Nysgjerrigper-konkurransen 2018: Bronse

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2018

Hvorfor tåler egg så mye?

Forsidebilde
Forskere: 2. trinn ved Haukås skole (Bergen, Hordaland)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

En dag fikk læreren vår en eske med gamle egg fra SFO. Kunne vi bruke disse eggene til noe? Vi undret oss og fant flere spørsmål vi ville forske på: Hvordan kan vi finne ut om et egg er nytt eller gammelt? Hva er egentlig inne i eggene? Hvor mye tåler ett egg? Etter flere forsøk dukket det flere spørsmål opp: Tåler et egg mest når det står eller når det ligger? Tåler nye egg mer enn gamle egg? og Hvorfor tåler egentlig eggene så mye?




Veiledere
Birthe Hodnekvam
Linda Hirth

Deltakere
Alexander A., Alfred B., Bartlomiej J., Brynjar P., Caspian C., Celina H., Dominykas B., Eirik S., Emilie R., Eskil H., Filip R., Filip Charlie S., Iga G., Ingrid Beate K., Isabella S., Isak T., Johan l., Kevin Andreas V., Kristoffer J., Liam A., Ludvig L., Lukas R., Markus leander K., Marscus S., Mathea S., Mathilde s., Mats K., Mats Y., Milian G., Mille F., Pernille M., Sara T., Sebastian H., Silja H., Tiril O., Vegard S.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Slik fant vi problemstillingen vår

Hvorfor er det slik

 - Våre hypoteser
 - Vi tror at eggene er sterke for å beskytte kyllingen
 - Vi tror at egg som står tåler mer enn egg som ligger
 - Vi tror at nye egg tåler mer enn gamle egg
 - Vi tror at den buete formen gjør egget sterkt

Legg en plan

 - Plan for forskningen
 - Spørsmål til ekspert
 - Spørsmål til noen som har høner hjemme

Ut å hente opplysninger

 - Testerne er klare
 - Observatørene er klare
 - Vi er i gang!
 - Første forsøk med stående nye egg
 - Andre forsøk med stående nye egg
 - Tredje forsøk med stående nye egg
 - Resultat fra forsøk med stående nye egg:
 - Stående gamle egg
 - Liggende gamle egg
 - Liggende nye egg
 - Konkurranse mellom: Stående nye egg, liggende nye egg og liggende gamle egg
 - Resultat fra finaleforsøk
 - Spørsmål og svar fra en ekspert
 - Informasjon fra hønsehuset til Mats Y.T. på trinnet
 - Formen til egget

Dette har jeg funnet ut

 - Hypotese 1
 - Hypotese 2
 - Hypotese 3
 - Hypotese 4

Fortell til andre

 - Åpen skoledag
 - "Visste du at"- plakater

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Slik fant vi problemstillingen vår

En dag fikk læreren vår en eske med gamle egg fra SFO. De som jobber på SFO visste ikke hvor gamle de var, men de mente at de ikke ble kjøpt inn før sommerferien. Da måtte de være maks 10 måneder gamle. De sa at de hadde stått på kjøkkenbenken så lenge at de avr sikker på at de ikke kunne brukes. De trodde de var kjøpt inn for ca 9 eller 10 måneder siden. De lurte på om vi kunne bruke eggene til noe på Forskerrommet. Vi undret oss og fant flere spørsmål vi ville forske på: Hvordan kan vi finne ut om et egg er nytt eller gammelt? Hva er egentlig inne i eggene? Hvor mye tåler ett egg?

Alle tegnet hva de trodde var inne i et egg. De fleste tegnet skall, eggeplomme og eggehvite. Så studerte vi et rått egg med lupe og da oppdaget vi noe mer; inni eggeskallet er det en hinne og det var fanget litt luft mellom hinnen og skallet i endene av egget.

