Nysgjerrigper-konkurransen 2018: Sølv

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2018

Hva (smak)er surest av sitron og lime?

Forsidebilde
Forskere: 5-7 klasse ved Bleikvassli skole (Hemnes, Nordland)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Klassen lurer på: - Hvilken sitrusfrukt smaker surest av sitron og lime? - Har jenter samme mening som gutter om hvilken frukt som er surest? - Er det stor forskjell? Kan det måles? - Har størrelsen på frukten noen betydning?




Veileder
Hanne Heggedal

Deltakere
Aksel K., Aksel S., Ante-Niila A., Ayla S., Daniel R., Emilie H., Heike R., Ingvild H., Iver Arthur K., Johan-Aslak A., Oliver F., Sander S., Sebastian S., Therese O., Willy O.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Arbeid med å finne problemstilling
 - Hvilken sitrusfrukt (smak)er surest av sitron og lime?

Hvorfor er det slik

 - Arbeid med å lage hypoteser
 - Forundersøkelse - utstyr
 - Forundersøkelse - penger
 - Drøfting og endelig valg av hypoteser

Legg en plan

 - Idè-myldring og huskeliste til oppstart.
 - Arbeidsplan og fordeling av ansvar

Ut å hente opplysninger

 - Forberedelser til analyse - innkjøp
 - Forberedelse til analyse - lage hjelpemiddel til sortering
 - Klargjøring av frukt til sortering
 - Sortering etter størrelse.
 - Gjennomføring av analyser
 - Pressing av juice til smakstester
 - PC i gladpack
 - Forberedelser til smakstesting
 - Gjennomføring av smakstester

Dette har jeg funnet ut

 - Er det sitron eller lime som smaker surest?
 - Har damer og menn ulik smak?
 - Analyseresultater, sitron og lime sortert etter størrelse:
 - Viser analysen og smakstestene det samme?
 - Er de minste fruktene av hver sort surere enn de større fruktene fordi det er mindre plass å fordele det sure på?

Fortell til andre

 - Video for: Hva er surest av sitron og lime?
 - Smaksprøving på Redd Barna dagen.
 - Smaksprøving på Skolen
 - Smaksprøving på Bokbussen.
 - Smaksprøving på Gammelskolen
 - Rektor er også blitt en nysgjerrigper :-)

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Arbeid med å finne problemstilling

Etter at vi lærte om nysgjerrigpermetoden i høst, bestemte mellomtrinnet i klasseråd at vi skulle sette opp en forslagskasse i klasserommet. Alle som hadde lyst kunne legge spørsmål i kassen, og alle kunne være anonyme. Vi hadde heller ingen regler for hva spørsmålene skulle handle om, men vi bestemte at kassen skulle åpnes i klasseråd tre uker senere.

Da vi åpnet kassen 3. november 2017 fant vi 165 spørsmål (vedlegg 1), og vi laget ei liste med alle sammen

Så hadde vi gruppearbeid for å velge ut spørsmål til “finalen”(vedlegg 2).

35 spørsmål gikk videre til “finalen” (vedlegg 3). Alle fikk stemme på hvilket spørsmål de hadde mest lyst til å forske på. Vi måtte også skrive ned ideer om hvordan vi kunne finne svar på spørsmålene.

De to spørsmålene som fikk flest stemmer handlet om smak.

Det sto mellom “Hva er surest av sitron og lime?” og

“Fanta smaker appelsin og sprite smaker sitron, men hva smaker egentlig Cola og Pepsi Max?” 

 

Spørsmålet som ble valgt til å forske videre på var “Hva er surest av sitron og lime?”

Hvilken sitrusfrukt (smak)er surest av sitron og lime?

Spørsmål fra mellomtrinnet til å forske videre på:

Hvilken av de to sitrusfrukene smaker surest?

Har menn og damer ulik smak?

Hvordan kan vi måle hvor sure fruktene er for å finne ut om smaken stemmer med måleresultatene?

