Nysgjerrigper-konkurransen 2018: Bronse

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2018

Mikroplast - finnes det i Mjøsa?

Forsidebilde
Forskere: 5.trinn ved Ingeberg skole (Hamar, Hedmark)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Vi bor i Hamar, og har Mjøsa som badevann og drikkevannskilde. I 2017 ble mikroplast satt på dagsorden for alvor i regionen vår. Det ble rettet søkelyset på at det ikke foregår noen systematisk kartlegging av plast i Mjøsvannet. I løpet av 2017 har en skole på Gjøvik engasjert seg, Naturskolen har trappet opp fokuset på tematikken og kommunene har løftet søkelyset på det. Fortsatt er det ingen klare svar på hvor mye plast det er i Mjøsa. Elevene på 5. trinn har dette skoleåret blitt opptatt av at det er mye plast rundt oss. Vi drømte oss bort en dag i høst da noen foreslo at vi skulle ha en plastfri dag. Elevene ble veldig overrasket da de oppdaget hvor mye av det vi er avhengig av å bruke til daglig inneholder plast. De ble enda mer engasjerte da de skjønte hvor omfattende utfordringene med mikroplast er. De har blitt opptatt av å bremse produksjonen av ny plast. Elvene har selv blitt miljøbevisste på egne, klassens og familienes vegne. Til sammen har disse 29 elevene meldt seg på med tre ulike forskerprosjekter til Nysgjerrigper i 2018. Det er tydelig at dette klimaengasjementet går langt utover skoledagens rammer. Elevene har sjelden vært så godt forberedt, gjort så mye på frivillig basis og vært så ivrige. Flere av dem har også sittet på skolen etter skoletid og skrevet, enda veldig mye av skoletiden har gått med til prosjektet siden vi satte i gang i februar 2018. Det har vært en kort forskerprosess for oss. Det har blitt tverrfaglig hvor vi har brukt primært Naturfag, samfunnsfag og norsktimer. På slutten har matte og kunst og håndverk også blitt brukt. Og det er ingen tvil om at alle disse fagene er relevant i en så omfattende oppgave som nysgjerrigper. Elevene har selv ringt, skrevet brev, gjort avtaler i næringslivet, utført intervjuer og vi har reist ut på ekskursjon. I tiden fremover, også etter endt prosjekt kommer hele klassen til å koble seg på naturskolens engasjement for å rydde opp i strandsonen. Her kommer vi til å bruke det nye mikroskopet vårt som vi har fått anledning til å kjøpe i forbindelse med denne forskningen. Dette er bare begynnelsen for den engasjerte, miljøbevisste gjengen! Vi ønsker å takke Nysgjerrigperfondet, NITO, TEKNA og DENTON for sponsormidler til å kjøpe feltmikroskop med beskyttelseskoffert. Vi er ydmykt takknemlig og gleder oss til å ta det enda mer i bruk når isen smelter. Vi vil også takke Kjetil Holen og Hias for samarbeid og besøksmulighet i forbindelse med prosjektet. Dere har bidratt til at elevene har fått førstehåndskunnskap med vannet og fisken vår.




Veileder
Charlotte Veland Hoven

Deltakere
Amalie S., Amanda F., Augustas R., Heine Strømme N., Isac Ruud L., Julie Vardebakken S., Kevin F., Kristoffer T., Marius Moen Z., Martin Nordlien V., Nore R., Odin Spangen K., Simen B.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Starten
 - Forslag til problemstillinger
 - Våre problemspørsmål

Hvorfor er det slik

 - Hva tror vi?

Legg en plan

 - Lag en plan
 - Brevene vi sendte om økonomisk støtte hadde denne ordlyden
 - Svar fra Nysgjerrigperfondet
 - Svar fra NITO
 - Svar fra TEKNA
 - Svaret vi sendte

Ut å hente opplysninger

 - Hva er mikroplast?
 - Om havplast
 - Plast i drikkevannet
 - Klær av plast
 - Klær av plastflasker
 - Plast i fisk
 - Møte med Kjetil Holen
 - fakta om Mjøsa
 - Besøk på HIAS
 - Mikroplast i Mjøsa - svar fra NIVA
 - Hva kan man gjøre?

Dette har jeg funnet ut

 - Dette har jeg funnet ut
 - Feilkilder
 - Svar på problemspørsmålene våre
 - Avslutning

Fortell til andre

 - Hias.no
 - Panteselskapene
 - Hvorfor det er viktig å fortelle videre

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Starten

Hei, vi er en nysgjerrig gjeng som forsker på mikroplast. Vi går på Ingeberg skole i 5. klasse.

Vi har Mjøsa som drikkevannskilde og vi lurer på om det er mikroplast i Mjøsa og hvor mye det er. 

Vi kom inn på det med plast etter at vår lærer Charlotte Veland Hoven hadde satt på "Heal The World" med Michael Jackson. Etter å ha hørt den diskuterte vi i klassen hva det betydde. Vi snakket om at verden har feber, og at plast har mye av skylden. Vi kom kjapt inn på at vi kunne melde oss på nysgjerrigperkonkurransen.  

