Nysgjerrigper-konkurransen 2017: Bronse

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Hvor går grensen før folk reagerer på stygt språkbruk?

Forsidebilde
Forskere: Trinn 7 ved Workinnmarka skole (Tromsø/Romsa, Troms)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Reagerer du på enkelte av ordene i sangtekstene som spilles på radioen, eller har du lagt merke til at noen av overskriftene i avisa kan være litt vel drøye? Hva - har du aldri tenkt på det? Er det slik at vi mennesker har ulike grenser for hva vi tenker på som upassende språk? I høst har vi på trinn 7 hatt ekstra fokus på språkbruken, og valgte derfor å forske på dette. Vi opplever at vi har forskjellige grenser for hva vi definerer som stygt språkbruk, og ønsker å finne ut av "Hvor går grensa før folk reagerer?" Har alder, utdanning eller kjønn noe å si? I denne rapporten vil du finne noen av svarene på dette.




Veiledere
Kirsti Sandvik
Tor-Egil Nilsen

Deltakere
Adam F., Amalie M., Andrea E., Andrea S., Andrine H., Ask F., August N., Camilla S., Elea O., Elias S., Ellinor S., Emma J., Erle S., Frøya M., Harald ., Helle T., Henning H., Håkon V., Håvard D., Håvard S., Jesper R., Johan H., Juni Marie H., Karoline H., Krishanth K., Kristoffer H., Leah J., Lilly H., Lucas K., Magnus C., Mari M., Mario S., Mathias N., Mathilda N., Mia V., Nikolai T., Oskar S., Peder H., Peder S., Petter K., Rikke O., Sigrid K., Sindre K., Sivert G., Sofie P., Sofie R., Sofie V., Thale M., Tora B., Ulrik C., Vebjørn P., Vetle S.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Hva skal vi forske på?

Hvorfor er det slik

 - Hypoteser
 - Hvorfor er det slik?

Legg en plan

 - Spørreundersøkelse, hvordan lager vi den?

Ut å hente opplysninger

 - Spørreundersøkelse og innhenting av data
 - Tellekorpset
 - Samfunn i endring?

Dette har jeg funnet ut

 - Stemmer hypotesene våre?
 - Feilkilder i forhold til spørreundersøkelsen
 - Språkbruk i media
 - Ungdomskolens rolle
 - Regler og lover i Norge
 - Konklusjon

Fortell til andre

 - Presentasjon av prosjektet til trinn 6
 - Nyhetsbrev
 - Kontakt med media
 - Rapportskriving

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Hva skal vi forske på?

Forskerspirer

Før vi skulle gå i gang med vårt store Nysgjerrigperprosjekt arbeidet vi med forsking i naturfagstimene. Vi lærte om viktige prinsipper for forskning, gjennomførte små undersøkelser og ble kjent med nysgjerrigpermetoden.

Men hva skulle vi på trinn 7. forske på?

Mange ble vi raskt enige om å sette en strek over.

 

Vi arbeidet i mindre grupper og diskuterte hva som kunne være gode problemstillinger, og fullførte oppgaven hjemme. Alle elevene måtte komme opp med noen ideer til hva vi skulle forske på. Når alle hadde levert inn sine problemstillinger hadde vi over 60 ulike forslag. Vi gikk gjennom forslagene og diskuterte mye for å finne den rette problemstillingen. Det var en lang og hard prosess. Vi hadde flere gode diskusjoner på hvilke problemstillinger som var "forskbare" og satt igjen med ca 10 som vi ville se nærmere på. 

Det vi endte opp med var:

Hvor går grensen før folk reagerer på stygt språkbruk?

Dette var et veldig aktuelt tema for oss da vi har hatt fokus på språkbruk dette skoleåret.  Vi opplever at vi alle har ulik grense for hva vi synes er stykt språk. Det noen av oss elever synes er helt greit å si synes andre på trinnet er upassende og støtende. En annen grunn til at vi valgte dette spørsmålet var at det hadde noe med grenser å gjøre. Grenser var jo Nysgjerrigper sitt tema dette året. Dette passet jo veldig bra!

Har vi egentlig ulike grense for hva vi synes er greit og si ? Dette ville vi finne mer ut av.