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Arbeid med å lage hypoteser

Da vi startet arbeidet med å finne hypoteser fikk alle komme med forslag på hva svaret på forskninga ville bli. Vi skrev ned alle sammen så vi kunne se dem sammen på smartboarden når vi skulle velge hvilke hypoteser vi kunne prøve å finne svar på (vedlegg 4). 

Det ble mye diskusjon da vi skulle prøve å lage ferdige hypoteser. Klassen hadde spesielt sett for seg tre ting de ville gjøre i prosjektet: Undersøke sitron og lime (størrelse), gjennomføre smakstester og utføre analyser. Vi måtte bruke tid på å bestemme oss for ordlyden i hypotesene som vi skulle forske videre på, fordi vi måtte finne ut om vi hadde utstyr og penger til å gjennomføre prosjektet.

Forundersøkelse - utstyr

Måling av størrelser, og gjennomføring av prøvesmakinger var oversiktlige oppgaver som raskt ble avklart at vi kunne finne utstyr til. Men ettersom en viktig del av undringen i klassen var å få sammenligne smaksopplevelse med måling av surhetsgrad, måtte vi finne ut hvordan dette kunne gjøres. 

Det ble gjort søk på nettet etter metoder for måling av ph, og laboratorier som vi kunne sende prøver til for analyse. 

Vi fant priser på digital ph-måler, og sticks med fargekoder. Vi var fremdeles ikke sikre på at vi kunne utføre analyser fordi utstyret kostet ganske mye.

Ei gruppe tok kontakt med Molab, som er et laboratorium i Mo Industripark i Rana kommune. Der ble elevene møtt med god veiledning og et flott tilbud om å få tilsendt et sett med lakmuspapir som kunne brukes til analysen. Dermed visste vi at vi hadde utstyr til å kunne gå videre med prosjektarbeidet.

Aksel har funnet fram pH måleren på skjermen for og vise hva vi skulle kjøpe.

Forundersøkelse - penger

Klassen trengte penger. Vi måttte ha en ganske stor mengde sitron og lime til smaksprøver og analyse. I tillegg måtte vi ha mange engangskopper og hansker, og mer måleutstyr for å få et mer sikkert resultat på ph-målingene. Vi fikk lov av rektor til å kjøpe lime og sitron til smaksprøver på Redd-Barna-dagen, et arrangement som samler folk i bygda og derfor egner seg ypperlig til å få tilgang på smakere i alle aldre. I tillegg laget 7.klasse en søknad til nysgjerrigperfondet for å se om vi kunne få støtte til å gjennomføre flere smakstester og kjøpe inn mer frukt og analyseutstyr. De la med forslagene til hypoteser, og i tillegg til positivt svar på økonomisk støtte på 3175 kroner fikk vi nyttige tilbakemeldinger på hvordan vi kunne gjøre hypotesene mer egnet til å forske på. 

 

Drøfting og endelig valg av hypoteser

Da vi så på de første hypotesene fra klassen en gang til, kom det mange kommentarer til dem. Mange av de første forslagene hadde en teori om hvilken frukt som var surest og at det hadde en sammenheng med utseende, farge, vokseplass eller størrelse. Et av rådene fra nysgjerrigperveilederen var å lage færre og mer konkrete hypoteser. Vi snakket derfor om at de påstandene som var med i hypotesene helst skulle være presist utformet så det ble lettere å si etterpå om de var riktige eller ikke. Vi endte opp med følgende hypoteser til slutt:

  1. Vi tror at lime smaker surest fordi den er minst, så det sure har mindre plass å bli fordelt på. 
  2. Vi tror at lime er surest fordi den har samme farge som umoden frukt. Kart pleier å smake surere enn frukt og bær som er modne.
  3. Vi tror at damer og menn har ulik smak (vi har hørt mange som sier det, og vil finne ut om det er sant).

 

 

Trinn 3 - Legg en plan

Idè-myldring og huskeliste til oppstart.