Vi gjorde noen “eggsperimenter”: Vi tok tre egg i en skål med vann. Det veldig gamle egget fløt opp. Det nye egget sank til bunnen. Det tredje egget la seg midt i mellom. Hvorfor var det sånn? Vi knakk det nye egget, det gamle egget som var mer enn 10 måneder gamelt og det egget som gikk ut på dato for 3 måneder siden (vi kaller det mellomgammelt). Det eldste egget hadde mest luft mellom skallet og hinnen, det nye egget hadde minst luft og det mellomgamle hadde mer luft enn den nyeste og mindre luft enn det eldste. Vi konkluderte med at når egget blir eldre blir det mer og mer luft i egget og derfor flyter eggene slik de gjør.

Først forsøkte vi å slapp vi et egg rett ned.  Det knuste med en gang det traff bakken. Så prøvde Iga som hadde bursdag å stå på fire egg i en eggekartong med en bok over. De tålte henne! Så forsøkte læreren vår å stå på de, men da knakk de. 

 

Etter forsøkene dukket det flere spørsmål opp: Klarer vi å finne mer nøyaktig ut hva et egg tåler?  Tåler et egg mest når det står eller når det ligger? Tåler nye egg mer enn gamle egg? og  Hvorfor tåler egentlig eggene så mye? 

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Våre hypoteser

Alle skulle male og skrive sin hypotese om hvorfor egget tåler mye eller hva slags hønseegg som tåler mest. Dette var de hypotesene flest var enige om:

Vi tror at eggene er sterke for å beskytte kyllingen

Vi tror at egg som står tåler mer enn egg som ligger

Vi tror at nye egg tåler mer enn gamle egg

Vi tror at den buete formen gjør egget sterkt

 

Trinn 3 - Legg en plan

Plan for forskningen

Vi bestemte oss for å ha eksprimenter for å teste hvor mye  liggende nye egg, stående nye egg, liggende gamle egg og stående gamle egg tåler.

Vi ville også lage spørsmål til en ekspert på Universitetet og vi ville spørre Mats Y.T. sin familie, for de har høner hjemme.

 

Plan for eksperimentene:

På hvert forsøk bestemte vi at det skulle være fire egg. Ett i hvert hjørne av en bok.

Vi fant vår egen eggeforskningsmetode:

Vi testet forskjellige måter å støtte eggene under forsøket:

- Bare med «lærertyggis»

-Støtte de opp med limkorker med kitt i
-Støtte de opp med bruskorker med kitt i
-Støtte de opp med melkekorker med kitt i

Vi la en bok over hver av testforsøkene og noen utvalgte testsjefer undersøkte hvilke av bøkene som lå mest i ro.

Støtte de opp med bruskorker med kitt i var best på stående egg.

Støtte de opp med melkekorker med kitt i var best på liggende egg.

Spørsmål til ekspert

Vi bestemte oss for å lage spørsmål til en ekspert etter at vi har gjort eksperimentene. Da hadde vi sikkert mye vi lurte på.

 

Spørsmål til noen som har høner hjemme

Vi lurer på om hønene må spise noe spesielt for å få sterkt skall. Det spørsmålet skulle Mats Y.T. ta med seg hjem.

 

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Testerne er klare

Observatørene er klare

Vi er i gang!

Første forsøk med stående nye egg

Eggene tålte 47 bøker. Vi så at det ene egget fikk sprekk først og da veltet hele stabelen. Vi må sjekke at alle eggene ikke har en skade på neste test.

Observatørene skulle lage en tellestrek for hver bok som ble lagt på eggene. I matematikktimen hadde vi øvd på å samle tellestrekene 5 og 5, men det glemte mange under forsøket. 

Vi snakket om hvordan observatørene kunne skrive for at det skulle være lettere å se hvor mange bøker vi legger på. Barna hadde mange gode forslag. 

Andre forsøk med stående nye egg

Vi veiet alle bøkene og kopipapirene. De veide 63,4 kg.

Tredje forsøk med stående nye egg

 

Resultat fra forsøk med stående nye egg:

De tålte 1 Linda og 6 pakker med kopipapir. Det veide 81 kg. De tålte (så vidt) ikke avdelingsleder Espen på 93,6 kg. Stående nye egg tåler altså mellom 81 og 93,6. For å være enda mer nøyaktig og sikkert resultat må vi gjøre forsøkene mange ganger og vi må ikke gjøre noen feil.  Men nå går vi videre til stående gamle egg:

Stående gamle egg

Stående gamle egg tålte mellom 65 og 75 kg.

