg med å falle 38 pulsslag etter to uker med hard trening. Siri er 38 år gammel, og har vært aktiv hele livet. Hun trener i gjennomsnitt 4-5 ganger i uken med løping, både intervall og lengre løpeturer. Tone er 52 år gammel og har vært aktiv tidligere i livet. De siste årene har hun holdt seg mer i ro, men går ofte turer. Resultatene viser at Tone har hatt en veldig god effekt av treningen, men for Siri så var ikke femgangen så veldig stor.

Kontrollgruppen og testgruppen

Resultatet til kontrollgruppen viser at 4 elever har hatt negativ utvikling i pulsfall, 1 elev får akkurat samme resultat som sist, og 8 elever har forbedret pulsfallet sitt med ulike verdier. Gjennomsnitlig har gruppen forbedret fall i puls med 4,92 pulsslag per elev. Dersom vi sammenligner det med testgruppen vår, som fikk 11,39 i gjennomsnitt per elev, så har vi som har trent hatt en mye større endring på kondisjonen vår enn kontrollgruppen. Det kan være flere årsaker til at kontrollgruppen også har hatt en liten forbedring, for eksempel at de har trent på fritiden, eller at de har spist godt og hvilt mye akkurat denne dagen.

Konklusjon.

Dette lurer vi på: Hypotese; Dette har vi funnet ut:
Hvilken effekt har to ukers hard trening på kondisjonen? To ukers hard trening vil ha positiv effekt på kondisjonen fordi hjertet må pumpe mye blod, musklene vokser og blir sterkere. 29 av 42 elever mener at treningen vil ha stor effekt. 13 stk er usikre.

To ukers hard trening har hatt positiv effekt på kondisjonen. Vi har

klart å få pulsen ned med hele 501 pulsslag etter to minutt fra maxpuls. Dette gir et gjennomsnitt på 11,39 pulsslag per deltaker.

Er det forskjell på elever som trener aktivt og de som ikke trener? De som trener aktivt vil få større effekt av to uker med hard trening fordi de holder lenger ut og trenger ikke ta så mange pauser. De vil bare forbedre kondisjonen enda mer. Dette mener 23 av 42 elever. De som ikke trener aktivt på fritiden har hatt bedre utbytte av treningen enn de som er aktive. De som er aktive har redusert pulsslagene sine med et gjennomsnitt på 10,84 per elev. De som ikke trener aktivt på fritiden har redusert pulsslagene sine med et gjennomsnitt på 11,27 per elev.
Er det forskjell på jenter og gutter? Guttene kommer til å få best effekt av treningene, fordi de prøver hardere og har bedre utholdenhet. De har også et større konkurranseinstinkt enn jentene. Så mange som 33 stk. mener at det er forskjell på jenter og gutter. 23 stk mener at guttene får best effekt. Guttene har hatt best effekt at treningene. De har redusert pulsslagene sine med et gjennomsnitt på 13,25 per elev. Jentene reduserte sine pulsslag med et gjennomsnitt på 8,83 per elev.
Er det forskjell på alder, mellom barn og voksne?

Elevene vil ha best effekt av treningen fordi det tar lengre tid for barn å bli sliten enn for voksne. 25 stk er overbevist om at det er slik.

 
De voksne har hatt best effekt av treningene. Gjennomsnittet til elevene viser et gjennomsnitt på10,98 pulsslag. Dersom vi ser på lærerne våre, så får de et gjennomsnitt på 21 pulsslag. Altså, lærerne som er mye eldre, har hatt bedre effekt av denne treningen enn de unge elevene.
Er det forskjell på trent/utrent voksen? En trent voksen vil ha bedre effekt av treningen enn en utrent voksen fordi en utrent voksen vil sikkert ikke klare å gjennomføre treningene like godt. En som trener er sterk og vil bare bli sterkere. Flertallet av oss, 32 stk mener at den voksne som er trent får best effekt.

Den utrente voksne, Tone,  hadde best effekt av treningene. Hun fikk et mye bedre resultat enn Siri, som trener mye løping til vanlig. Tone forbedret fall i puls med hele 38 pulsslag, mens Siri forbedret seg bare med 4 pulsslag. En utrent voksen har derfor bedre utbytte av denne treningen enn en trent voksen.