 

Det kom mange foslag til hva vi kunne gjøre for å finne svar: Søke på nettet, ta kontakt med “proffer” for å lære om analyse, lage smaksprøver og få folk til å svare, sortere fruktene etter størrelse for å teste om store og små var like sure inni… og for hvert forslag som kom dukket det opp mange nye spørsmål. Hvordan skulle vi gjennomføre undersøkelsene? Hvor mange frukter burde vi undersøke for at resultatet skulle bli til å stole på? Hvor kunne vi gjennomføre smakstester? Hvordan kunne vi få folk til å si ja til å smake på noe så surt? Hvordan skulle spørreskjemaet se ut? Hvordan skulle vi få skrevet ned svarene så det ble mulig å lese av resultatet? Hvordan går det an å sortere mange frukter etter størrelsen uten å miste oversikten? Går det an å skvise saft av mange frukter og analysere dem sammen, eller er det sikrere å analysere dem enkeltvis? Hvordan skulle vi klare å holde utstyret rent på analysedagen så vi var sikker på at resultatet ble riktig? Hva skulle vi gjøre for å dokumentere alt arbeidet? 

 

 

  1. Snakke med Molab om analysearbeidet.
  2. Bestille digital PH-måler
  3. Bestille sticks
  4. Kjøpe inn kopper
  5. Kjøpe inn frukter
  6. Lage plakat
  7. Lage flagg
  8. Lage spørreskjema
  9. Lage registreringsskjema
  10. Sortere frukter etter størrelse
  11. Lese om PH og PH-måling
  12. Gjennomføre analyser
  13. Registrere resultater fra analysene
  14. Gjennomføre smakstester
  15. Registrere svarene
  16. Undersøke om hypotesen vår var riktig eller feil.
  17. Skrive rapport/ dokumentere med bilder/film

Arbeidsplan og fordeling av ansvar

Arbeidsplan med tips + ansvarsfordeling

Oppgave:

Tips til arbeidet:

Ansvar:

Snakke med Molab om analysearbeidet.

 

Ta kontakt på mail eller telefon og få avklart hva slags analysemetode som egner seg for prosjektet.

 

7. klasse

Bestille digital PH-måler

 

Undersøke og sammenligne priser på nettet. Lese forbrukeromtaler og finne beste alternativ for oss.

7.klasse

Bestille sticks

 

Undersøke priser på nettet. Finne ut om det er lurest å bestille på nett eller på apotekutsalget på Coop Marked i Bleikvasslia.

 

6.klasse

Kjøpe inn kopper

 

 

Undersøke priser på nærbutikken.

Finne ut hvor mange kopper det er i hver pakning.

Gå til butikken og hente varer.

 

6.klasse

Kjøpe inn frukter

 

Undersøke kilopriser, beregne hvor mange kilo vi trenger. Bestille på Coop Marked i Bleikvasslia.

 

7.klasse

Lage plakat

 

Lage plakat på gråpapir til å sortere fruktene etter størrelse. Måle ut riktig størrelse slik at det blir plass til fruktene. Tegne sirkler og merke sektorer. Dele inn i prosent, desimaltall og brøk. Lage overskrift, illustrasjon og bilder.

 

Alle

Lage flagg

 

Lage maler til sitron- og lime-flagg.

Klippe ut flaggene

Montere og lime flaggene fast på tannpirkere

Telle over og samle i utstyrsskuff.

 

Jenter 5. og 6. klasse + hjelpere fra 7.kl

Lage spørreskjema

 

Finne ut hva som skal være på skjemaet

Velge farger

Lage utkast, bli enige om hvilket som skal brukes.

Kopiere nok mange til smakstestene

 

5.klasse

Lage registreringsskjema

Lage registreringsskjema i Word til kladd.

Lage reistreringsskjema i xls, felles mal.

Må ha plass til vekt, omkrets, lengde og analyse med sticks lakmuspapir og digitalt.

 

Gruppeledere

Sortere frukter etter størrelse

 

Sortere og plassere fruktene på riktig sted på plakaten. Rangering: Vekt, omkrets og lengde.

Ta vare på og merke sin del av fruktene så de er klare til videre analyse.

 

Alle. 4 grupper sorterer hver sin del.

Lese om PH og PH-måling

 

Lese/undersøke om PH og PH-måling

Merke seg råd om gjennomføring

Undersøke PH på noen kjente stoffer.

Alle

Gjennomføre analyser

 

Lage laboratorium i naturfagsalen.

Lære rutiner for gjennomføring av prøvene

Lære rutiner for hygiene

Gjennomføre analysene systematisk

Klemme ut og samle opp fruktjuice.

Samle opp fruktjuice i rene beholdere.

Merke med frukt og gruppenummer og plassere i kjøleskap.

 

Alle.

4 grupper har ansvar for hver sin del.

Registrere resultater fra analysene

 

Ordne fruktene etter påført nummer

Føre inn i xls på riktig rad

Lagre i 365, og sende inn på itslearning.

Gruppe-leder

Gjennomføre smakstester

 

Blande ut juice av sitron og lime i nøyaktig lik styrke og mengde.

Merke prøveglass med «A» og «B».

Plassere prøveglass på sorterte brett og måle opp/fylle i riktig mengde.

Sette opp «stand» med info og tydelig merking.

Snakke hyggelig med testpersonene og vise hvordan de fyller ut svarskjema.

Ta vare på og kaste brukte kopper

Ta imot ferdig utfylte skjema i svarkassen.

Alle –

Grupper med vaktplan

Registrere svarene

 

Lage skjema for registrering i xls

Registrere svar fra 3 smakstester

Framstille svarene samlet som diagrammer

Gutt, 7.klasse

Undersøke om hypotesen vår var riktig eller feil.

 

Lese hypotesene en og en og undersøke i dataene våre om de var riktige eller ikke.

 

Finner vi andre fakta som i resultatene våre?

Alle/felles

Skrive rapport

Parskriving om tildelt del av det vi har gjort i prosjektet.

Dele dokumentet med Hanne i 365 til bruk i rapporten.

 

Alle

Dokumentasjon

Fotografering underveis

Filming underveis

Redigering

 

Foto: Hanne og elever

Film og redigering: Aksel

 

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Forberedelser til analyse - innkjøp

Tre av elevene i klassen var i kontakt med Molab for å fortelle om prosjektet vårt og spørre om råd for hvilke metoder det er lurt å bruke for å analysere saften fra sitron og lime. De fikk da råd om å bruke lakmuspapir. Molab tilbød seg også å sende et sett med lakmuspapir i posten til oss, for at alle kunne få prøve seg på å utføre analyse selv. Etter noen dager kom det pakke i posten, med et sett lakmuspapir og hyggelig brev med informasjon om hva  Molab arbeider med i laboratoriet sitt i Mo i Rana. Tusen takk til dem for verdifull informasjon og for å være så imøtekommende overfor elevene som tok kontakt! Hvis vi får muligheten ved en senere anledning hadde det vært veldig spennende å få dra dit og se hvordan de jobber,

Ettersom vi hadde fått tilskudd fra nysgjerrigperfondet kunne vi kjøpe inn digital PH-måler til å bruke i analysearbeidet. Omtalen til produktet forteller at måleren passer godt til skoleprosjekt, og elevene ble veldig interessert i å få prøve den for å få måle surhetsgrad på flere ulike måter. 

I tillegg til lakmuspapir og digital måler hadde elevene også funnet sticks til bruk for å måle PH. Takket være tilskuddet vi fikk, kunne vi bestille en pakke med 100 stk. Vi måtte også ha ei eske med engangshansker.

Frukten vi skulle bruke i analyse-arbeidet måtte bestilles på nærbutikken i bygda. Vi bestilte tre kartonger med sitron, og to esker lime. Vi trengte minst 100 stk av hver sort for å undersøke om det var en sammenheng mellom størrelsen og hvor sure de var. Vi trengte også en ganske stor mengde nypresset juice til smakstestene.

pH måleren vi bestilte fra Clas Ohlson

 

