Nysgjerrigper-konkurransen 2019: Sølv

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2019

Hvorfor snakker noen med plantene sine? Og hvordan beskytte plantene mot insektsangrep?

Forsidebilde
Forskere: 3. og 4. trinn ved Den Norske Skole Gran Canaria (Gran Canaria, [Utland/Svalbard])


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Vi hadde frø som tema i naturfag i september. I mat og helse plantet 4.trinn frø til en kjøkkenhage. Plantene vokste fort, men plutselig ble de angrepet av insekter og så ikke friske ut. Vi hadde lyst til å finne ut hvordan vi kunne redde plantene våre! Det ble starten på vårt nysgjerrigperprosjektet.




Veiledere
Birthe Hodnekvam
Nuria Elise Fons Sæland

Deltakere
Aksel H., Ane G., Anna E., Eline E., Emilio S., Gina A., Hanne S., Isa H., Isak A., Jamila E., Leo B., Liam S., Per A., Rebekka V., Ruth Johanne G., Sebastian, Silje V., Theo V., Viktorija J., Vilde Å., William E., Yuliana S.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Hvordan redde plantene på skolen vår?

Hvorfor er det slik

 - Vi tror de som snakker med plantene gjør det fordi de gamle og ensomme
 - Vi tror at planter som blir snakket til vokser bedre
 - Hva tror andre?
 - Vi tror at en kjøttetende plante kan beskytte andre planter mot insektsangrep
 - Vi tror at grønnsåpevann beskytter planter mot insektsangrep

Legg en plan

 - Fordeling av arbeidsoppgaver
 - Insektsgruppe
 - Kjøttetende plante
 - Grønnsåpevann som beskytter
 - Snakke med planter
 - Tur til gartneriet i Mogan
 - Alt gjøres klart til eksperimentene

Ut å hente opplysninger

 - Tur til gartneriet i Mogan
 - Vi forsker
 - Grønnsåpe og vann
 - Kjøttetende plante
 - Snakke med planter
 - Spørreundersøkelse

Dette har jeg funnet ut

 - Konklusjon
 - Resultater fra forundersøkelser
 - Har planter godt av å bli snakket med?
 - Måling og utregning av gjennomsnittsvekst
 - Konklusjon om plantesnakking
 - En ny oppfinnelse
 - Hvem snakker med planter og hvorfor gjør de det?
 - Kan kjøttetende planter hjelpe andre planter?
 - Kan grønnsåpevann beskytte planter?

Fortell til andre

 - Forskertorg på skolen
 - Vi ble intervjuet av avisen Dag og Natt
 - Vi holdt foredrag for andre klasser
 - Planting av planter på verdens tredag

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Hvordan redde plantene på skolen vår?

I høst plantet vi forskjellige frø til en kjøkkenhage. Da de spirte ble vi velig glad. Squshplantene og bønneplantene spirte først og vokste raskt. Tomatplantene spirte også fort, mens paprikaplanten brukte mer tid på å spire og vokse. Bønneplanten vokste så fort at vi kunne se at den hadde vokst bare iløpet av skoledagen. Plantene sto i vinduskarmen vår utenfor klasserommet og ble etterhvert veldig populære. Små og store fulgte med på de. Men etter vært fikk de insekter på seg og så ikke friske ut lengre. 

Hva er dette? Funnet på et blad på et tre på skolen.

Vi begynte å lure på hvorfor plantene våre døde og hadde lyst til å finne ut av det. Da passet det fint å forske på det.Vi lurte på om det var andre måter å hjelpe plantene våre på. Ane i klassen vår fortalte at lillesøsteren hannes hadde snakket med tomatplantene nesten hver dag og de hadde vokst seg store og nå kom det tomater på dem. Assistenten vår, Elisabeth, fortalte at moren hennes pleide å snakke til plantene sine og de var alltid veldig friske og fine. Spesialpedagog Nuria fortalte at hun hadde jobbet på et sykehus der de ansatte spilte klassisk musikk til plantene hver dag fordi de mente at plantene ville trives bedre da. Siden vi er så mange i klassen hadde vi nok forskere til å forske på det også.

