Nysgjerrigper-konkurransen 2019: Sølv

Jurybrev

 

PDF     Utskrift
 
Forskningsrapport
Nysgjerrigper-konkurransen 2019

Hvorfor er det forskjellig temperatur i sanden på ulike strender på samme tidspunkt?

Forsidebilde
Forskere: 5. og 6. klasse ved Den Norske Skole Gran Canaria (Gran Canaria, [Utland/Svalbard])


Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norges forskningsråd

 

Forord

Vi har opplevd å brenne oss på mer på føttene på noen strender enn på andre. Når vi bor på Gran Canaria får vi mulighet til å besøke mange strender, og vi vil finne ut hvorfor temperaturen er forskjellig på strendene.




Veileder
Iris Aagesen

Deltakere
Albert Å., Alexander Ø., Anna Ø., Benjamin H., Daniel B., Eivind H., Elias H., Erik H., Fredrik T., Hannah N., Helene G., Ingrid S., Johan E., Johan S., Johanne E., Lukas B., Malen S., Marius R., Sandra O., Sofie B., Stefan J.

Innhold
Dette lurer jeg på

 - Vår brennhete problemstilling

Hvorfor er det slik

 - Våre hypoteser:

Legg en plan

 - Plan for prosjektet

Ut å hente opplysninger

 - Hente sand
 - Intervjue 2 geologer
 - Intervju og besøk fra Anfi
 - "Fagdag"
 - Temperaturmålinger

Dette har jeg funnet ut

 - Varmest og kaldest
 - En av de varmeste
 - Hypoteser valgt bort underveis i prosjektet
 - Konklusjon

Fortell til andre

 - Besøke Anfi
 - Foredrag i klassene på skolen
 - Kontakte media
 - Dag og Natt
 - Plakater

Vedlegg

 

Trinn 1 - Dette lurer jeg på

Vår brennhete problemstilling

Hvorfor er det forskjellig temperatur i sanden på ulike strender på samme tidspunkt?

Vi har opplevd å brenne oss mer på føttene på noen strender enn på andre. Når vi bor på Gran Canaria får vi mulighet til å besøke mange strender, og vi vil finne ut hvorfor temperaturen er forskjellig på strendene.

Johannes tur på stranda
Johannes tur på stranda

 

Trinn 2 - Hvorfor er det slik?

Våre hypoteser:

- Hvor kommer sanden ifra, har det noen betydning?

- Fargen på sanden spiller en rolle.

- Spiller sandkornene sin størrelse en rolle?

- Har vekten på sanden noe å si?

- Har vannet under sanden noe å si med hvor varm sanden er?

- Har størrelsen på stranda noe å si. Jo større, jo varmere?

- Har sandkornene ulik form på de ulike strendene og påvirker dette varmen?

Hannahs dag på stranda

 

Alle i klassen fikk i lekse å spørre folk vi kjenner om hva de trodde kunne være årsaken til at noen sandstrender er varmere enn andre. Vi samlet alle svarene pluss våre egne og noterte alle opp på tavla. Det var mange hypoteser som lignet hverandre. Etter å ha samlet og skrevet om stod vi tilbake med 14 hypoteser. De 14 hypotesene gikk vi gjennom og strøk ut de som var svært usannsynlige eller vanskelige å undersøke. Vi stod da til slutt igjen med de 7 som er beskrevet over. Nå var vi klar for å prøve å undersøke de 7 hypotesene opp imot sandstrendene.

For å få en god oversikt laget vi en skikkelig forskningsvegg i klasserommet. Den ligner veldig på slike vegger som etterforskere bruker når de skal løse mysterier på film. Etter hvert som vi fant ut ting om de ulike hypotesene festet vi det på veggen. Vi fikk da en oversikt over hvilke hypoteser vi hadde jobbet godt med og hvilke vi måtte ta ekstra tak i.

 

Forskningsveggen, inspirert av detektivarbeid der man prøver å samle tråder.

 

Trinn 3 - Legg en plan

Plan for prosjektet

Vi har startet med å lage hypoteser i klassen. Hypotesene ble alle gjennomgått og skrevet opp i klassen. Vi har diskutert alle hypotesene og hatt en runde der det har blitt eliminert hypoteser som er vanskelige å gjennomføre forskning på.

Hypotesene vi står igjen med skal vi undersøke på følgende måter:

 

- Hvor kommer sanden ifra, har det noen betydning?  Vi vet at sanden ikke alltid er naturlig, men av og til tilkjørt. Derfor vil vi finne ut hvor sanden kommer fra. Vi intervjuer eierne av Anfi Del Mar og spør hvor deres sand kommer fra. Videre har vi laget spørsmål (oversatt til spansk) til Arguineguin kommune. 

 

- Spiller fargen på sanden en rolle? Vi vil hente inn sand fra flere strender og studere fargen på sanden samtidig som vi måler temperaturen i sanden jevnlig. 

 

- Spiller sandkornene sin størrelse en rolle? (holder små sandkorn mer på varmen enn store) Vi vil låne skolens laboratorium og studere sandkorn fra ulike strendene i mikroskop. Her håper vi å klare å se forskjell i størrelse på sandkornene. Når vi besøker strendene vil vi også kunne kjenne på sanden med føtter og hender. 

 

- Har vekten på sanden noe å si? Vi vil veie sanden og se på om tyngde og temperatur har noen sammenheng. 