Det synes vi er spennende, og vi håper det vil påvirke andre til å slutte å kaste plast i Mjøsa.

Forslag til problemstillinger

Her er forslagene som kom fram da vi skulle finne problemstilling i klassen.

Hvorfor kaster mennesker søppel i havet? 

Hvorfor er det noen som er rike, og andre som er fattige? 

Hvorfor spiser sjøfuglene plast? 

Hvorfor får Christiano Ronaldo så mye penger, hva bruker han det på? 

Verdi 

Føler vi med tarmene? 

Hvordan lager man cybergull? 

Klima 

Hvorfor er mus så små? 

Hvor mye er et dyreliv verdt? 

Hvorfor elsker katter å bli kost med? 

Kan dyr drømme? 

Drikker mygg blod fra både dyr og mennesker? 

Hvordan kan flaggermus se i mørket? 

Hvorfor er vi avhengige av penger? 

Hvorfor er kattunger blinde med en gang de blir født?  

Blir fugler kalde på føttene om vinteren? 

Hvorfor sover flaggermus opp- ned? 

Hvordan  trener fotballspillere?  

Hvem er trenerne til proff-fotballspillere? 

Hvordan ble fotball en sport? 

Hvorfor forsøpler vi? 

Hvordan lærer folk å ikke kaste søppel på bakken? 

Sykdom 

Medisiner 

Dyr 

Hvorfor blir man trøtt? 

Hvorfor blir man trøtt om morgenen? 

Hvorfor trykker man opp og ned på kulepennen når man egentlig synes det er irriterende?  

Hva kan roboter gjøre?  

Hvordan får musemenn damer?  

Hva er den raskeste fuglen? 

Hva er en sommerfugl laget av? 

Hva er gull laget av? 

Hvorfor kan ikke mennesker fly? 

Blir ikke dyrene i Afrika varme? 

Hvorfor synger fuglene? 

Kan mus synge? 

Mikroplast 

 

Vi stemte på alle og vi valgte……….MIKROPLAST

 

Våre problemspørsmål

Det vi har bestemt oss for å forske på er dette:

Er det  mikroplast i Mjøsa? 

Hvordan kan man unngå mikroplast i drikkevannet? 

Kan man rense Mjøsa fra all mikroplast, hvis det er? 

Hvordan havner mikroplast i Mjøsa? 

Er det mikroplast i fisken vår hvis det er mikroplast i Mjøsa?

 

Vi vil prøve å finne svar på det vi lurer på, og fortelle det videre sånn at andre kan få gleden av å vite de svarene vi finner ut og gjøre noe med problemet.

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Hva tror vi?

Vi tror at vi kan ha mikroplast i drikkevannet  vårt og i fiskene. 

Vi vet at det er veldig mye plast i havet, derfor tenker vi at det mest sannsynlig er en god del plast også i Mjøsa.

Vi tror at tannkremer, hudprodukter og vaskemidler har mikroplast som skylles ut i Mjøsa og som kanskje renseanlegget sliter med å få vekk. 

Vi tror at fiskene spiser mikroplast og derfor får det i magen. 

Vi tror at med tiden så kan plast  ødelegge miljøet og utrydde mange fiske arter. Vi tror at deler av jorda har fått feber på grunn av plast.

 

Så ille kan det være.Vi vet ikke hvordan det er i Mjøsa, men dette bildet av en hvalmage har engasjert oss. 

 

Trinn 3 - Legg en plan

Lag en plan

  • Spørre Nysjerigperfondet, NITO og Tekna om pengestøtte til å kjøpe et feltmikroskop.
  • Busstur til Mjøsa og Hias tur/retur.
  • Isac, Amanda og Julie skal intervjue Kjetil Holen.
  • Amalie, Martin og Nore skriver 6 faktasetninger om Mjøsa
  • Heine, Simen og Isac sender en mail til Norsk vann og NIVA
  • Kjøpe et mikroskop.
  • Bruke mikroskopet til å se etter mikroplast i vannet.
  • Heine og Amalie skal hente vannprøver.
  • Se om det er mikroplast i Mjøsa, i avløpsvannet og i drikkevannet.
  • Dra til HIAS og se på renseprosessen

 

Dette er planen vår som vi har gjort.

Vi har pratet i telefonen, vi har vært på hias, vi har fått mange hypoteser og vi har hatt det kjempe gøy med hverandre, og det er det vi kaller et godt team.

Brevene vi sendte om økonomisk støtte hadde denne ordlyden

Søknad om støtte til forskning på mikroplast

31. januar 2018

 

Hei! Vi er 5. trinn ved Ingeberg skole. Vi skal være deltakere i årets nysgjerrigperkonkurranse med vår forskning på mikroplast i Mjøsa. Til arbeidet trenger vi litt økonomisk støtte, og ønsker derfor å søke midler hos dere.