Før jul gjorde vi forundersøkelser og skrev søknad til Nysgjerrigperfondet om forskningsmidler. Se vedlegg 1. Vi søkte om penger til å kjøpe 

I forundersøkelsene undersøkte vi hvilke insekter som angrep plantene våre. Og vi forsket på  - Om paprika og tomat = sant - Om det er lurt å ta vann på bladene - Hvordan plantene vokser når de får høre klassisk musikk - Hvordan plantene vokser når de får positiv respons  - Hvordan plantene vokser når de får negativ respons - Hvordan plantene vokser når de blir sprayet med insektsmiddel en gang i uken - Hvordan plantene vokser når de blir sprayet med grønnsåpevann en gang i uken - Hvordan plantene vokser når de står ved siden av en kjøttetende plante. 

Resultatet av forundersøkelsene var dette: 

Vi målte høyden på den høyeste planten i hver gruppe. Alle gruppene målte sine egne planter, men kontrollgruppen målte alle. Her var resutatet på målingen etter  3 uker med daglige gjøremål (skryt, mobbing, klassisk musikk, vann på bladene) og ukentlige jøremål (spraye gift og grønnsåpevann):

Høyde: Kontrollplante:7,3 cm. Skryt:7 cm. Negativitet:7 cm. Klassisk musikk:6,5 cm. Gift:7 cm. Vann på bladene:5 cm. 

Vi syntes resultatet var litt rart. Det virket som om skryt og negativitet hadde samme effekt, men likevel mindre effekt enn å gjøre ingenting. Klassisk musikk så ikke ut til å hjelpe. Det ble observert flere larver på planten som ble mobbet og bare en på kontrollplanten. Var dette bare en tilfeldighet?  Så var det juleferie og plantene måtte klare seg selv uten vann eller annen hjelp. Da vi kom tilbake hadde de fleste plantene visnet. 

 

Men noen planter klarte seg bra. Negativitet og grønnsåpevann kom på delt førsteplass. Kontrollplante på 2. plass og skryt på 3. plass. Alle gruppene med planter hadde en plante i stor potte og to i små potter laget av vannflasker. De i store potter klarte seg best. 

Vi gikk gjennom forskningen vår, lurte på om vi kunne stole på forsningen vår og forsøkte å være kritiske. Alle gruppene gikk gjennom sin egen forskning. Vi gikk gjennom punktene på dette arket:

 

Alle gruppene skrev ned hva de kunne gjort bedre i første forskningsrunde. Her er et eksempel:

 

Alle gruppene måtte presenterte det de fant ut.

 

Dette lærte vi av forskningen i forundersøkelsene: - Vi var ikke systematisk nok. Vi visste ikke helt sikkert om plantene fikk det de skulle de dagene de skulle få det. Vi må lage bedre system og nye skjema. - Noen av plantene ble flyttet på av andre elever eller de som vasker på skolen. Neste gang må vi informere de andre elevene på skolen om prosjektet vårt og vaskerne slik at de ikke flytter på plantene våre. - Alle må bli enige hvordan vi skal måle plantene. Vi oppdaget feil i skjemaet. At en plante hadde blitt mindre fra en måling til den neste en uke senere. - Alle plantene må være så like som mulig. Like store potter, like mye jord og få like mye vann. - Kjøttetende planter: Må bli dusjet hver dag slik at de er friske og fine. Den første døde. - Vi må ha faste plasser til utstyret vårt. 

Vi hadde litt for mange undersøkelser på en gang i forundersøkelsen. Selv om vi er to klasser med mange forskere må vi ta vekk noen av hypotesene våre. På forundersøkelsen så vi at det var vanskelig å måle effekten av å ta vann på bladene. Det eksperimnetet fortsetter vi ikke videre med. Vi kutter også ut gift fordi vi tenkte at det ikke var like lett å gjennomføre og andre elever kan reagere på det. Det skjedde at de sprayet det på andre planter som ikke skal ha det. Det er ikke så veldig gøy.  Dessuten kan vi ikke spise tomatene som kommer på planten fordi tomatene har gift på seg uten å skylle dem først. I forundersøkelsene testet vi om en paprikaplante kunne hjelpe en tomatplante. Vi fant ut at paprikaplanter tåler mye. Den tåler mer enn både bønneplanten og tomatplanten, men det var vanskelig å bevise at den kunne hjelpe andre planter til å vokse bedre. Vi går ikke videre med den hypotesen i andre forskningsrunde. Vi syntes det var spennende med de kjøttetende plantene og syntes vi ikke klarte å finne ut noe særlig om den siden den døde så fort. Det har vi lyst til å forske videre på. Vi har også lyst til å forske en gang til på grønnsåpevann siden den ble en av vinnerne i første runde.