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Hypoteser

Er det slik at ulike folk har ulik grense for hva som er stygt språk? Det var vi vel egentlig ganske sikre på at stemte for det har vi jo selv erfart. Men kan vi finne noe ut om hvilke type mennesker som reagere før andre? 

Når vi endelig hadde funnet spørsmålet vi skulle bruke, så måtte vi finne hypoteser. Igjen satt vi i grupper og diskuterte ulike hypoteser. Vi hadde mange hypoteser, og tok bort de vi mente var vanskelige å gjennomføre. 

Mange gode forslag til hypoteser ble foreslått.

 

Hypotesene våre var:

Vi tror at eldre folk reagerer tidligere enn yngre folk. 

Vi tror at ungdommer reagerer minst, men begynner kanskje å flire.

Vi tror damer reagerer raskere enn menn.

Vi tror at folk vil reagere fortere om det en en jente som stiller spørsmålene.

Lærere reagerer før andre siden de er vant til å si ifra til elever.

Utdanning har betydning. De med høyere utdanning reagerer raskere enn de med lavere utdanning.

Hvorfor er det slik?

Vi hadde noen begrunnelser for hvorfor vi trodde akkurat disse hypotesene stemte.

Vi tror at det er vanligere for ungdommer å bruke stygt språk, de hører det av andre ungdom, på film og i sangtekster og er vant til det. Derfor tror vi de vil reagere mindre  enn andre, eller ikke i det hele tatt. 

Vi tror at noen av de som ikke reagerer ikke tør å si ifra. I norsk tradisjon er det vanlig at man ikke skal konfrontere folk, og ikke lage dårlig stemning.

Fra gamle dager så var det vanlig at damene skulle være veldig ordentlig og milde, mens menn kanskje ville virke litt tøffere og maskuline. Derfor er det kanskje sånn at damer reagerer fortere enn menn. 

Lærere er nok vant til å si i fra til elever som ikke oppfører seg, og vil antageligvis reagere mer enn andre.

 

Trinn 3 - Legg en plan

Spørreundersøkelse, hvordan lager vi den?

Vi bestemte oss for å samle inn data å gjennomføre en spørreundersøkelse (se vedlegg 1). Vi brukte flere undervisningsøkter på å diskutere oss frem til hvordan undersøkelsen skulle se ut og hva vi måtte ha med. Dette ble gjort først i mindre grupper før vi så på det i plenum.

Alle gruppene var enig om at vi måtte skille mellom kjønn, alder og utdanning siden det hadde med hypotesene våre å gjøre. Vi bestemte også at vi ikke ønsket å ha med noen som var yngre enn oss selv, rett og slett for å skåne dem for språkbruken.

Når vi skulle sette inn det grove språket var vi litt uenig i hva som var grovt språkbruk, så vi måtte kategorisere ordene vi skulle bruke i tre ulike nivå. Til slutt endte vi opp med at vi bare skulle bruke ordene i kategori en (jævli, ræva, helsike, dritvær). Ordene i kategori to og tre (fan, helvete) synes vi ble for grove og ble derfor ikke med i undersøkelsen. Det var også viktig å styre unna seksualisert og rasistisk språkbruk. Et annet poeng var at i en formell situasjon som et intervju vil grovt språkbruk bli forsterket og da mer naturlig at det reageres. Derfor trenkte vi ikke å bruke så veldig stygge ord.

Å lage en god undersøkelse tok tid.

Etter å ha jobbet med dette etter samme prosess tre ganger var vi enige om at det grove språket skulle legges inn i svaralternativene. Spørsmålene vi hadde kommet frem til måtte være slik at de var like relevante å svare på for en 15 åring som for en 70 åring. Temaet i undersøkelsen ble derfor om vær og fysisk aktivitet. Undersøkelsen var nå nærmest ferdig, men vi var litt usikker på om den var god nok. En av elevene foreslo da at vi kunne ta kontakt med en forsker for å få tips til hvordan en god undersøkelse burde se ut. Vi tok kontakt med en forsker på UiT. Hun sa at det var et viktig prinsipp at undersøkelsen var frivillig og de vi intervjuet måtte på forhånd få vite hva intervjuet handlet om. Siden vi ikke kunne fortelle de vi skulle intervjue hva undersøkelsen egentlig handlet om, så måtte vi spørre om det var greit at vi fortalte etter intervjuet hva det var vi forsket på. Vi fikk også noen tips i forhold til spørsmålsformuleringene våre, og hvordan vi skulle fortelle om prosjektet vårt etterpå.