Vårt problemspørsmål til oppgaven er dette:

"Er det mikroplast i Mjøsa? - Og får vi microplast i drikkevannet vårt og i fisken?"

Denne problemstillingen har vi valgt fordi:

  • Vi vet at det er mye mikroplast i de store verdenshavene. Vi vet at mikroplast kan være farlig. Vi vet at mikroplast er en stor kilde til forurensning på jorda.

 Vi har planlagt å ta vannprøver, samt samle drivende avfall i vannskorpa med finmasket hov for å samle opp partikler og elementer i vannet. Dette skal vi studere med mikroskop. Vi har tenkt at vi ønsker å inngå et samarbeid med vannrenseanlegget i området og et laboratorium som kan hjelpe oss med analysene. Hvis det lar seg gjøre skal en frivillig gruppe sammen med foreldre fange fisk i Mjøsa som vi kan dissekere på skolen for å undersøke hva den har i magen sin. De største partiklene av mikroplast kan sees med det blott øyet. Derfor tenker vi at disse undersøkelsene som er veldig konkrete kan svare på problemstillingen vår.

Vi trenger penger til dette:

Buss for hele klassen til HIAS Hamar t/r:

300  kr

Buss til Mjøsa i to omganger t/r:

600   kr

 

Fra <https://www.denton.no/produkt/mikroplast-prosjekt/stereo-mikroskop-med-polarisasjon>

  • Mikroskop med digital kamera og polarisasjon spesielt egnet til å se mikroplast ute i felt.

6720 kr

Sum:

7620 kr

Vi har søkt nysgjerrigperfondet om støtte. De har maksimal støtte á 5000 kr per prosjekt. Vi har enda ikke fått svar på den søknaden og søker derfor dere om ytterligere bidrag til utstyret og transporten vi trenger.

 

Vi bor i Hamar, og har Mjøsa som badevann og drikkevannskilde. Ingen har undersøkt hvor mye mikroplast det er i Mjøsa. Det ble det skrevet om i avisene senest i desember 2017. Derfor er det viktig for oss å vite hvor rent drikkevannet vårt er. Fisken i Mjøsa er også viktig for nærområdet. Derfor er vi opptatt av at den har det så bra som mulig og at fisken vi spiser er ren.

Vi håper dere ønsker å støtte dette. Vi har allerede i arbeidet med problemstillingen og samtaler i klassen blitt mer miljøbevisste. Vi har blitt mer opptatt av plasten i livene våre og at vi må bruke mindre av det. Vi tror at vi kan påvirke familiene våre og nærmiljøet til å bruke mindre plast. Vi har i denne perioden også planlagt å ha en plastfri dag, for å undersøke hvor mye som skal til for å minimere bruken av materialet.

Vi håper at dette prosjektet blir viktig for Hamar og fremtiden. - Vår fremtid!

Hilsen 5. trinn på Ingeberg skole.

Svar fra Nysgjerrigperfondet

Hei,

 

Her er svar på søknaden deres. Vi har innvilget søknaden og vil overføre 5000 kroner til prosjektet deres.

 

For å utbetale pengene må vi ha informasjon om konto og hvem som eier den. Det er viktig at kontoen tilhører skolen, kommunen eller liknende, fordi vi ikke har lov til å utbetale støtten til en privatperson. 

Vennligst send oss følgende informasjon:

 

Kontonummer:

Navn på kontoinnehaver:

Hva innbetalingen skal merkes med:

 

Lykke til med forskningen!

 

Norges forskningsråd/

The Research Council of Norway

Drammensveien 288

Postboks 564

NO–1327 Lysaker

 

 

08.02.2018

Deres ref.

Tildeling av forskningsstipend i Nysgjerrigper-konkurransen 2018

Vi viser til søknad til Nysgjerrigperfondet om støtte til forskningsprosjektet "Er det

microplast i Mjøsa? Og får vi microplast i drikkevannet og i fisken?"

Vi har mottatt flere gode søknader til fondet, og vi har følgende kommentar til prosjektet deres:

Dere har valgt en aktuell og viktig problemstilling. Hvis ingen har undersøkt mikroplast i Mjøsa

før, er dette ekstra interessant. Her kan dere drive med banebrytende forskning! Siden dere har

en problemstilling som dere kan svare ja eller nei på, er det litt vanskeligere å lage hypoteser. Vi

oppfordrer dere til også å se på hvordan mikroplast eventuelt havner i drikkevann og fisk, eller

kanskje hvordan man kan unngå det. Problemstillinger som inneholder hvorfor eller hvordan

lar dere ofte utforske enda mer, finne ut hvorfor noe er som det er eller hvordan man kan gjøre

noe med et problem. Vi er spente på hva dere finner ut.

Lykke til!

Søknaden deres innvilges med kr 5000. Dere må levere en skriftlig rapport til

Nysgjerrigper-konkurransen innen 15. mars 2018. Les om hvordan dere sender inn rapporten

her: https://nysgjerrigper.no/Artikler/2015/august/rapport_og_innlevering.

Hent gjerne inspirasjon og tips til gjennomføringen av prosjektet på nysgjerrigper.no.

Ta en kikk på prosjektarkivet med tidligere innsendte Nysgjerrigper-prosjekter:

https://nysgjerrigper.no/temaer/prosjektarkivet

 

Med vennlig hilsen

Nysgjerrigper og Norges forskningsråd

Marit Møllhausen

Rådgiver

 

 

Svar fra NITO

Fra: NITO Hedmark [mailto:hedmark@Nito.no] Sendt: 13. februar 2018 15:24 Til: Charlotte Veland Hoven <Charlotte.Veland.Hoven@edu.hamar.kommune.no> Emne: Svar på søknad om støtte til forskning i skolen.

 

Hei elvene i 5. trinn på Ingeberg skole,

 

styret i NITO Hedmark synes det er bra og viktig at dere forsker på mikroplast i Mjøsa. Supert at dere har meldt dere på årets nysgjerrigper-konkurransen også! Vi i NITO er opptatt av å øke interessen for teknologi og vitenskap og stimulere dagens ungdom til å bli morgendagens ingeniører og forskere. Vi mener at et slikt prosjekt som dere planlegger nå, bidrar til nettopp det. NITO Hedmark vil derfor gjerne støtte prosjektet med kr 3000,- som kan gå til å dekke reisekostnader og utstyr i forbindelse med prosjektet.

 

Som en del av sponsoravtalen ønsker vi at dere kan synliggjøre NITO, f.eks. ved å bruke en NITO-buff eller NITO-refleks e.l. Dessuten er det fint om dere kan ta noen bilder av klassen under forskningsarbeidet (gjerne med NITO-buffen på) som NITO Hedmark kan få lov å bruke på Facebook sidene våre.

Høres det ut som et akseptabelt forslag? I så fall kan vi levere en pose med diverse NITO-effekter til dere. Hvor mange elever er det i klassen?

 

Vi ønsker at dere sender oss en faktura for sponsorbidraget (kr 3000,-). Fakturaen kan sendes som EHF (elektronisk faktura). NITOs organisasjonsnummer er: 856 331 482.

Alternativt kan fakturaen sendes som e-post til: okonomi@nito.no

Fakturaadresse er:

NITO Hedmark

Postboks 1636 Vika

0119 Oslo

I begge tilfeller merkes fakturaen med: Att: Astrid Nordheim. Sponsing Ingeberg skole – prosjekt mikroplast i Mjøsa.

 

Tips til nyttige miljøer i nærområdet som dere kan kontakte for å få innspill og støtte til forskningsarbeidet:

HIAS: https://www.hias.no/

Norsk Vann: https://www.norskvann.no/

NIVA – Hamar: https://www.niva.no/kontakt/niva-region-innlandet

 

 

Med vennlig hilsen

Astrid Nordheim Kontorleder

 

Mobil +47 411 43 760 I Direkte +47 22 05 27 08 | Servicesenter +47 22 05 35 00

E-post astrid.nordheim@nito.no I Nettside nito.no

Støperigata 1, Postboks 1636 Vika, 0119 Oslo

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med bachelor,

master og høyere grad.

Svar fra TEKNA

Hei.

 

Vi har besluttet å sponse dere med 2620kr. Hvis dere mot formodning ikke får støtte fra nysgjerrigperfondet kan dere ta kontakt igjen.

 

Med vennlig hilsen

Magne Johansen

Leder Tekna Hedmark avdeling

Svaret vi sendte

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Hva er mikroplast?

Mikroplast er plast mindre enn 5 mm. derfor er det vanskelig å se.  

Mikroplast i naturen stammer fra mange kilder. Det er blant annet plastprodukter som vi kaster ut i naturen som brytes ned i mindre og mindre partikler. Det finnes også hudprodukter som skrubbekremer, tannkremer og deodorant som kan inneholde mikroplast. Det kommer også plast fra tekstiler som blir med avløsvannet når det vaskes og brukes. Mye mikroplast kommer fra slitte gummidekk, fra kunstgressbaner og plast som svever i luften og som skylles av regnvannet.

Plast brytes ned til ørsmå partikler som ikke forsvinner, men blir værende i naturen.

Når vi går inn i evigheten, lever mikroplasten videre.

Om havplast

Hver dag skylles 22 000 tonn plast ut i verdenshavene. Den slites ned til mindre og mindre partikler, som til slutt blir små plastpartikler som fisk og andre i havet tror er mat. Hvis vi ikke får satt en stopper for forurensningen av havet, tror noen at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050.

I Norge dannes det rundt 8000 tonn mikroplast hvert år, ifølge en undersøkelse for Miljødirektoratet.

Forskere har sett på hva som er de største kildene til plastforurensning til havet i Norge, den aller største forurensningen her kommer fra bildekk. Det neste er fra klesproduksjon og klær produsert av plastbasert materiale.

Helt siden plasten ble funnet opp, har mennesker kastet plast i havet. All denne plasten kan være livsfarlig for sjødyr. Hvis vi fortsetter slik kan sjødyrene bli utryddet i fremtiden.  Mikroplastpartikler spises av plankton som spises av sjødyr.  

Mengdene er bare omtrent, og det kan være kilder som ennå er ukjente, men bildekk, vedlikehold av båter, tap fra plastproduksjon, kunstgressbaner, plastavfall kastet i naturen, maling og tekstiler laget av plast skal være de største kildene. Vi har alle stor grunn til bekymring. Håper dette vil medføre et mye større engasjement hos alle til å reagere og aksjonere på plastforsøpling på land og i havet

 

Plast i drikkevannet

Vannforskere har funnet plastpartikler i drikkevannet  over hele verden. 83% av vannprøvene inneholder plastpartikler.  Det er «The Guardian» som skriver om disse funnene. Dagbladet tok opp saken 7. september 2017. 

I Europa ble drikkevannet  i Tyskland , Frankrike og Storbritannia analysert. Det viste seg at 72% av disse prøvene har plastpartikler i drikkevannet. I USA er det funnet plast i 94% av prøvene.

Dagbladet kontaktet Miljøvernminister Vidar Helgesen om saken. Han bekreftet at han vil sette i gang undersøkelser av norsk drikkevann.  I følge oppslag i VG  16. november 2017 er det funnet plast i norsk drikkevann. I en stikkprøve som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjort for VG, ble det funnet bittesmå plastbiter i 9 av 11 vannprøver fra hele landet. Svalbard, Trondheim og Kristiansand hadde mest. Prøvene ble tatt i perioden 4-15. oktober 2017. Både Mattilsynet og Miljødirektoratet er bekymret for kvaliteten på drikkevannet vårt.

Klær av plast

Har du tatt deg en titt i klesskapet i det siste? Har du kjøpt klær nylig? Huska du å se på merkelappene? 

Stadig flere klær er laget av olje. Vi bruker nå over ni ganger så mye polyester (et stoff som lages av olje) som for 30 år siden, vi bruker stadig mer. Så mye som 20 – 35 prosent av kildene til mikroplast i havet er mikrofiber fra klær og stoff. Mer en 60% av alle klær som lages på jorda i dag lages med såkalte syntetiske fibre, altså olje.

Ved vask løsner mikroplast og blir med ut i havet og som igjen ødelegger for fisk og fugl fordi de tror det er mat. Men også når vi bruker plaggene kan det drysse ut små fibre. Disse fibrene kan vi igjen komme til å spise eller puste inn. 

Forskere tror at plast fra klær er farligere enn større og hardere mikroplast, fordi de lettere fester seg til fordøyelsessystemet. Derfor er dette den farligste formen for plast.

For å redusere utslipp av mikroplast og mikrofibre, kan man: 

  • Vaske plaggene sjeldnere 

  • Bruke mildere vaskemiddel 

  • Vaske plaggene i tøypose spesielt egnet for å filtrere mikrofiber

  • Kjøpe færre klesplagg, og helst ikke klær med syntetiske fibre. Bruk dem du har! Eller kjøp brukt

Klær av plastflasker

Når du panter flasker så tror du kanskje at det blir nye flasker av det? Men det er bare 10% av flaskene som blir til nye flasker. Resten brukes til andre produkter. Veldig mye av det blir til klær. De klærne frigir mye mer mikroplast enn flaskene. I tillegg bruker man ny plast for å lage flasker. Så plastproduksjonen øker hele tiden. Grunnen til at man bruker ny plast er fordi det fortsatt er billigere å lage ny plast enn å resirkulere den gamle.

Plast i fisk

Plast truer fisken vår.

Plast i havet er en trussel mot fisk og sjødyr. Havforskningsinstituttet har funnet store mengder forurensning langs hele norskekysten, det meste er plast. Enkelte steder 10 tonn pr kvadratkilometer. Det er like mye fisk i Arktis som i europeiske storbyer.

Plastbruk og plastproduksjon må bli lavere,  og vi må fortsette å rydde områder langs sjøen. Det trengs en nasjonal  dugnad for å ta vare på fisken!

Møte med Kjetil Holen

Vi hadde et møte med Kjetil Holen. Han eier en av Norges største og beste fiskebutikker. Den ligger på Hamar. Han har god kjennskap til fiskehelsen i Norge. Og vi tenkte derfor at han kanskje visste mye om fisken i Mjøsa også. Siden det er vinter og Mjøsa er helt frossen hadde ikke vi mulighet til å fiske nå. Det skal vi heller gjøre senre når isen har smeltet.

I møtet med Kjetil ble disse tingene snakket om:

Makroplast er større plast enn mikroplast

Vi vet for lite om mikroplast. 

Kan man se mikroplast i store mengder? 

Mikroplast lukter kanskje yndlings maten til fisk. 

Vi tenker ikke over at plast ødelegger miljøet og havet. 

Vi kan kanskje få plast politi 

Bølger drar med plast opp på strender 

Bursdager og juleaften forurenser mest. 

Hvis det blir for mye mikroplast kommer det alger 

Plast blir mindre og mindre 

Båter slipper ut plast 

Vi finner biter av fiskesnører når man fisker 

Fisker som lever på bunn kan ha større mikroplast problemer 

 

 

.

Intervjuet med Kjetil Holen:

  • Har dere funnet mikroplast i fisken?

Det har vi ikke funnet.

  • Hvor fisker dere fisken?

Fisken kommer fra nesten hele Norge

  • Er det plast i krabber?

Det er ikke så godt å si men krabbene lever på bunn så det kan godt henne.

  • Sjekker dere om det er plast i fiskene deres?

Vi kan ikke se i alle fisker etter mikroplast.

  • Hva gjør dere med plasten dere finner i fisken?

           Vi har ikke funnet noe ennå, men hvis vi hadde funnet noe hadde vi tatt vare på det og levert det           inn til Norsk havforsknings institutt.

  • Legger du igjen plast når du er på tur i naturen?

Jeg er veldig flink til ikke kaste plast i naturen

 

fakta om Mjøsa

 

1. 

 Mjøsa er Norges største innsjø. 

 

2. 

Den største dybden som er blitt målt i Mjøsa er 575 m. 

 

3. 

Lengden på Mjøsa er 117 km (Minnesund-Lillehammer) 

 

4. 

Mjøsa har en innlandsøy som heter Helgøya 

 

5. 

Fiskearter i Mjøsa: 

Abbor, Ørret, Lagesild, Sik, Harr, Gjedde, Lak, Mort, Karrus, Hork, Lane, Krøkle, Vederbuk, Stingsild, Steinulke, Brasme, Hornulke, Ørkyte, Elveniøye, Gullbust og kreps. 

 

6. 

Mjøsa strekker seg over et stort område.  

Fylker og kommuner som berøres av Mjøsa:  

Akershus fylke - Eidsvoll kommune 

Hedmark fylke – Stange, Hamar og Ringsaker kommune 

Oppland fylke - Østre Toten, Gjøvik og Lillehammer kommune. 

 
7.

Vannet i Mjøsa skal være egnet som drikkevann. Norges Vassdragsforbund har noen krav til hvor mange bakterier det kan være i vannet

 

 

Besøk på HIAS

7. mars var vi på Hias. Hias er renseanlegget som renser avløpet fra de fire kommunene på Hedmarken. 

Vi fikk vite et svar på et av spørsmålene vi har lurt på. Det er: 

Klarer renseanlegget å få vekk mikroplast? 

De klarer å få vekk mesteparten, men ikke alt. 

De sa også at de klarte å få opp det som er ned til 1mm. 

Når de tar bort fargen og mange partikler så får de også vekk mesteparten av mikroplasten. 

Her ser man vannet som har blitt kjemisk behandlet så fosfor klumper seg opp og blir filtrert slik

at det kan bli til biomasse. Vannet som siles ut som man ser i enden av bassenget er klart for å slippes i Mjøsa.

 

De renser vannet fra 4 kommuner. Det er ca. 60 000 personer. 

Hias sender det rensede avløpsvannet ut i Mjøsa 1,3 km ut og 130 meter ned. Alle partikler som er mindre enn

1 mm blir med ut i vannet i innsjøen vår.

De vet ikke hvor mye av det som er plast, men de anslår at det er så lite som tusendeler.

 

Hias skal begynne med biofjerning i stedet for kjemisk fjerning av fosfor med tanke på miljøet vårt. 

Mange kaster ting i do som ikke hører hjemme der.

 

Av det som renses i HIAS blir det laget biomasse. Den biomassen brukes som gjødsel. De vet ikke hvor mye plast som er med i den biomassen som spres på jordene hvor maten vår dyrkes.

I Hias tenker de egentlig ikke på mikroplast men de vet at det settes fokus på det rundt oss. Og håper det kan komme bedre løsninger på å hindre det.

Vi fikk med en flaske med vannet som var klart for å sende ut i Mjøsa igjen etter endt renseprosess.

Når vannverket renser drikkevannet hentes det på 160-185 meter og filtreres før det kommer i springen vår.

Mikroplast i Mjøsa - svar fra NIVA

Vi har sendt et brev til NIVA for å finne ut hva de har funnet ut i sin forskning i Mjøsa. Her kommer et sammendrag av hva de svarte:

Det er mest sannsynlig at det er mikroplast i Mjøsa. Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) sier at rundt Mjøsa har vi mange av de samme kildene forurensning som gir plast i havet.Høytraffikert bilveg rundt hele Mjøsa, med tanke på slitasje av bildekk. Det er i tillegg veldig mange kunstgressbaner. I tillegg har man mange innbyggere rundt Mjøsa som vil bidra til plast i avløpet.