Nå skal vi ta med oss det vi lærte i forundersøkelsene og være veldig nøyaktige. Vi håper vi finner ut noe om hva som kan påvirke planter. Hjelper det å snakke med planter? Å la de få høre klassisk musikk hver dag?  Vil en kjøttetende plante kunne redde dem fra angrep fra insektene? Er det lurt å spraye plantene med grønnsåpevann? Hvem snakker med planter og Hvorfor gjør de det? Dette håper vi at vi finner svar på.

 

 

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Vi tror de som snakker med plantene gjør det fordi de gamle og ensomme

Vi tror at de som snakker med plantene er ensomme, kansje de ikke har så mange venner eller kjeder seg.  Vi tror også at de fleste som snakker med planter er gamle damer. Altså damer over 60 år.

Vi tror at planter som blir snakket til vokser bedre

Da rektor kom til klassen for å gi oss svar på søknaden vår om å få reise til gartneriet spurte vi henne om hun pleide å snakke med planter. Svaret hennes var veldig interessant.

Det hun sa var at hun snakket med plantene sine og hadde en veldig god hypotese om hvorfor det er bra og snakke med plantene sine, dette er hennes hypotese: Når vi snakker med plantene våre puster vi ut CO2 det trenger plantene. Mens plantene får CO2 puster plantene ut oksygen til oss derfor gir vi dem en dusj av CO2 og de gir oss tilbake en dusj av oksygen. Dette var hennes hypotese og det ble vår også da vi hørte den. Da hun fortalte hypotesen sin gikk det opp et lys for oss: Kanskje det kunne forklare hvorfor mobbeplanten hadde klart seg så bra i forundersøkelsen? Når vi snakker stygt til plantene bruker vi stemmen mer og det kommer mer pust på planten. Da dusjer vi plantene mer med co2. Det tror vi. Vi vil gjøre undersøkelsene en gang til og se om vi får samme resultat og vi vil ringe en biolog og høre hva den tenker om hypotesen vår.

Vi tror ikke plantene som får høre klassisk musikk vokser bedre, for de får ikke ekstra CO2. 

Hva tror andre?

Vi har hatt en spørreundersøkelse for å finne ut hva andre tror om problemstillingene våre. 

Et stort flertall tror at det hjelper å snakke med plantene. 78 personer er med i undersøkelsen. ¾ kvinner sier ja og ¼ kvinner sier nei 2/3 menn sier ja og 1/3 menn sier nei Det er litt flere kvinner enn menn som tror at det hjelper å snakke med planter.

Tror du planter vokser bedre når vi snakker fint til dem?
Tror du planter vokser dårligere når vi snakker stygt til den hver dag?
46 personer tror at plantene vokser dårligere når de blir mobbet. 25 tror ikke det stemmer. 30% tror at plantene vokser bedre når de får høre på klassisk musikk. 54% tror ikke. Resten vet ikke
Tror du at planter vokser bedre når de får høre på klassisk musikk hver dag?

Vi tror at en kjøttetende plante kan beskytte andre planter mot insektsangrep

Vi hadde mange hypoteser om hva vi kunne gjøre for å redde tomatplantene våre da de ble syke. Isak oppdaget at det var komt larver på plantene våre i et friminutt. Noen i klassen sa at det fantes en gift som man kunne spraye på plantene. Flere voksne på skolen snakket om at grønnsåpevann kunne hjelpe.  Aksel i klassen kom plutselig på en god ide: hva om en kjøttetende plante kunne hjelpe? Fordi da kunne den spise insektene vi hadde fått på plantene våre.

Hva tror folk? Vi har hatt en spørreundersøkelse. Vi spurte hva de trodde beskyttet best av gift(insektsmiddel), grønnsåpevann og kjøttetende plante.  Bare 26% av de som ble spurt trodde at kjøttetende planter kan beskytte plantene best mot insekter.