 

Vi øvde oss både på hverandre og på lærerne.

Før vi kunne gå ut å intervjue, så måtte vi øve oss på å intervjue. For at forskingen skulle bli så valid som mulig var det viktig at vi intervjuet folk på så lik måte som mulig. Vi hadde et manus som vi brukte og øvde oss på hverandre. Mens vi øvde på hverandre kom spørsmålet opp hva som ville være en reaksjon hos de som ble intervjuet. Ville det å trekke på smilebåndet være en reaksjon eller måtte personen si fra verbalt for at det skulle kalles en reaksjon? Dette var det også viktig at vi reagerte likt på, så da hadde vi en demonstrasjon for hele trinnet der vi reagerte på ulike måter og vi måtte da diskutere oss frem til hva som var en reaksjon og hva som ikke skulle tolkes som en reaksjon. Vi ble til slutt enige om at vi ikke kunne ta et smil med som en reaksjon fordi mange smiler mens de prater med folk, men at hvis personen flirte med lyd så skulle det tolkes som en reaksjon. Hvis det kom en slik reaksjon så skulle vi si; jeg ser at du flirer litt, og lurer på om det er noen spesiell grunn for det? Intervjuet skulle da stoppes og vi skulle da fortelle personen om hva det var vi forsket på. Flere andre spørsmål måtte avklares, men etterhvert følte vi at både undersøkelsen og vi var klare til å dra på ekskursjon.

For å få varierte intervjuobjekter hadde vi fordelt oss på ulike steder på Tromsøya. Intervjuene skulle finne sted på kjøpesenter, butikker, ungdomskoler, treningsenter, sykehuset universitetet og et senter der vi viste det var en del eldere folk.

 

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Spørreundersøkelse og innhenting av data

Vi dro fra skolen til de forskjellige stedene vi skulle være, noen var med lærere andre uten. Når vi kom fram snakket vi litt om hvordan vi skulle oppføre oss. Etter det begynte vi å intervjue i grupper på to eller tre. Alle hadde en god innsats. Vi var på de forskjellige plassene i ca. 1 time, men det føltest som 5 minutter. I løpet av den tiden hadde vi fått intervjuet ca 160 personer mellom 13 og 80 år. Etter første opptelling så vi at vi hadde litt få intervjuoppbjekter i noen av gruppene. Vi sendte derfor ut en ny gjeng med elever så vi fikk mer datamatriale. Alt i alt endte vi opp med 203 intervjuer.

Tellekorpset

En gruppe elever ble satt ut i det harde arbeidet med å sortere resultatene våre, vi kalte disse for tellekorpset. Tellekorpset måtte registrere alle svarene etter kjønn, utdanning, alder og om personen hadde reagert eller ikke. Når tellekorpset trodde de var ferdige med jobben så vi på resultatet. Vi så fort at det var noe som ikke stemte. Totalsummen av intervju stemte ikke med registreringen til tellekorpset. Aviket var så stort at vi måtte begynne på nytt. For å være sikre på at vi ikke tolket resultatene ulikt gikk vi gjennom skjemaet på nytt, og snakket om hvordan dette skulle registreres. Vi reduserte antall elever i tellekorpset så vi kun satt igjen med tre stykker. Disse elevene jobbet i flere timer med å gå gjennom resultatet, men til slutt ble det veldig bra.  Se vedlegg 2.

 

 

 

 

 

Samfunn i endring?

Vi hadde en tanke om at folk er blitt så vant til stygt språkbruk at de derfor reagerer mindre enn tidligere. Dette ville vi også se mer på. Er det generelt sett blitt mer vanlig å strø rundt seg med stygge ord i samfunnet vårt? Noen dager etter vi hadde intervjuet folk leitet vi etter mer informasjon om språk og språkbruk på nettet, og ved å spørre andre. Vi fordelte arbeidsoppgaver på grupper som skulle innhente informasjon innenfor ulike områder.

Lokalavisen iTromsø med grovt språk.

Noen grupper søkte opp hvilke ord aviser og medier bruker i deres artikkler, og i sendingene deres. Når de hadde funnet informasjon sendte de en mail til de forskjellige mediene og spurte om hvor deres grenser går for hva de skriver, og hvor bevisste de er på ordvalgene de bruker. Vi så på VG, Dagbladet, Aftenposten, Nordlys, iTromsø, Mp3 og NRK. Flere av mailene og svarene vi fikk ligger som vedlegg. Se vedlegg 3 og 4.

Under arbeidet med å se på språkbruken i ulike aviser begynte vi å lure på om det var grovere språkbruk i Nord-Norge enn i resten av landet. Ei elevgruppe så næremere på det og søkte etter ord som dritt, helvete og fan i noen av lokalavisene rundt om i Norge.

Siden vi tenkte at ungdommer reagere minst var vi interessert i å finne ut hvilket fokus ungdomskolene hadde på elevenes språkbruk. En grupper tok kontakt med de tre ungdomskolene på Tromsøya. De sende mail til rektorene der de spurte hvilke fokus skolene har på stygt språkbruk, og hvordan de ulike skolene arbeidet med dette.

Vi prøvde også å se på språkrådet sine sider og søke på andre nettsider for å se om vi fant informasjon om språkutviklingen i Norge i forhold til temaet vårt.

Noen tok kontakt med jushjelpen om regler for hva som er tollerert av språkbruk, og leitet også på nettet for å finne ut hvilke regler vi har i Norge. Vi tok også kontakt med politiets ungdomsavdeling (U-18) for å høre om de hadde en grense for hva de tolererte av grovt språkbruk når de var i kontakt med ungdommen.

En gruppe tok kontakt med Astrid Strandbu, som er forsker på universitetet i Tromsø, for å avtale et intervju med henne om lure tips for veien videre. Det var hun som hadde hjulpet oss tidligere med spørreundersøkelsen vår.

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Stemmer hypotesene våre?

Etter at tellekorpset hadde fått registrert all dataen vår var vi klare for å se om det vi hadde funnet ut stemte med hypotesene våre

Vi samlet oss for å drøfte resultatene. Det vi fant ut var ikke positivt. Det var utrolig mange som ikke hadde reagert på språkbruken i undersøkelsen vår. Kun 3 av 10, atså 30% som hadde reagert på det stygge språket. Men likevel var vi intereserte i å finne ut om hypotesene våre stemte.

Reagere damer før menn?

Dette stemte ikke. Det var ca halvt om halvt av hvert kjønn som reagerte under intervjuet. Vi har intervjuet noen flere damer enn menn, så det var faktisk prosentvis noen flere menn som reagerte enn damer. Siden forskjellen var så liten viser forskningen vår at damer og menn har samme toleransegrense for stygt språkbruk. 

Reagerer eldre før yngre?

I vår undersøkelse har vi definert eldre som de over 61 år. Det var også feil at eldre folk reagerte mer enn andre. Det var bare 9 av 32, altså  28% av de eldre som reagerte. I gruppen mellom 71-80 år var det kun 20% som reagerte. Det var mange av de eldre som reagerte med å le.

Reagerer ungdommen mindre enn andre?

I vår undersøkelse er ungdom definert som de mellom 13-19 år. Denne hypotesen stemte. Det var kun 8 av de 49 ungdommenen som reagerte dvs. ca 16%. Når resultatet vårt var at 30% av de vi intervjuet reagerte kan vi se at det var et markant avik på reaksjonen, eller mangel på reaksjon fra ungdommen. Derfor kan vi si at hyotesen om at ungdom reagerer minst stemte.

Reagerer lærere før andre?

Vi fikk kun intervjuet 8 lærere, noe som er litt lite til å få et gyldig svar. Det vi fant ut var at 50% av lærerene vi intervjuet hadde reagert. Det var altså 4 av 8 lærere som hadde reagert. Dette kan tyde på at hypotesen vår stemte.

Reagerer de med høyere utdanning før de med laverer utdanning?