 

 

 

 

Hypotese 1: “To ukers hard trening vil ha positiv effekt på kondisjonen fordi hjertet må pumpe mye blod, musklene vokser og blir sterkere.” Denne stemmer ganske bra, da vi samlet sett har forbedret oss i å redusere puls med 11,39 pulsslag per person i gjennomsnitt.

Hypotese 2: “De som trener aktivt vil få større effekt av to uker med hard trening fordi de holder lenger ut og trenger ikke ta så mange pauser. De vil bare forbedre kondisjonen enda mer.” Denne hypotesen stemmer ikke. Vi ser ut i fra testresultatene at de som er utrent og mindre aktive til daglig er de som har størst effekt av treningene.

Hypotese 3: “Guttene kommer til å få best effekt av treningene, fordi de prøver hardere og har bedre utholdenhet. De har også et større konkurranseinstinkt enn jentene.” Denne hypotesen stemmer bra. Det var guttene som fikk best resultat i testen vår, og som dermed har forbedret kondisjonen sin mest.

Hypotese 4: “Elevene vil ha best effekt av treningen fordi det tar lengre tid for barn å bli sliten enn for voksne. 25 stk er overbevist om at det er slik.” Denne hypotesen stemmer ikke. Det var de voksne som fikk best effekt av treningene, ikke elevene.

Hypotese 5: “En trent voksen vil ha bedre effekt av treningen enn en utrent voksen fordi en utrent voksen vil sikkert ikke klare å gjennomføre treningene like godt.” En som trener er sterk og vil bare bli sterkere. Denne hypotesen stemmer heller ikke, her var det den utrente voksne som fikk det beste resultatet.

Vi har derfor kommet fram til følgende konklusjon:

Når det gjelder hvilken effekt to ukers hard trening har på kondisjonen, stemmer hypotesene våre ganske bra når det gjelder at hard trening i to uker har en positiv effekt på utholdenheten vår. Den stemmer også godt når det gjelder forskjell mellom jenter og gutter, der guttene har bedre effekt av treningen enn jentene. Det gjør ikke hypotesene som handler om aktive og ikke aktive elever. De som er aktive på fritiden har mindre effekt av treningen enn de som ikke er aktive, stikk i strid med hva vi trodde. Vi mente før forskningen at elevene ville ha bedre effekt enn de voksne, fordi barn ikke blir like fort slitne som voksne. Dette viser seg også å være feil, det var de voksne som hadde best resultat i testen.

Hypotesen om at den trente voksne ville få bedre utbytte av treningene fordi den er sterkere og vil klare å gjennomføre treningene bedre, stemmer heller ikke. Den utrente voksne hadde mye bedre resultat enn den som trente aktivt til vanlig. Vi har lært at hard trening kan forbedre kondisjonen på to uker. Dette er likevel ikke det smarteste i lengden. I følge ekspert Leif I.Tjelta, vil det være bedre for kroppen å trene et par ganger i uken, slik at den ikke blir for sliten og får skader.

Det var kjempeinteressant at det var de som ikke var aktive på fritiden, enten de er barn eller voksne, som hadde best effekt. Det viktigste for oss er likevel at vi har opplevd gleden ved å bruke kroppen vår aktivt. Vi har blitt sprekere, og vi har lært å presse oss selv litt mer når vi føler at vi må gi opp. Alle er enige i at vi bør fortsette å trene intervalltreninger et par ganger i uken. Dette vil gi oss bedre helse, og i tillegg er det utrolig gøy. Vi vil oppfordre alle andre til å komme i gang med aktiviteter som forbedrer utholdenheten, slik at de kan få et friskere og sunnere liv.  

Når vi samler alle trådene, konkluderer vi med å si at to ukers hard trening har en særdeles god effekt på kondisjonen.

Visuell framstilling ved diagrammer

 

 

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Hjemmesiden til Storevarden skole.

Vi skal legge ut en nyhetssak på hjemmesiden til Storevarden skole. VI synes det er viktig å vise at vår skole har vært med på Nygjerrigper.