 

Vi håper det virker. Vaktmesteren på skolen synes det er spennende. Hvis dette fungerer kan vi kanskje kjøpe kjøttetende planter og sette rundt på hele skolen, sier han.

Vi tror at grønnsåpevann beskytter planter mot insektsangrep

Vi tror at grønnsåpevann kan beskytte plantene mot insektsangrep. I spørreundesøkelsen var det 56% (44 av 78 personer) som trodde at grønnsåpe kan beskytte mot insekter. Bare 11 av 78 personer tror at insektsmiddel virker best. Etter første undersøkelsesrunde tror vi at planten tåler tørke bedre når den har vært sprayet med grønnsåpevann.

 

Trinn 3 - Legg en plan

Fordeling av arbeidsoppgaver

Alle elevene skal ha daglige gjøremål i prosjektet. Læreren vår har delt elevene opp i forskjellige grupper som: Skrytegruppe, mobbegruppe, klassisk musikkgruppe, kjøttetende plantegruppe, grønnsåpegruppe, spørreskjemagruppe, illustratør og insekts ekspertgruppe.

Insektsgruppe

Vi trenger å finne ut hvilke insekter som angriper plantene på skolen og vi vil finne ut om de kjøttetende plantene spiser dem.

Vi skal finne insekter, studere dem med lupe og forsøke å få de kjøttetende plantene til å spise dem. Vi skal leite etter insekter på testplantene og skrive ned hva vi finner.

Vi må finne ut hva dette er og om de kjøttetende plantene spiser dem:

Kjøttetende plante

Vi vil fange og teste hvilke insekter de kjøttetende plantene liker å spise.

Første undersøkelse: Vi setter opp tre eksperimenter med tre planter i hver gruppe og tre kontrollplanter. Vi har tegnet planen vår. De plantene som blir sprayet med grønnsåpervann eller insektsmiddel blir sprayet en gang i uken. Plantene får navn og blir krysset ut i et skjema slik at ikke den samme planten blir sprayet flere ganger.

Våres plan i første undersøkelse var å ha en tomat plante vesiden av en kjøttetende plante.

Vår plan i andre undersøkelse: Testplanten står i midten med fjorskjellige kjøttetende planter rundt. Kontrollplanten står et stykke unna de kjøttetende plantene.

Grønnsåpevann som beskytter

Vi har to planter.den ene planten blir sprayet med grønnsåpe og vann en gang i uken. Den andre planten får bare vann og det er kontrollplanten.

Undersøkelsen er lik som den var i forundersøkelsen.

 

Snakke med planter

Vi lager til fire grupper med planter. Vi vil teste om det har noe å si HVA vi sier til plantene. Derfor vil vi skryte av tre planter hver dag (utenom helgene) og mobbe tre planter hver dag (utenom helgene). For å teste rektor sin hypotene om at det er CO2 fra pusten til mennesket som er det viktige vil vi la tre planter bare få HØRE noe fint og sammenlige det med de som blir snakket til. Derfor skal vi la de få høre klassiske musikk hver dag (utenom helgene). I tillegg skal vi ha en kontrollgruppe som bare skal få like mye vann og lys som de andre. På gartneriet anbefalte de oss å gi plantene 1 dl vann hver tredje dag. Vi skal gi plantene et lite glass (som rommer 33 ml) hver dag slik at alle får like mye vann. Plantene skal stå bak klasserommet vårt. Der er det lite lys og vi prøver å plassere dem slik at de får like mye lys. 

Det skal være 3 planter i hver gruppe. Plantene får nummer 1, 2 eller 3. Alle 1-er plantene må være så like som mulig i starten. Samme med 2-erne og 3-erne. 

Alle gruppene skal ha daglige gjøremål i prosjektet. Skryt og mobbing skal skryte og mobbe i 5 minuter. Klassisk musikk skal også spilles i 5 minutter. 

Vi skal lage et skjema som vi skriver i hver gang vi har gjort oppgaven. Skjemaet med klassisk musikk skal henge inne hos Yuliana. Hun skal hjelpe oss med å huske på det.