Norsk vassdragsforbund har gitt NIVA oppdrag om å kartlegge plast i Mjøsa. Dette er et såpass nytt prosjekt at de foreløpig ikke har resultatene klare. Men de har lovet å holde oss oppdatert. De er særlig interessert i å ta prøver i bunnen av Mjøsa fordi mye mikroplast synker. NIVA samarbeider også med Naturskolen, som vi nå er koblet på for å fortsette å forske utover våren. De kommer til å gjøre undersøkelser utenfor viktige innløpselver med tanke på gummigranulat og avløpsvann.

De holder oss oppdatert, og vi har sagt at vi gjerne vil være med en gang de skal ta opp og analysere prøver.

 

Hva kan man gjøre?

Noen vil forby mikroplast.

Også Sverre Øystein Nysæther fra HIAS sa at forbud er det mest effektive vi kan gjøre.

Det er viktig å begrense utslippene av produkter som inneholder mikroplast. 

Det er fullt mulig å lage hudpleieprodukter uten mikroplast som skrubbemiddel. Plasten kan enkelt byttes ut med naturlige og nedbrytbare ingredienser som malt nøtteskall, kaffegrut og saltkrystaller. Hvis de som kjøper produkter ser etter svanemerket, så vet de at det er fritt for mikroplast. Man kan ikke få svanemerket hvis produktet har mikroplast.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har ved starten av 2016 foreslått forbud mot mikroplast i Norge.

Noen synes også plastavgift er en god idé, fordi det nå er billigere å produsere ny plast enn å resirkulere. Derfor øker mengden plast på jorda hele tiden.

 

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Dette har jeg funnet ut

Vi har pratet i telefoner, vi har vært på hias, vi har fått bekreftet mange hypoteser og vi har hatt det kjempe gøy med hverandre, og det er det vi kaller et godt team.

Det er mest sannsynlig at det er mikroplast i Mjøsa, vi vet ikke om det er plast i fisken, men det er sannsynlig at noe av fisken har spist plast. Vi vet at renseanlegget for drikkevann er godt her i Hamar. Og mest sannsynlig er det veldig lite plast i drikkevannet vårt.

Vi visste ikke at når man panter flasker så resirkuleres ikke de til flasker. De smelter plasten å bruker de på blant annet klær. Når de ikke resirkulerer plasten til nye flasker så bruker de mer plast enn det vi trenger å gjøre.

Etter Hias begynte vi å tenke: 

20-35% av forurensningen i havet er mikroplast fra klær og 60% av klærne som blir produsert har mikroplast. 

2-3,7% av mikroplasten i havet kommer fra sminke og tannkrem. Plast blir brutt ned av bølger, saltvann og solskinn men det blir aldri helt borte. Det blir til mikroplast. 

Mikroplast blir aldri brutt ned så vi må plukke den selv opp fysisk og den kan brennes. 

Feilkilder

I vårt prosjekt har mye blitt annerledes enn vi opprinnelig tenkte.

Vinteren var ikke så voldsom da vi meldte oss på, og siden fristen var i mars så tenkte vi helt sikkert at det ville være mulig for oss å ta vannprøver i Mjøsa. Det ble det ikke, så vår egen forskning i Mjøskanten ble vi nødt til å utsette. Men vi har avtalt med læreren vår, resten av klassa og naturskolen at vi skal fortsette å være engasjerte og jobbe for, og forske for å ha Mjøsa så ren som mulig.

Vi hadde heller ikke mulighet til å fiske og undersøke Mjøsfisk selv. Derfor hadde vi en samtale med Kjetil Holen. Det tenker vi at kanskje ga bedre og riktigere svar enn om vi hadde fisket en fisk og undersøkt den. Så det ble egentlig bra. Vi har likevel lyst til å fiske når vi likevel skal ned og ta vannprøver sånn at vi kan gjøre forsøk på disse fiskene selv.

Det som ble vanskeligst og størst hinder for forskningen vår, var at mikroskopet vi bestilte 15. februar hadde en garantert leveringstid på 2 uker. Vi Visste da at vi kom til å ha det de to siste ukene av prosjektperioden. Dessverre så har det 15. mars fremdeles ikke kommet, fordi det ble stoppet i tollen på vei til den norske forhandleren som har ansvaret for å sende det til oss. Det er vi veldig skuffet over. Men vi gleder oss til å bruke det og sender gjerne både bilder og funn til de veldig snille organisasjonene som har sponset oss.Som kompensasjon for at dette ødelegger for forskningen vår har vi fått en beskyttelseskoffert gratis fra Denton. Det er veldig snilt, og den hadde vi tenkt til å spare til. Derfor er vi veldig glad for at vi fikk den sånn at vi kan ta med mikroskopet ned til vannkanten senere.