Digge nyheter - 5.trinn på Storevarden har egen nettavis.

Tidligere dette skoleåret har vi på 5.trinn laget vår egen nettavis som heter “Digge Nyheter”. Vi vil også fortelle om forskningen vår her, både medelever, foreldre og skolens ansatte følger med på denne nettavisen.

Vi sender resultatene av forskningen vår til UiS, avdeling idrettsfag.

Vi skal sende resultatene våre fra forskningen til Leif Inge Tjelta ved UiS. Han var veldig interressert i dette, og det er mulig at han vil hjelpe oss med å forsøke å få publisert en artikkel i Norsk Pedagosik tidsskrift. Norsk Pedagogisk tidsskrift gjenspeiler bredden i det pedagogiske og fagdidaktiske forsknings- og praksisfeltet. Det bringer nye forskningsresultater, tematiserer den offentlige utdanningsdebatten, tilfører ny kompetanse og omtaler aktuell faglitteratur.

Vi siterer Leif Inge Tjelta: “Det er viktig å fortelle alle om hva dere har opplevd. Alt hjelper! Du trenger ikke å løpe, du kan like gjerne gå en tur!”

Youtube og sosiale medier.

Vi har laget en egen film om vår forskning som vi har publisert på youtube. De voksne som har vært med i prosjektet vårt, vil dele denne på sosiale medier som for eksempel facebook og intstagram.

Puls07 Official movie

 

Familie, venner og bekjente.

Familie, venner og bekjente er allerede informerte om resultatene våre. De har gitt uttrykk for at de synes denne forskningen har vært veldig spennende og lærerik for oss elever. Mange av våre foreldre sier også at de er blitt mer motiverte for å drive aktiviter i hverdagen, og de er også blitt mer opptatt av at vi har et sunt kosthold. Vi regner med og håper at alle som kjenner til prosjektet vil fortelle det videre til andre.

Vi anbefaler på det sterkeste at alle kommer seg ut i aktivitet. Vi har opplevd at det gir oss bedre kondisjon, vi blir gladere, det er sosialt og det gir oss bedre helse!

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 Vedlegg 1 Registrering av testgruppen uten lærere.pdf
2 Vedlegg 2 Registrering av testgruppen inklusiv lærere.pdf
3 Vedlegg 3 Registrering av aktive_ikke aktive_jenter_gutter.pdf
4 Vedlegg 4 Registrering av resultat lærere.pdf
5 Vedlegg 5 Registrering av resultater kontrollgruppe.pdf
6 Vedlegg 6 Spørsmål til intervjuer.pdf
7 Vedlegg 7 utskrift fra labforsøk om o2 opptak.pdf
8 Vedlegg 8 LinktilvideoPuls07.pdf
9 Vedlegg 9 tegning 1.pdf
10 Vedlegg 10 tegning 2.pdf
11 Vilde.pdf
12 Tor-Kristian.pdf
13 Tone.pdf
14 Tomine.pdf
15 Tobias.pdf
16 Tilde.pdf
17 Tea.pdf
18 Siri.pdf
19 Silje.pdf
20 Sarah.pdf
21 Rafaels.pdf
22 Per-Magnus.pdf
23 Maria.pdf
24 Maia.pdf
25 Lukas.pdf
26 Lotte.pdf
27 Kristoffer.pdf
28 Kristine.pdf
29 Kristian.pdf
30 Katrina.pdf
31 Kamile.pdf
32 Johan.pdf
33 Jacob.pdf
34 Isa.pdf
35 Ingrid.pdf
36 Henning.pdf
37 Heine.pdf
38 Hanna.pdf
39 Fredrik.pdf
40 Filip.pdf
41 Eva.pdf
42 Erlend.pdf
43 Erik.pdf
44 Emilia.pdf
45 DinaS.pdf
46 DinaL.pdf
47 Collin.pdf
48 Celine.pdf
49 Bo.pdf
50 Ask.pdf
51 Arne.pdf
52 Alina.pdf
53 Afnan07.pdf
54 Adrian.pdf