Vi så i første runde at det var litt vaskelig å komme på fine og stygge ting til plantene. Derfor skal vi lage en liste over ting å si slik at vi kan lese opp fra listene. Skryteliste er vedlegg nummer 2 og mobbeliste er vedlegg nummer 3 og 4. 

Vi skal ha en spørreundersøkelse. Vi skal spørre hundre personer om de snakker med plantene sine og hvorfor de gjør eller ikke gjør det. Vi skal også høre hva de tror om planter og klassisk musikk og om hvordan de tror vi kan beskytte planter mot insekter. Da finner vi ut noe om hva andre tenker.

Vi skal ha en egen spørreundersøkelse med bare de som snakker med plantene. Da finner vi mer ut om de som snakker med planter.

 

 

Tur til gartneriet i Mogan

Vi har søkt til rektor om å få reise til gartneriet for å handle og få råd. Der skal vi få lære hvordan vi planter stiklinger og vi skal intervjue gartnere. Vi må lage spørsmål til gartnerne.

Alt gjøres klart til eksperimentene

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Tur til gartneriet i Mogan

Vi dro til gartneriet i Mogan for å vite mere ting om planter og plante planter selv. Vi lærte veldig mye mer ting, for eksempel historien til Drageblodstreet. Og at oliventre kan leve flere tusen år. De sa at en kjøttetende plante hjelper ikke, men flere kjøttetende planter hjelper mye mye bedre, og de sa at hvis du har løk rundt plantene kommer det ikke insektsangrep. Vi intervjuet gartnerne. Hele intervjuet ligger som vedlegg nummer 5.

Vi fikk omvisning i hele garteriet. Dette er fra produksjonshallen. Denne planten heter Asclepia. Den er hjemmet til en spesiell sommerfuglart “monark sommerfuglen legger (eller henger) eggene sine der..

Vi plantet om disse plantene som skulle bli våre nye testplanter.

 

Denne planten heter Ruella. De tok en plante og klipte den i mange biter og så fikk vi plante dem. En plante var nok til 40 nye planter. Den som ble klippet ned kom til å vokse ut igjen sa de.

 

Vi forsker

Grønnsåpe og vann

 

Testplanten ble dusjet med grønnsåpevann hver fredag. Kontrollplanten ble ikke. Tilsammen ble den dusjet 6 ganger.

 

Kjøttetende plante

Vi har akkurat matet en venus fluefanger med et insekt. Etter noen dager var det bare et skall igjen av insektet.

Fra første eksperimentrunde. I første runde klarte testplanten seg bedre enn kontrollplanten.

Måling av testplante og kontrollplante rett før eksperimentet startet.

I den andre runden ble de kjøttetende plantene passet godt på. De ble sprayet med vann hver dag og vi passet på at de hadde nok vann. Likevel døde den ene kannebæreren. I forsøket ble det ikke observert noen insekter på testplanten og testplanten vokste seg veldig fin. Den siste uka av eksperimentet hadde det skjedd noe veldig dumt etter skoletid. Noen må tullet med plantene våre. Flere var rykket opp og plantet i andre potter. Heldigvis var det ikke mange av testplantene våre de hadde tullet med, bare kontrollplanten til kjøttetende plante. Da blir det umulig å finne ut akkurat hvor mye den har vokst i forhold til testplanten dens:(

Dette oppdaget vi om hvilke insekter de kjøttetende plantene de kjøttetende plantene spiser

DROSERA CANIVORE      

Vi har sett at denne kjøttetende planten spiser noen små forskjellige insekter, for eksempel små fluer. Den planten har fanget en Cochillas Algodonosa 11. mars 2019.Cochillas er et stort problem i mange hager her på Gran Canaria. Denne planten liker ikke døde insekter.

VENUS FLUEFANGER

Denne kjøttetende planten har spist et insekt med vinger som vi matet den med. Den har prøvd å spise en bille, men klarte det ikke. Denne planten liker ikke døde insekter. 

KANNE BÆRER

Denne planten fanget og spiste en mygg på egenhånd. Vi har testet mange små svarte fluer, men bare en har gått oppi og de andre har flydd ut. Så fluene hadde en smart metode!!!  Denne planten liker ikke døde insekter.

Vi leiter etter insekter som vi kan mate de kjøttetende plantene med. Isak er eksperten i klassen på insekter.

Den svarte billen på bildet klarte å krype ut av “gapet” på venus fluefanger.

Kannebæreren fanget seg et insekt uten at vi matet den.

Dette insektet er et stort problem på skolen vår. Vi har funnet ut at det heter Cochinillas, vi kaller den for skilpaddeinsekt for vi synes deg ligner på det . Vi prøvde å mate venus fluefanger med den, men den ville ikke ha den.

 

Vi oppdaget plutselig en morgen at Drosera hadde tiltrukket seg insektet og holdt det fast. Når vi snudde på planten så vi at den hadde allerede spist en annen Cochinillas.

Det andre lille hvite insektet som er et stort problem på skolen heter Mosca Blanca. Vi har ikke klart å fange et uten å drepe det. Vi har derfor ikke klart å teste om de kjøttetende plantene vil spise den. Plantene har ikke klart å tiltrekke seg noen Mosca Blanca på egenhånd, så det virker ikke som om de kan hjelpe godt med å fange de.

 

 

Snakke med planter

 

Disse plantene har blitt hatt negative kommentarer 16 ganger. I tilsammen 110 minutter løpet av prosjektet vårt. Det blir 1 time og 50 minutter.

 

 

 

Disse plantene har fått skryt 16 ganger i tilsammen 1 timer og 50 minutter i løpet av prosjektet vårt.

 

Disse elevene koser seg med å høre klassisk musikk med plantene på Yuiana sitt rom hver dag. De sier at de kommer til å savne det når prosjektet er over!

Etter 1 uke kunne vi se at de plantene som ble snakket til vokste fortere enn de som fikk høre klassisk musikk og kontrollplantene, men etter 4 uker var det kontrollplantene som hadde vokst best. Dette syntes vi var merkelig og begynte å leite etter feilkilder. Fikk de like mye vann? Ja. Fikk de like mye lys? Vi tror det (men vi er ikke med plantene hele tiden). Men en ting var forskjellig: De plantene som ble snakket til fikk mer bevegelse enn de andre. Vi ringte til biolog Signe Bjørbæk og spurte om hva hun tenkte om dette. Det er nok en feilkilde, ja, sa hun. Det er best om dere bevere plantene så lite som mulig. Vi spurte henne hva hun synes om hypotesen vår om at co2-en fra pusten vår når vi snakker er bra for plantene. Hun sa at det er veldig lite co2 i lusten (o,oo4%) og at det er mer co2 i pusten vår så hun mente det kunne gi mer vekst. Hvor mye co2 komemr det ra pusten vår, lurte vi.  Hun sa ar det kommer ann på hvordan man puster for hvis man er andpusten eller sliten så puster man mye mer enn til vanlig så henne visste ikke akkurat hvor mye co2 det er i luften vi pusetr ut, men det er normalt sett mer enn i luften ellers. 

Hva kunne vi gjøre for å rette opp forskjellene? Egentlig skulle vi begynt på nytt, men det har vi ikke tid til derfor bestemte vi dette: De plantene som blir snakket med må få så lite bevegelse som mulig. De skal bare flyttes til et bort og ble sakket med uten at er borti planten. Sebastian får jobben som kontrollør og skal sjekke at alt blir gjort riktig. Kontrollplantene skal bli gått tur med hver dag i 10 minutter. Det har også vært et problem at de som hører på klassisk musikk med plantene sovner og dermed hører de mer enn 5 minutter. Fremover skal de BARE få 5 minutter musikk hver dag og skryt og mobbing skal få 10 minutter og kontrollplantene skal få en 10 minutters rolig tur i skolegården. Det er en person som har ansvar for tidtakingen hver dag slik at alle passer tiden.

De plantene som ble mobbet hadde også fått mer berøring enn de andre, det må de ikke få lengre!

Helt på slutten av prosjektet fortalte gruppen at de pleide å ta lyset av i rommet. Det kan forklare hvorfor de sovnet så lett, men det vil gi disse testplantene mindre lys enn de andre. Det var en feilkilde som vi oppdaget for sent til å gjøre noe med det.