 

Svar på problemspørsmålene våre

Dette er de tingene vi lurte på:

 

  • Hvordan kan man unngå mikroplast i drikkevannet?

Svar: Det er nok nesten umulig å unngå mikroplast i drikkevannet vårt. Men forskerne og Sverre Nysæther på Hias mener at den beste måten å forhindre mikroplast i drikkevannet er å forby mikroplast i Norge. Og å filtrere alt vi vasker av klær hjemme før vannet sendes til rens.

  • Er det  mikroplast i Mjøsa/drikkevannet?

Svar: Ja det er stor sannsynlighet for at det er mikroplast i drikkevannet vårt. På grunn av at det er mikroplast i drikkevann over hele Norge. Men vi er ikke helt sikre fordi vi ikke fått mikroskopet enda, så vi har ikke sett mikroplast selv enda.

  • Kan man rense Mjøsa fra all mikroplast hvis det er?

Svar: Nei, det tror vi at er nesten umulig. Det sier forskningen vi har funnet også. Det er i for store mengder plast i verden. Men vi må begynne å rydde  vannkanten og lage og bruke mindre plast for å bremse det.

  • Hvordan kan eventuelle mikroplasten havne i Mjøsa?

Svar: Mikroplast havner i Mjøsa fordi vi bruker produkter med mikroplast i seg og skylder det ned i do, dusj og vask. Biler kjører i området og plast frigis fra dekkene. Vi har fotballbaner med gummigranulat som havner i Mjøsa.

  • Er det mikroplast i fisken vår hvis det er mikroplast i Mjøsa?

Svar: Ja, vi tenker at vis det er mikroplast i Mjøsa så er det det i fisken også. Det støttes av Kjetil Holen. Men han sier at de ikke har oppdaget det som et stort problem, heldigvis.

Avslutning

Selv om mye har blitt annerledes enn vi planla. Synes vi at vi har funnet gode svar på spørsmålene våre. Det er fortsatt mange store spørsmål igjen om plast i nærmiljøet vårt. Men det er fordi forskningen på mikroplast i Mjøsa er veldig ny, og derfor ligger veldig få svar klare fra forskerne.

Vi er veldig glad for at vi er med på forskningen i en så tidlig fase. På den måten kan vi bli med i forskningen videre her i Mjøsa. Vi er også glade for at naturskolen skal ta oss med på arbeidet med å rydde i vannkanten. Vi gleder oss til å bruke mikroskopet, og fortsette arbeidet med en ren innsjø.

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Hias.no

HIAS har publisert en artikkel om besøket vi var på.

Teksten i artikkelen deres er som følger:

Hias har hatt besøk av en gjeng engasjerte og interesserte elever fra Ingeberg skole i Hamar.

Elevene har meldt seg på Nysgjerrigper-konkurransen, som er en forskningskonkurranse for elever i 1. - 7. klasse. 

Femteklassingene fra Ingeberg har meldt seg på i konkurransen med en problemstilling om mikroplast. I den forbindelse ønsker elevene å forske på mikroplast i Mjøsa, i drikkevannet og i mjøsfisken.

Hos Hias fikk elevene innføring i renseprosessen ved avløpsrenseanlegget. Etterpå var de på omvisning i renseanlegget. 

 

Besøk av engasjerte elever

Panteselskapene

Vi har tenkt til å kontakte de som resilkulerer flasker fordi når vi panter flasker så vil vi at de skal lage flasker av det, men i stede så bruker de mye av det på klær.

Når vi gjør det så bruker vi mer plast enn det vi trenger, og det vil vi gjøre noe med. Hele 35% av mikroplasten som er i havet er forurensning fra klær.

Det vil vi at de skal stoppe med. De bruker alt for mye ny plast på flasker. Da øker bare mengden plast i verden. Og plasten i havet og drikkevannet blir et større problem.

Hvorfor det er viktig å fortelle videre

Vi er veldig oppatt av at de rundt oss skal bli mer oppmerksomme på hvor stort problem mikroplast har blitt i samfunnet vårt. Derfor har vi allerede begynt å påvirke familiene våre til å bruke mindre plast, og til å resirkulere plasten vi bruker.

Vi kommer til å fortsette å forske på dette, og bruke mikroskopet vi har kjøpt til å bidra til kartlegging i Mjøsa og elva i nærheten av oss. Det vi finner ut skal vi dele på skolens facebookside. Vi har lovet å sende rapporten vår til TEKNA og NITO. I og med at vi ikke har hatt anledning til å gjøre ferdig alle undersøkelsene vi hadde håpet, på grunn av mikroskopet som ikke kom, så skal vi holde dem oppdatert etter hvert som vi finner svar.

Vi skal også ha en fellessamling på skolen hvor vi forteller om forskningen vår.

Vi skal skrive til kommunen og avisen om dette. Og vi vil ikke slippe temaet før vi vet at de voksne som har ansvaret tar det på alvor.

 

Vedlegg