I vår undersøkelse har vi definert høy utdanning som de med høyskole/universitetsutdanning. Men selv om tellekorpset hadde registrert dette er denne informasjonen blitt borte. Vi kan derfor ikke svare på om denne hypotesen stemmer.

Folk reagerer mer dersom jenter stiller spørsmålene enn dersom gutter gjør det.

Vi hadde en hypotese om at folk forventer at jenter skal ha et "penere" språkbruk enn gutter, så derfor reagere mer når jenter sier stygge ord. Under selve intervjuene glemte vi å notere hvem som stilte spørsmålene så vi fikk ikke noen resultat på dette. Likevel hadde vi ikke en opplevelse av at det stemte.

 

 

 

 

Etter at vi hadde fullført undersøkelsen spurte vi de som ikke hadde reagert om de gjorde seg noen tanker i forhold til språkbruken i svaralternativene våre i undersøkelsen. Det var tilsammen 142 som ikke reagerte under selve undersøkelsen. Av de 142 var det 66 personer som svarte at de hadde  lagt merke til noen av ordene i undersøkelsen. Siden ca 40 % av de vi snakket med ikke reagerte eller hadde lagt merke til at vi hadde brukt ord som jævlig og helsikes tolker vi det slik at disse ordene er blitt ganske vanlig. En intervjusituasjon er en formell setting og vi hadde forventet at de aller fleste la merke til ordvalget vårt, selv om de ikke sa noe under selve undersøkelsen.

Feilkilder i forhold til spørreundersøkelsen

I ettertid ser vi at vi kunne ha gjort dette annerledes for å unngå at vi fikk så mange feilkilder. Vi hadde en del feilkilder, dette er noen av de.

Den alle største feilkilden er nok vi som intervjuet. Alle 52 elevene på trinnet var ute å intervjuet folk. Til tross for at vi øvde masse i forkant, og fulgte et manus kan det være gjort flere individuelle forskjeller og selve intervjuene kan være blitt gjennomført litt ulikt. Dette kan ha påvirkning på resultatet. Vi som intervjuet kan også ha tolket reaksjonene til folk ulikt.

Vi er også usikkre på om at alle hørte godt nok hva vi sa, og fikk med seg ordene vi brukte. Spesielt når vi snakket med eldre mennesker tror vi at de ikke fikk med seg alt vi sa. Vi er ikke sikre på om alle turte å konfrontere oss under selve intervjuet fordi vi er så unge og at de ikke ville kritisere oss. Noen kan ha misforstått eller ikke ha fortalt sannheten om deres utdanning. Det kan hende at de løy om utdanning på grunn av at de kanskje skammet seg over utdanningen sin.

Vi ser at det hadde vært lurt å prøvd ut intervjuet på en del folk først for å ta med seg erfaringene videre så vi kunne forbedre ting til runde to. Det tipset fikk vi hos forskeren på UiT.

Språkbruk i media

Ved hjelp av et enkelt googelsøk der vi f.eks. skrev ord som jævlig + navnet på en avis, så ga det oss ca 10 000 treff. Dette syntes vi var skremmende mye.

Lokalavisen iTromsø.

Mens vi holdt på med prosjektet hadde en av lokalavisen et helsides oppslag med overskriften "Det var et helvetes vær". Når vi tok kontakt med ulike aviser og spurte de om de var beviste på ordvalget de brukte fikk vi til svar at de forholdt seg til "vær-varsom plakaten" for journalister. De syntes det var beklagelig at de det kom opp så mange stygge ord, og mente at den overskriften ikke burde sluppet gjennom “desken”. Videre sa de at det var forskjell på hvor de satt grensen for grovt språkbruk på artikler skrevet av journalister og innlegg og kommentarer fra lesere.

Vi så også at det var mer vanlig å bruke disse ordene i Nord-Norge og på Øst-landet enn i resten av landet.

Vi hadde også kontakt med radiokanalen Mp3, og fikk et veldig grundig svar hos de i forhold til hvordan de forholder seg til språkbruk. Dette finner du som vedlegg 4. 

Det at vi møter grovt språk i aviser, radio og musikk er med på å gjøre dette mer vanlig. Derfor blir grensen for når vi regerer høyere.