 

Spørreundersøkelse

 

Vi dro ned på valle marina en torsdag med hele klassen for å spørre folk om de snakket med plantene sine. På vei ned var alle veldig spente og flere følte at de var på en ordentlig jobb. Flere spurte de samme folkene, så når vi dro opp igjen måtte vi sortere alle spørreskjemaene. Vi sorterte spørreskjemaene først etter alder også skjekket vi om det var noen spørreskjemaer som var like. Hvis det var to spørreskjemaer som var like kastet vi det ene spørreskjemaet. Etter vi hadde sortert alle spøreskjemaene etter alder så vi at vi hadde bare to spørreskjemaer som var fra 0 – 20 år. Vi valgte derfor og gå opp til vg3 og spørre de om de snakket med plantene sine. Vi gikk ned 2 ganger til og intervjuet folk nede på valle marina. Det siste spørsmålet vi stilte dem var hva de trodde hjalp best mot insekter, alternativene var grønnsåpevann, gift eller en kjøttetende plante. En av damene vi spurte svarte at hun trodde grønsåpevann og bakepulver hjalp best mot insekter. Hun hadde nemelig testet det ut hjemme og hun sa at det funket!

Hele klassen er på vei opp for å intervjue videregående VG3 for vi manglet for mange personer mellom 0 – 20 år.

Spørreskjemagruppen fikk et “kontor” som de satt og jobbet på. De jobbet i mange dager med å finne ut resultatet av undersøkelsen og å lage søylediagram!

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Konklusjon

Resultater fra forundersøkelser

Vi målte høyden på den høyeste planten i hver gruppe. Alle gruppene målte sine egne planter, men kontrollgruppen målte alle. Her er resutatet etter     uker:

Høyde:

Kontrollplante:7,3 cm.

Skryt:7 cm.

Negativitet:7 cm.

Klassisk musikk:6,5 cm.

Gift:7 cm.

Vann på bladene:5 cm. 

Etter en tørkeperiode var det mobbing og grønnsåpe og vann som klarte seg klart best. De fleste andre plantene døde.

Har planter godt av å bli snakket med?

Etter en uke med eksperimenter var det vinterferie. Vaktmesteren var veldig snill og vannet plantene akkurat slik vi gjør det, med like mye til hver.

Da vi kom tilbake så vi at Skryt og mobbing lå best an.

Den 6. mars målte vi alle plantene og sammenlignet gruppene og alle enerne, toerne og treerne. Da var resultatet slik: På første plass: Kontroll

På andre plass: Skryt

På tredje plass: Mobbing

På fjere plass. Klassisk musikk

Vi var veldig overrasket! Vi leitet etter feilkilder og gjorde de forandringer som vi har skrevet om. Vi forsto at vi måtte måle plantene så seint som mulig. Det ble på fritidsklubben på skolen om kvelden 15. mars.

Dette var resultatet klokka 20.00 15. mars:

Resultatet av gjennomsnittlig vekst:

På skolen samme dag kåret vi hvilken gruppe som hadde klart seg best ut fra det vi kunne se (uten måling). Først så vi på alle gruppene uten å vite hvilken gruppe det var. Vi hadde avstemming om hvilke som så best ut.

På første plass: Skryt

På andre plass: Kontroll

På tredje plass: Klassisk musikk fordi den har blomster

På fjere plass. Mobbing fordi den har krøllete og noen gule blader

Måling og utregning av gjennomsnittsvekst

Konklusjon om plantesnakking

 

 

Konklusjon:

Det kan se ut til at det hjelper å snakke med planter!

Vi tror hypotesen vår om at co2-en fra pusten vår påvirker veksten til planten stemmer!

 

En ny oppfinnelse

Illustratøren vår har laget en skisse til en ny oppfinnelse. Slik virker den: Når du treker i tauet så gir du planten CO2, planten vil gi deg oxygen tilbake.

Hvem snakker med planter og hvorfor gjør de det?