Liggende gamle egg

 

Første gang vi forsøkte knakk det ene egget tidlig.

Resultat: De tålte bare 6,5 kg

Det ene egget luktet veldig dårlig når det knakk. Så dårlig at lukten spredte seg til hele skolen! Vi fikk ikke lov til å fortsette å forske på gamle egg på Forskerrommet mer siden lukten sprer seg så fort der. Det var dumt for vi tror ikke vi klarte å finne ut hvor mye de gamle liggende eggene tålte.

Liggende nye egg

Vi måtte gå videre med forskningen på nye egg. Nå er det liggende nye egg sin tur. Før vi gikk igang med forsøkene diskuterte vi om vi skulle bruke lite eller mye kitt i korkene. Det var lettere å lage til korkene til de stående eggene og litt vanskeligere å lage til korkene til de liggende korkene. Vi fant ut at vi ville gjøre forsøket to ganger. En gang med mye kitt og en gang med lite kitt.

Liggende nye egg med mye kitt:

 

Resultat: De tålte mellom 65 og 70 kg

Liggende nye egg med lite kitt:

Opptelling underveis

De tålte enda mer med lite kitt!

Resultat: De tålte 93 kg (de tålte Espen, men da han skulle gå tok han sats og hoppet av og da knakk de).

 

Konkurranse mellom: Stående nye egg, liggende nye egg og liggende gamle egg

Vi måtte legge en ny plan for forsøket:

Og en ny huskeliste:

Så var konkurransen i gang:

En lærer og to kontrollører sjekker at eggene er hele og står beint.

Først så vi at alle eggene tålte en Kristoffer som veier 23 kg.

Så fant vi ut at alle eggene tålte en Linda som veier 63,5 kg 

Alle eggene tålte en Linda.

Alle eggene tålte en Christian. Så da måtte vi fortsette med å ta kopipapir på Christian.

 

 

Resultat fra finaleforsøk

Vi klarte ikke å knuse de nye eggene! Gamle liggende egg tålte 94 kg før de knakk.

Spørsmål og svar fra en ekspert

Ut fra eksperimentene våre fant vi ut om noen av hypotesene stemte eller ikke, men vi hadde ikke funnet ut av alle hypotesene. Vi lagde spørsmål og forsøkte å finne en ekspert. Vi sendte mail til Skolelaboratoriet på Universitetet i Bergen og spurte om de kunne hjelpe oss videre. De svarte på mail at vi kunne skrive mail til Naturhistorisk museum på universitetet for der er det mange eksperter som kan mye om det vi forsker på. Vi sendte mail med disse spørsmålene:

 

Hei dere,
 
Takk for spennende spørsmål. Jeg forsøker å svare som best jeg kan.
 
Hvorfor tåler hønse-egg så mye?
Det kan det nok være flere årsaker til, men det viktigste er nok at eggeskallet fungerer som en beskyttelse av fosteret/ungen som ligger inne i egget. Det er svært viktig at ikke skallet knekker, for da kan ungen dø. Skallet beskytter for eksempel mot bakterier og sykdom. Om egget knekker under eggleggingen kan det kanskje også skade høna, og det blir utsatt for et temmelig stort trykk (bokstavlig talt) når høna legger egget. Et knekt egg er heller ikke så greit å ruge på, da innholdet lekker ut og gjør reiret vått og grisete. Fuglene vil derfor kaste egg med hull i ut av reiret.
 
Hva blir til kyllingen, hviten eller plomma?
Svaret på dette er: ingen av delene. Kyllingen utvikler seg fra en bitteliten befruktet eggcelle som sitter utenpå plomma, dette kalles et embryo eller foster, som vokser og utvikler seg når høna ruger på egget. Fostre finnes normalt ikke i hønseegg som vi kjøper i butikken. Eggehviten og særlig plomma brukes som mat for fosteret. Etter hvert som fosteret vokser blir det altså mindre plomme og eggehvite igjen i egget. En liten del av plomma blir også med ut av egget da kyllingen beholder den i magen etter klekking. På den måten har den en ekstra matpakke med seg ut av egget. På grunn av at kyllingen forbrenner maten fra egget (akkurat slik vi gjør når vi spiser mat) blir eggene alltid lettere etter hvert som de ruges (ca. 15%).
 