Forberedelse til analyse - lage hjelpemiddel til sortering

For å ordne fruktene etter størrelsen, laget vi en plakat på 2,25m x 2,25m. Ettersom vi arbeider med forholdet mellom brøk, prosent og desimaltall i matematikken nå, passet det godt å lage en stor sirkel oppdelt i hundre deler, hvor hvert felt hadde plass til en frukt og representerte 1%. Sitronene hadde sin plass ytterst, og limene innerst fordi sitrinene trengte mer plass ettersom de var størst. Det oppsto ett problem da vi skulle lage sirklene fordi de var så store at ikke en gang tavlepasseren strakk til. Den første løsninga gruppa prøvde ut var med en hyssing som var bundet mellom to blyanter, der en forsøkte å holde “”passerspissen” rolig ved hjelp av en bit “lærertyggis” i midten mens en annen tegnet sirkellinja samtidig som hyssingen var stram (vedlegg 5). Det viste seg å være vanskelig,og resultatet ble ujevn sirkel.

 

Andre forsøk ble gjort med klasserommets mopp med teleskopskaft. Moppen har hull øverst som “passerspissen) kunne tres igjennom i midten, og blyet var en plyant tapet fast i riktig avstand nede på skaftet. Dette fungerte heller ikke helt bra fordi det var vanskelig å holde passerspissen på samme sted ettersom hullet i moppen hadde mye større diameter enn blyanten.

På tredje forsøk ble resultatet perfekt. Løsningen ble å bore hull i ei list fra restekassen på sløyden. Hullene var bare en tanke større enn blyanten som skulle brukes som passerspiss, og tusjene som skylle være passerbly og lage sirkellinjene. Nå ble sirklene jevne og fine.

Etter at sirklene var kommet på plass gikk det greit å gjøre ferdig plakater for sortering. Sirklene ble først delt inn i firedeler, og hver firedel ble så delt inn i 25%.Hver firedel av sirkelen hadde plass til 25 sitroner og 25 lime.  Sitronene skulle sorteres ytterst fordi de trengte mer plass. Etter litt pynting var hjelpemiddelet til sortering etter størrelser klart til bruk.

 

Klargjøring av frukt til sortering

 

Målet med sortering av sitron og lime var å finne ut om det var noe i hypotesen om at de minste fruktene er surest fordi det sure har mindre plass å fordeles på. For å finne ut om dette stemte var det nødvendig å ordne alle sammen i stigende rekkefølge etter størrelse. Klassen bestemte at målene som skulle være med var vekt i gram, omkrets i millimeter og lengde i centimeter. Det er vanskelig å holde orden på så mange målinger på til sammen 200 frukter. Det ble derfor laget merkelapper som ble limt på tannpirkere, så de lignet små flagg. På flaggene var det laget felt for å skrive inn vekt, omkrets og lengde. I tillegg sto det hvilken frukt det var, og et åpent felt for å skrive hvilken rangering den hadde fått i sirkelen når alle fruktene var ferdig sortert. (se vedlegg 5)

 

 

For å finne vekta til hver enkelt frukt brukte vi ei digital kjøkkenvekt.

 

 

Det viste seg å være vanskelig å bruke målebånd for å måle omkrets på fruktene. Avlesingen ble unøyaktig fordi målebåndet var bredt og “magen” til fruktene var ikke flate. Løsningen ble å bruke en bommulstråd som ikke var elastisk. For at målinga skulle bli så nøyaktig som mulig laget vi et eget instrument til avlesing av lengde. Vi fant en plankebit, satte i en stift i en ende og monterte på lijnal til avlesing. Vi laget ei løkke i enden av måletrådene, som ble tredd over stiften som var satt i ved “0” på linjalen. Da gikk det greit å strekke tråden langs linjalen for å lese av riktig lengde.

 

 

Lengden på fruktene ble målt med skyvlær, og registrert i centimeter:

 

100 sitroner og 100 lime klare for sortering:

Sortering etter størrelse.

For å sortere fruktene måtte vi lage en regel om hvilken størrelse som skulle ha størst betydning. Vi bestemte at vekt skulle være først, og hvis den var lik skulle vi gå videre og se på

først omkrets og til slutt lengde. Fire grupper fikk ansvar for å fordele hver sin del av fruktene på riktig plass i sirklene. Det gikk fortest for de som var først og slapp å justere på alle de andre sine frukter.