 

Undersøkelsen vår tyder på at det er plantesnakkere i alle aldre. De er likevel flest plantesnakkere fra 40 år og oppover. Vår hypotese om at det er gamle folk over 60 år som snakker med planter stemmer ikke. Av mennene er det 50% som snakker med planter og 50% som ikke snakker med planter.  Av kvinner er det 62% som snakker med planter og 38% som ikke gjør det. Det er 10 kvinner som snakker med plantene hver dag, men bare en mann som gjør det. Vi trodde det var kvinner som snakker med planter. Det stemmer ikke, men det er flest kvinner som snakke med plantene hver dag.

Totalt er det 59% i vår undersøkelse som snakker med planter her dag, av og til eller sjelden. 41% snakker aldri med planter. Vi er litt overrasket.  Plantesnakking er vanligere enn vi trodde. 

Det er bare 5 av 78 personer som sier at de snakker med planter fordi er de ensomme. Hypotesen vår stemmer ikke. De som snakket med planter gjør det fordi er synes det er koselig, fordi det tror at plantene vokser og blomster bedre. Mange sier også at de blir gladere av å snakke med planter og at de tror plantene også blir gladere.

Kan kjøttetende planter hjelpe andre planter?

Den kjøttetende planten ble en av de flotteste plantene i prosjektet. Det var veldig synd vi ikke kunne regne ut det endelige resultatet. Det kan likevel se ut til at den kjøttetende planten har god effekt på andre planter, men vi kan ikke bevise det. Testplanter i begge undersøkelsene hadde ingen problemer med insekter, men det hadde ikke kontrollplanten heller, så vi kan ikke bevise det heller.

Det var viktig å finne at drosera tiltrekker seg og spiser Cochillas Algodonosa. De er et stort problem på skolen vår. Hvis du har store problemer med dette insektet kan du kjøpe inn noen DROSERA CANIVORE. De koster 4 Euro stykket. Du bør spraye den med vann hver dag eller annenhver dag.

Vi vil likevel ikke anbefale vaktmesteren å kjøpe inn fullt av kjøttetende planter til skolen, selv om det hadde vært gøy. De dør veldig fort. De trenger vann hver dag. Dessuten trenger vi veldig mange for å bli kvitt insektene. Gartnerne i Mogan sa også dette. Dersom du har noen krydderplanter eller noe frukt som tiltrekker seg fluer og andre insekter kan du kjøpe deg en kjøttetende plante.

 

Kan grønnsåpevann beskytte planter?

Begge undersøkelsene våre tyder på at grønnsåpevann ikke får planten til å vokse bedre, men de blir beskyttet og tåler mer. De blir mer utholdende, kan det virke som. Hypotesen vår stemmer.

 

 

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Forskertorg på skolen

Vi skal ha forskertorg på skolen med 5. og 6. trinn. Vi liker og forske ikke sant? Liker dere og forske Nyserrigper? Det gjør vi! Vi har invitert alle foreldre og lærere og en journalist fra Canarijournalen. Vi skal ha stands, foredrag og publikum kan også få prøve seg som forskere. De kan få høre klassisk musikk med plantene, skryte av de og mobbe de om de vil.

Vi ble intervjuet av avisen Dag og Natt

Vi inviterte en jornalist som tok noen bilder av oss. Vi holdt et foredrag for henne og vi viste henne alle eksperimentene og all statistikken vår. Det virket som om hun syntes det var interessant. Det ene insekte visste  hun mye om, det som heter Cochillas Algodonosa. Hun fortalte at visst man moser det kommer det noe rosarødt ut av det som ligner litt på blod. Det kan brukes til å farge tøy eller i kosmetikk.

Det var veldig gøy å ha besøk av henne!

Vi holdt foredrag for andre klasser

Vi har laget en powerpoint om prosjektet vårt og har vært på besøk hos andre klasser og fortalt om forskningen vår. Barna synes det var kanskje mest spennende med de kjøttetende plantene.

Planting av planter på verdens tredag

Vi luler på om noen andre har fått vite at vi har forsket på planter for nå har vi fått spørsmål om vi kan hjelpe til med å plante planter på verdens tredag på Puerto Rico-senteret. Og det vil vi gjerne! Vi skal få høre et foredrag om hvordan man kan beplante et område som har blitt skadet av brann.

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 Søknad til Nysgjerrigper.docx
2 Skryt 1.docx
3 Mobbing.docx
4 Mobbing 2.docx
5 Intervju.docx
6 Spørreskjema.docx