Ungdomskolens rolle

Alle tre ungdomskolene vi tok kontakt med sa at de arbeidet med dette med elevene sine. Stygt språkbruk ble påtalt, og kunne føre til anmerkning i forhold til oppførselskarakteren. Likevel viser vår undersøkelse at ungdom har høyest toleransegrense for stygt språkbruk.

Regler og lover i Norge

Selv om det er ytringsfrihet i Norge kan en ikke si hva som helst hvor som helst. Seksualisert og rasistisk språkbruk er ikke lov i Norge og du kan få bot om du for eksempel sender en sms/snap der du bruker veldig grovt språk.

Avisen må forholder seg til "vær -varsom plakaten"

I Norge har en ikke regler for hvilke sangtekster som kan spilles på radioen, det har de f.eks i noen andre land som USA.

Konklusjon

Finnes det en grense for når folk reagerer på stygt språkbruk? Vi kan ikke akkurat påstå det, men vi fikk bekreftet at hver og en av oss har ulike grenser for hva vi synes er greit. Vi så også at ungdomen helt klart reagerer mindre enn resten av Tromsøs befolkning. En annen observasjon vi gjorde var at det er vanlig både i aviser og musikk med ganske grovt språkbruk, noe som gjør dette mer vanlig - men fortsatt ikke greit.

Forskningsprosjektet har også vist at vi, elever på trinn 7, hadde noen fordommer i forhold til språkbruk og kjønn. Vi var ganske sikre på at damer skulle reagere før menn, noe som ikke stemmer. Kan det være en annen grunn til av vi har inntrykk av at damer korrigerer språkbruket vårt mer enn menn?

Det var heller ikke slik at eldre reagerte mer enn andre, heller omvent.

Siden alle har ulik grense for hva som er greit og si må vi bare oppfordre alle til å være bevisste på hva en sier. Uansett er det triveligst å bli møtt med vennlige ord.

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Presentasjon av prosjektet til trinn 6

For å få fortalt det vi hadde funnet ut til flere på skolen avtalte vi å presenterer prosjektet vårt for sjette trinn på Workinnmarka skole. Siden sjette klasse også skal jobbe med nysgjerrigper neste år, var de et naturlig valg å presentere det for dem. De er jo også veldig nysgjerrige på hva vi på trinn 7 holder på med.

Alle elevene ble delt opp i grupper for å lage små filmer fra et halvt til ett minutt. Filmene skulle handle om forskjellige temaer i prosjektet vårt. 

Hver gruppe hadde en prentasjon for en liten gruppe 6. klassinger, ca 4 stk. Vi presenterte hva Nysgjerrigper er for noe, og fortalte hvordan en forsker arbeider. Videre presenterte vi forskjellige ting innen nysgjerrigper og vårt prosjekt. Noen av tingene vi fortalte om var nysgjerrigpermetoden, vårt prosjekt, bakgrunn for prosjektet vårt og hva vi har funnet ut. På slutten åpnet vi for spørsmål fra sjetteklassingene. Vi hadde satt sammen alle de små filmene vi hadde lagd og viste denne til trinn 6.

Filmen ligger som vedlegg.

 

 

Nyhetsbrev

Flere av foreldrene våre har vært nysgjerrige på forskningsprosjektet vårt. Vi skrev derfor et kort nyhetsbrev der vi presenterte prosjektet, metoden vi hadde brukt og noen av resultatene våre. Nyhetsbrevet ligger som vedlegg 5.

Kontakt med media

Siden de fleste av oss liker å komme i avisa har vi selvsagt kontaktet lokalavisene og NRK-TV. De hadde dessverre ikke tid til å følge opp saken vår.

Rapportskriving

Vi må ikke glemme at vi har skrevet en fyldig rapport som blir liggende tilgjengelig for alle på internett. De to redaktørene jobbet i flere dager med å sy all informasjone og resultatene fra de ulike gruppene sammen til denne rapporten, så vi håper at mange leser den.

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 Vedlegg 1.pdf
2 Vedlegg 2.pdf
3 Vedlegg 3.pdf
4 Vedlegg 4.pdf
5 Vedlegg 5.pdf
6 Filmen.pdf