Gjennomføring av analyser

Inni PH-settet vi fikk fra Molab var det tre ruller med lakmuspapir.En rull måler fra 0-5, den andre fra 5,5 til 9 og den tredje fra 9,5 til 13. For å velge rett rull til våre undersøkelser måtte vi undersøke ca-verdier for sitron og lime. På nettet fant vi ut at sitron lå i området rundt to, så d ble det den grønne rullen vi måtte bruke. Vi klippet to hundre små biter og la på målestasjonen, og brukte pinsett da vi dyppet papiret i juiceprøven. Etter at den hadde blitt våt, skiftet den farge. Så kunne vi se på lokket på boksen vi hadde fått, og sammenligne fargeprøven for å finne ut hvilken verdi den hadde på skalaen.

 

Måleren vi kjøpte måtte kalibreres før vi kunne starte analysen. Da brukte vi vann som har PH på 7. Vi holdt måleren nedi vannet, og så måtte vi skru til displayet viste 7,0.

Måleren skulle senkes ned i prøven. Når tallene slutta å forandre seg, skrev vi ned resultatet. Vi måtte være nøye med å skylle måleren i rennende rent vann mellom hver prøve.

 

Det var 100 stk sticks i en pakke, og den kostet over 700 kroner. Derfor kunne vi ikke kjøpe nok mange til å teste både sitron og lime. Vi valgte å teste alle limene.

Vi dyppet sticksen i prøven, og så måtte vi sammenligne på en fargeskala på eska for å fiinne resultatet.

 

Pressing av juice til smakstester

For å presse ut juise til analyse og smakstester brukte vi juicepresse og bare hendene. Etter analysen samlet vi juicen i plastflasker som var vasket med rent varmt vann.

PC i gladpack

Da vi skulle skrive inn analyseresultater på naturfagrommet måtte vi pakke inn pcen i plast så vi ikke skulle søle på den. Det gikk bra.

Forberedelser til smakstesting

Vi hadde bestemt at blandingen folk skulle smake skulle være 50% juice og 50%vann. For at blandingen skulle bli nøyaktig, brukte vi vekt til å måle mengden.

 

Merke kopper med A og B, og lage spørreskjema:

 

Og så skrev vi ut problemløsning, bilder og hypotesene for å pynte da vi laget stand.

 

 

Gjennomføring av smakstester

Alle som var med på smakstester fikk en A-kopp og en B-kopp med 20 ml juice i hver. Så skulle de svare på hvilken kopp de syntes hadde den sureste juicen, og kjønn og alder.Etterpå leverte de det inn så klassen fikk registrere svarene. Her er smaksprøv:ene vi gjennomførte:

Redd Barna-dagen:

 

For elevene på skolen:

 

På bokbussen:

 

“Kaffesiken” på gammelskola:

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Er det sitron eller lime som smaker surest?

 

Prøvesmaking for damer:

 

Det var til sammen 56 damer og jenter som deltok i smakstestene.

Det var 20 damer som syntes lime smakte surest.

36 damer syntes sitron smakte surest.

Det var deltakere i alle aldersguppene, men de fleste var mellom 21 og 60 år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prøvesmaking for menn:

Det var til sammen 65 menn som deltok i prøvesmaking.

32 gutter og menn syntes lime smakte surest.

33 gutter og menn syntes sitron smakte surest.

Over halvparten av mennene som deltok var under 20 år.

 

 

 

 

 

Konklusjon:

Resultatet viser at flertallet av de som deltok i smaksundersøkelsen syntes at sitron smaker surere enn lime.

 

Har damer og menn ulik smak?

Undersøkelsen viser at flertallet av damer og flertallet av menn har samme smak (ihvertfall om sitron og lime), men også flere damer enn menn har samme smak.

Analyseresultater, sitron og lime sortert etter størrelse:

 

Viser analysen og smakstestene det samme?

Ut fra resultatene fra analysen av 100 sitroner og 100 lime, er det lime som har lavest gjennomsnittlig PH-verdi . Analysen viser altså at limejuice er surere enn sitronjuice.