Hvorfor tåler gamle egg nesten like mye som nye?
Dette kommer nok an på hvor lenge de gamle eggene har ligget, og ikke minst om det er befruktet eller ikke. Hvis det er en unge som utvikler seg inne i egget svekkes skallet mer enn om det ikke er det. Dette er lurt fordi det blir lettere for ungen å komme seg ut av egget når den er stor nok og egget klekkes. I de eggene dere har undersøkt (kjøpt i butikken vil jeg tro) finnes ingen kyllinger, og da holder eggene seg lengre. Om man kommer over et egg som klekker skal man forresten ikke prøve å hjelpe kyllingen ut. I de hinnene som finnes på innsiden av egget går det noen tynne blodårer som er lette å kutte over om skallet trekkes av kyllingen for tidlig, og da kan kyllingen dø.
 
Håper dette var til hjelp for dere, og lykke til videre med et spennende prosjekt!
 
Beste hilsen
Terje Lislevand
Universitetsmuseet i Bergen

Informasjon fra hønsehuset til Mats Y.T. på trinnet

Familien til Mats Y.T. på trinnet vårt har høner. Vi lurte på om de måtte gi hønene noe spesielt å spise for at skallene skulle bli sterke. Han kom tilbake med svar, hønsemat og egg fra hønene deres. Det var kjempespennende å høre om hvordan det er å ha høner og om hva de spiser.
 
 
Svar fra familien til Mats:
 
 
Mats fortalte at de gir to “knyttnever” med skjellsand hver 2-3 dag til 5 høner.
 
Han hadde også med seg tre egg: Ett kjøpeegg og et egg fra hønen Liva og ett lite egg fra en høne som ikke har fått navn enda. Det var gøy å se og kjenne på og vi fant flere ting vi lurte på: Hvorfor har eggene forskjellig farge? Det kan vi kanskje forske på i et annet prosjekt.
 

Formen til egget

Læreren vår fant en tekst på forskning.no som fortalte om det geniale med formen på egg. Her er teksten: 

 

Egg er ikke så skjøre som du kanskje tror.

Av: Anne Lise Stranden , Forskning.no 

Det er ikke tilfeldig at egg har den fasongen de har. Egg tåler mer enn man skulle tro. Fasongen beskytter kyllingen mot skader før den er klar til å klekkes.

Bueformen gjør at eggene tåler tung vekt før de knuses.

Samme fasong i huler

Og buefasongen går igjen flere steder i naturen. Det geniale med bueformen er at den fordeler vekten utover på et større område.

Huleåpninger som elver graver ut, er også ofte buede.

- Buefasongen gjør at hulene ikke raser sammen, forklarer fabrikksjef Hanne S. Finstad i Forskerfabrikken.

Forskerfabrikken arrangerer blant annet sommerskole for skolebarn, og formålet er å gjøre unge interessert i realfag og teknologiske fag.

Arkitektur inspirert av naturen

Helt siden antikken har vi mennesker blitt inspirert av naturen til å bygge konstruksjoner som kan bære stor vekt.

- Bueformen finnes både i naturen og i arkitekturen. Det er interessant å se hvordan naturen var først til å skape denne formen, som vi mennesker senere har etterapet, sier Finstad.

 

. Vi leste teksten og dermed kunne vi svare på om hypotese 4 var riktig eller ikke.

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Hypotese 1

 

 

 

 

Hypotese 2

Hypotese 3

Hypotese 4

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Åpen skoledag

Skolen hadde åpen skoledag en ettermiddag i juni og da fant vi ut at det var lurt å fortelle elever og foreldre og lærere på skolen om eggeprosjektet vårt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Visste du at"- plakater

 

Vi har laget mer enn 50 “Visste du at”-plakater om alt vi har funnet ut i løpet av prosjektet vårt. Vi har hengt plakatene opp utenfor 2. trinn sine klasserom. Her er noen av plakatene:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg