Nysgjerrigper-konkurransen 2019: Bronse

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2019

Hvorfor er det ingen som snakker om at det har vært en fangeleir noen hundre meter unna skolen vår?

Forsidebilde
Forskere: 5A ved Flaktveit skole (Bergen, Hordaland)


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Klasse 5A fant noen flotte bygdebøker på skolens bibliotek. "Åsane - i fortid og nåtid, bind 3". Det var nitten ivrige elever som utforsket den spennende boken, som tok oss med på en reise tilbake i tid i våre nærområder i Åsane, nord for Bergen. Engasjerte barn fant bilder fra "gamle dager" og hadde en oppdagelsesreise i den flotte boken. På side 248 fant elevene et bilde av Flaktveitrinden og Liavannet. Bildet var tatt i 1957. I bildeteksten leste de at "grunnene til fangeleiren på Li" var med på bildet. Dette fanget interessen. Hadde det vært en fangeleir her? Det hadde verken de eller læreren hørt om før! Området det er snakk om ligger noen få hundre meter fra skolen vår. Dette ble starten på en spennende reise i tid!




Veileder
Linda Mork-Knudsen

Deltakere
Andreas S., Fredrik L., Hanna Oline L., Helene S., Jonas Y., Kristoffer S., Lucas Marcel H., Marius S., Mathilde H., Michelle L., Michelle B., Mikkel N., Natalie S., Nikolas L., Resmilan R., Sifana M., Talla O., Thomas D., Tuva S.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Å undre seg.

Hvorfor er det slik

 - Elevenes hypoteser.

Legg en plan

 - Hvordan kan vi finne svar på det vi lurer på?

Ut å hente opplysninger

 - Samtaler med besteforeldre og oldeforeldre
 - Intervju av personer på skolen og i nærmiljøet på Flaktveit
 - Besøk av person fra Flaktveit som levde her under krigen
 - Bilder fra besøket av Arne

Dette har jeg funnet ut

 - Dette fant klassen ut:

Fortell til andre

 - Dette må vi dele med flest mulig!

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Å undre seg.

Klassen var ganske entusiastisk, og vi tok oss god tid til utforsking av bygdeboken. I denne første fasen av prosjektet vårt tok vi alle gode innspill og undringer opp i plenum. Lærer noterte på tavlen, som snart var fylt med tanker rundt det som møtte elevene i boken. Alle innspill ble tatt på alvor. Vi fokuserte spesielt på bildet som var tatt i 1957. Flere hadde forslag til hvor bildet kunne være tatt.

Denne listen viser alle spørsmålene som klassen hadde i starten:

Hvorfor seg alt så slitt ut på bildet?

Er bildet fra Kolåshøyen eller busstoppet?

Hvorfor har tre av husene flagg oppe?

Hva var husene bygget av?

Var det en kjørevei?

Finnes disse husene i dag?

Hvorfor ser vi ingen dyr?

Hvor mange bodde det på Flaktveit i 1957?

Hva spiste de på den tiden?

Hvorfor var det en fangeleir der?

Var det en elv der?

Hva var det på taket av fangeleiren?

Hvordan laget de maling?

Hadde de strøm på den tiden?

Hvor lå gården?

Hva har blitt forandret med Liavannet?

Var det flere sykdommer på 50-tallet?

Hvorfor trengte de en fangeleir?

Hvorfor måtte noen være i en fangeleir?

Hvorfor har ingen fortalt oss at det har vært en fangeleir så nær skolen vår?

 

Klassen var ivrig, og ville kjapt i gang med undersøkelser! Vi tok en kopi av bildet, kledde på oss og tok bena fatt ut i nærområdet til skolen. Vi var alle ganske sjokkerte over det faktum at det syntes som om det hadde vært en stor fangeleir så nær skolen vår! 

 

 

Tilbake i klasserommet søkte elevene etter informasjon på internett. Vi fikk etterhvert spisset fokuset vårt slik at vi begynte å jobbe utfra denne problemstiollingen: Hvorfor er det ingen som har fortalt oss at det har vært en stor fangeleir bare noen hundre meter fra skolen vår?”

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Elevenes hypoteser.

Vi leste artikler som vi fant på nettet. Her fant elevene ut at fangeleiren hadde vært den nest største i Hordaland, og at den hadde plass til 500 fanger. Elevene jobbet gruppevis. De samlet informasjon, diskuterte og noterte ned ting de ønsket å finne ut mer om. Klassen hadde disse hypotesene til hvorfor ikke noen hadde fortalt om dette før:

  • Folk synes at det er trist
  • De som vet noe om dette har lyst til å glemme det.
  • Folk er opptatt av uviktige ting
  • Folk tenker ikke på å si det
  • Det er blitt glemt fordi at det er så lenge siden det skjedde.

 

Trinn 3 - Legg en plan

Hvordan kan vi finne svar på det vi lurer på?

Klassen diskuterte hvordan vi kunne finne svar. Det kom mange gode forslag:

  • Elevene kunne spørre besteforeldrene sine
  • De som hadde oldeforeldre kunne spørre dem
  • De kunne intervjue folk i nærområdet
  • Elevene kunne snakke med både folk de kjenner, og folk som de ikke kjenner

 

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Samtaler med besteforeldre og oldeforeldre

Opptelling etter intervju i familien

Klassen bestemte seg for å starte med å kontakte besteforeldre og oldeforeldre. De skulle stille disse spørsmålene:

  • Hvilket årstall ble de født?
  • Bodde de nær Flaktveit/Hjortland under krigen?
  • Har de hadde hørt om fangeleiren på Li?
  • Kan de fortelle litt om hvordan det var å leve under krigen?

Datamaterialet skulle deles muntlig i klassen, som fortelling, men elevene tok notater fra samtalene. Disse ble samlet inn i etterkant. Det ble et veldig engasjement i familiene! Det var veldig mange eldre familiemedlemmer som ble glade for å få bidra inn i prosjektet. Elevene ble fengslet av historier som kom frem fra nær familie. Historier som de aldri hadde hørt før. Mange nye spørsmål meldte seg underveis, og vi leste avisartikler, diskuterte og fant bilder fra historiske hendelser som  elevene hadde hørt om. En familie i klassen hadde aviser fra krigsårene liggende hjemme, og vi fikk låne noen av disse. Det var veldig spennende for oss å reise litt tilbake i tiden.

Når alle hadde delt historiene sine muntlig hadde vi en opptelling over hvor mange foreldre,besteforeldre og oldeforeldre de hadde involvert hittil i prosjektet.

En opptelling på tavlen viste disse tallene:

  • Elevene har snakket med 54 personer om fangeleiren
  • 7 av de 54 personene hadde hørt om fangeleiren.

 

 

Intervju av personer på skolen og i nærmiljøet på Flaktveit

Vi laget en intervjuguide, et skjema som skulle brukes til intervjuene. Se vedlegg. Elevenes hypoteser var med blant svaralternativene. Det var også et åpent skrivefelt der aktuelle kommentarer fra de som ble intervjuet kunne føres inn.

Elevene brukte noe av skoletiden til å intervjue folk som passerte på gangveien nær skolen, voksne i barnehagen ved skolen, kunder på nærbutikken, ansatte på skolen og barn på skolen.

Alle hadde i tillegg med seg skjema hjem slik at de fikk intervjuet naboer der de selv bor. Skjema ble samlet inn på skolen, og vi telte opp og førte resultatene inn i samleskjema. Elevene la inn resultatene i Excel. Det var mye god læring underveis.

 

Besøk av person fra Flaktveit som levde her under krigen

Klasse 5A ønsket seg veldig å kunne få snakket med noen som levde på Flaktveit under krigen. De oppdaget underveis i prosjektet at ingen fra deres egne familier hadde levd her under krigen. Hvordan kunne de få kontakt med noen som hadde bodd her for så lenge siden? Vi sendte en forespørsel til Åsane historielag. Kanskje de visste om noen vi kunne snakke med? Vi fikk på denne måten kontakt med Arne Flaktveit, som har bodd på Flaktveit i hele 82 år! Elevene inviterte Arne på kaffe og kake i klasserommet vårt. De forberedte seg godt; noterte ned spørsmål som de hadde, organiserte baking, pynting av klasserom, avtalte hvem som skulle ønske ham velkommen og hvem som skulle overrekke ham blomster som takk for hjelpen. Arne hadde mye spennende å fortelle. Han hadde med seg et bilde som var tatt i 1958 og som viste restene av fangeleiren.

Bilder fra besøket av Arne

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Dette fant klassen ut:

Klassen har hatt samtaler med totalt 216 personer for å finne svar på problemstillingen sin. 180 av disse hadde aldri hørt om fangeleiren! Her er diagrammer som viser resultat fra intervjuene: 

Det var 29 av intervjupersonene som hadde hørt om fangeleiren. Av disse 29 var det kun 13 som hadde fortalt om, eller snakket med andre, om fangeleiren. Av de som visste om den, men ikke hadde fortalt andre om den oppgav flest  ”Jeg har ikke tenkt på å si det til noen”. Det var altså var den hypotesen som oftest stemte. 7 av de spurte i undersøkelsen svarte dette.Det var veldig vanskelig å finne personer på Flaktveit som levde under krigen. Vi har lært at det den gang var kun 7 gårder med tilsammen ca. 50 personer her på Flaktveit. Nå bor det ca. 5600 innbyggere her! Det var på 1980-tallet at utbyggingen til boligområdene vi kjenner i dag startet.

Gjesten vår,Arne Flaktveit, syntes ikke at det var ubehagelig eller trist å snakke med oss om krigen. Han syntes tvert imot at det var kjekt at vi interesserte oss for forhistorien til området, og for hva som skjedde under krigen. Etter at han besøkte oss skyntet vi oss med å skrive ned så mye som vi husket fra fortellingen hans. Vi synes at det er viktig å huske dette, sånn at vi kan fortelle det videre til andre som er barn og unge på Flaktveit nå.

Når vi har jobbet med problemstillingen vår har det hele tiden dukket opp nye ting som har interessert oss. Vi har fått så utrolig mye nyttig informasjon underveis! Besteforeldre og oldeforeldre som ble opprings underveis hadde mye interessant å fortelle fra krigen. De ble veldig glade for at vi hadde lyst å høre om krigen. Flare familier delte forskjellig materiale med oss. Vi fikk låne gamle aviser fra krigen fra besteforeldre.  En farfar i klassen sendte oss et dokument som han hadde laget i forbindelse med jobben med å  samle kulturhistoriske beskrivelser fra krigen. Vi har lært om beredskapsplaner, bombingen av Holen skole i Bergen og hvordan det var på Flaktveit under krigen. Underveis måtte læreren vår minne oss om at vi måtte huske den røde tråden gjennom prosjektet, nemlig problemstillingen som vi skulle svare på! Det er så mye interessant som dukker opp underveis, så vi synes at vi kunne jobbet med dette hver dag i ukesvis! 

Nå når vi har fått snakket med så mange av de som bor i nærområdet vårt, og hørt fra Arne Flaktveit at det var bare ca. 50 beboere på Flaktveit under krigen så forstår vi at det ikke er så rart at folk i dag ikke vet om fangeleiren. Men vi i klasse 5A er enige i at kunnskap om forhistorien er viktig. Vi synes også at de russiske krigsfangene fortjener å bli husket! 

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Dette må vi dele med flest mulig!

Klassen var ganske fornøyd med at de hadde fått intervjuet 216 personer i nærmiljøet. Gjennom intervjuel fikk de jo også spredd noe informasjon samtidig som de drev med datainnsamling. Elevene diskuterte hvordan de kunne nå ut til enda flere. Forslaget om artikkel i en avis kom opp. Vi kontaktet Åsane Tidende, som er en bydelsavis for bydelen som vi bor i. Åsane har ca. 40 000 innbyggere. Vi sendte dem en epost, og redaktøren syntes at dette var en sak som de veldig gjerne ville lage en artikkel om. Intervjuet ble gjennomført i slutten av februar, og ble trykket akkurat i tide til at vi får det med som vedlegg til raporten vår!

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 Feltarbeid på Flaktveitrinden.jpg
2 Bilde i bygdeboken.jpg
3 Tavlen 1.jpg
4 Tavlen 2.jpg
5 Feltarbeid på Flaktveitrinden.jpg
6 Tuva tankekart.pdf
7 Fredrik VØL-skjema.pdf
8 Gruppearbeid pc.jpg
9 Dette lurer vi på! Nysgjerrigper.docx
10 Bilde fra Liarinden fangeleir. Gave fra Arne Flaktveit.pdf
11 Jonas og Resmilan presentasjon av data.xlsx
12 Blomster til Arne.jpg
13 Tuva tankekart etter Arne Flaktveits besøk.pdf
14 Resmilan tekst etter besøk side 1.pdf
15 Resmilan tekst side 2.pdf
16 Resmilan side 3.pdf
17 Artikkel i Åsane Tidende side 1.pdf
18 Artikkel i Åsane Tidende side 2.pdf
19 Artikkel i Åsane Tidende side 3.pdf