I prøvesmakinga på «Kaffesiken», Bokbussen, Redd Barnadagen og på skolen var det til sammen 121 personer som deltok. 69 personer svarte at koppen med sitronjuice smakte surest, og 52 personer krysset av for at koppen med limejuice smakte surest. Smaksforsøket viser altså flest personer synes at sitron smaker surest.

Konklusjon: Analysen og smaksforsøket hadde ikke samme svar.

Er de minste fruktene av hver sort surere enn de større fruktene fordi det er mindre plass å fordele det sure på?

Hvis vi ser på resultatene fra analysene, kan vi se at PH-verdiene ikke fortsetter å stige fra gruppe 3 til gruppe fire, derfor er svaret at vi ikke ser at størrelsen har betydning for hvor sur hver frukt er.

Vi kan heller ikke se at alle limene har lavere PH-verdi enn sitronene selv om sitronene er mye større.

Konklusjon: Hypotese 1 og hypotese 2 om at lime er surest stemmer med gjennomsnittsverdien vi fant etter PH-målingen av 100 lime og 100 sitroner på laboratoriet, men de stemmer ikke med resultatet fra smaksforsøkene.

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Video for: Hva er surest av sitron og lime?

Vi i mellomtrinnet har lagd en video som dokumenterer mesteparten av det vi har gjort til nå. Den viser fra når vi startet med plakaten for sitron og lime og helt til prossesen med og måle pH.

Vi håper den forklarer så mye som mulig av det vi har gjort selv om at den ikke forklarer og går gjennom alt vi har skrevet i avsnittene.

-Aksel.S

Smaksprøving på Redd Barna dagen.

På Redd Barna dagen i Desember hadde vi en stasjon med smaksprøving der vi fortalte folk om prosjektet. De som kom fikk en A kopp og en B kopp og måtte finne ut hvilken som var surest. Vi lagde skjemaer for å skrive ned alder og kjønn og hva de trodde var surest. Det gikk veldig bra og vi fikk mange stemmer. Avisa Hemnes var også der og dokumenterte det i avisen som kom ut ikke så lenge etterpå.

Sander og Ingvild holder kontroll over smake stasjonen.                                                                                   Tuva og Hedda smaker på sitron og lime for og se hva som er surest.

 

                                                                                              Dette er skjemaet og koppene man får for og finne ut det sureste.

Smaksprøving på Skolen

Den 13 Mars hadde vi smaksprøver på skolen. Nesten alle elever og lærere smakte og ga oss en stemme. Det var noen som smakte og synte A var surest og andre syntes B var surest. Vi hengte opp plakaten med bilder av forskingen vår og fikk også vise alle hva vi hadde gjort til nå.

 

Smaksprøving på Bokbussen.

Therese og Ingvild drar på bokbussen for og få de på bokbussen til å smake på hva som er surest. Og det som var rart er at damen svarte at A var surest (Lime) og mannen mente at B (Sitron) var surest. Dette kan vise at et kjønn smaker andre ting. 

De som smaker på sitron og lime for og se hva som er surest.

 

Smaksprøving på Gammelskolen

Den 14 Mars dro vi til gammelskolen for og ha vår siste smaksprøving. Vi hengte opp bilder av prosjektet vårt og la de som ville ta en kopp av A og B og smake på hvilken som var mest sur. Her fikk vi fortelle mange hyggelige folk om forskninga vi gjør. 

På tur til gammelskola med smaksprøver.

Therese og Aksel sitter og holder kontroll over koppene og skjemaene.

Rektor er også blitt en nysgjerrigper :-)

Rektor Jon kommer gjerne innom for å følge med på hva vi gjør.

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 165 spørsmål fra mellomtrinnet 3.docx
2 Arbeid med å velge ut finalespørsmål.JPG
3 Stemmeseddel nysgjerrigper.docx
4 hypoteser.docx
5 Sitron Og Lime Flagg.docx
6 Mail fra Molab.docx
7 Registrering gruppe 1 1-25.xlsx
8 Registrering gruppe 2 26-50.xlsx
9 Registrering gruppe 3 51-75.xlsx
10 Registrering gruppe 4 76-100.xlsx