 

- Har vannet under sanden noe å gjøre med hvor varm sanden er? På ekskursjonsdagene vil vi grave etter vann for å se om det er lik lengde fra toppen av sanden til vi treffer vann, på alle strendene. Dersom vannet ligger høyere eller lavere på noen strender vil vi kunne sammenlikne det med temperaturen i sanden. 

 

- Har størrelsen på stranda noe å gjøre? Her kan vi enten studere kart, feks Google maps og måle og regne ut størrelsen på strendene, eller vi kan besøke strender og måle lengden på de. Vi må velge om vi skal måle med måleband eller med skritt. 

 

- Har sandkornene ulik form på de ulike strendene og påvirker dette varmen? Denne hypotsen tester vi på samme måte som sandkornenes størrelse, vi ser i mikroskop.

 

Vi vil starte med å hente inn sand (ca 5 liter) fra flere strender og legge disse i beholdere som plasseres i sola. I hver beholder legger vi en temperaturmåler for å se om det virkelig er ulik varme i sanden. Dunkene merker vi godt med navn på stranda. 

Vi vil ringe to geologer vi kjenner og høre hva de mener om hypotesene våre. 

 

Her henter vi sand fra Anfi Del Mar stranden

 

 

Trinn 4 - Hent opplysninger

Hente sand

Vi samler sand i store dunker på stranda

Klassen gikk sammen på tur til de to nærmeste strendene, Anfi del Mar og Patalavaca, hvor vi hentet sand til å observere nærmere på skolen. Når vi først var på stranda brukte vi litt tid på å grave etter vann for å se hvor langt ned vi måtte grave for å finne dette.

Vi avtalte i klassen hvem som kunne ta med sand fra strender lengre borte fra skolen. Vi satte en dato for dette og ble enige om at den sanden som kom inn innen datoen, ville brukes til videre forksning. 

Vi fikk hentet sand fra 8 strender totalt:

1 Anfi Del Mar

2 Patalavaca

3 Puerto Rico

4 Amadores

5 Tauro

6 Bystranda (Playa Arguineguin)

7 El Pajar 

8 Maspalomas

 

Her er sanden kommet til skolen i 8 liters vanndunker, klar til å bli merket og undersøkt nærmere.   

  

Vi graver for å se hvor langt ned det er til vann.

 

Intervjue 2 geologer

Intervju med Geolog Katrine

Vi har intervjuet en geolog, Katrine Gotliebsen og har spurt om spørsmål angående problemstillingen vår.     

Vi spurte om: Har du merket en forskjell på varmen fra strand til strand? Ja, svarte Katrine.

Hva kan være grunnen? Geologen sa at varmekapasitet kan være en årsak. Forskjellig type sand holder forskjellig temperaturer.

Tror du størrelsen på sandkornene noe å si? Hun sa: Ja, store sandkorn har mer varme enn små. Da har de litt mer luft.

 

Tror du at forskjellige bergarter har forskjellige temperaturer? Geologen sa: Ja.

Har ekvator og vannet noe å si? Geologen sa: Ja, hvis sanda er våt er den kaldere.

Har størrelsen på stranda noe å si? Geologen sa Ja, Forskjell på: Store sandkorn har mer varme enn små. Da har de litt mer luft.

Hvis sanden er i en bukt har det noe å si? Geologen sa: At det kommer an på faktor og er avhengig av vannet. Har ikke noe å si om det er en bukt eller ikke.

 

Vi måtte gjennomføre telefonintervju. Geologen er i Norge og vi er på Gran Canaria

 

Intervju med Geolog Marie

  1. Har du merket en forskjell på varmen fra strand til strand? Ja
  2. Hva kan være grunnen? Varmekapasitet. Forskjellig type sand holder forskjellige temperaturer.
  3. Tror du størrelsen på sandkornene noe å si? Store sandkorn har mer varme enn små. Da har de litt mer luft.
  4. Tror du at forskjellige bergarter har forskjellige temperaturer? Ja.
  5. Har ekvator og vannet noe å si? Hvis sanda er våt er den kaldere.
  6. Har størrelsen på stranda noe å si? Ja. Hvis stranda er bred kan det påvirke temperaturen.
  7. Hvis sanden er i en bukt har det noe å si? Kommer an på faktor. Avhengig av vannet. Har ikke noe å si om det er en bukt eller ikke.

Intervju og besøk fra Anfi

I dag har vi hatt besøk av Martin Rukke som jobber på Anfi del Mar. Han fortalte oss om hvordan Bjørn Lyng bygde Anfi del Mar, Den Norske Skole Gran Canaria og Valle Marina. Han fortalte oss også om hva de forskjellige strendene i området her på Gran Canaria er lagd av.

“Sanden på Anfi er laget av korallsand. Korallsand er egentlig bare fiskebæsj, da vet dere det.” sier Martin og ler.

Strendene i Amadores og Tauro er lagd av sand fra Sahara og litt kanarisk sand.

 

 

"Fagdag"

30.1.19

I dag har vi hatt stasjonsarbeid med mange forskjellige stasjoner. Vi har blant annet hatt en stasjon med mikroskop hvor vi så på sandkornenes form, en stasjon hvor vi veide sanden fra de forskjellige strendene, og en stasjon hvor vi kunne kjenne på sanden fra strendene og studere fargen.

Vi studerte sanden i luper og mikroskop.

 

ANFI

  1. Farge på sanden: Sanden var egentlig litt beige og brun.OK
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Den er veldig myk og tynn.
  3. Størrelse på sandkornene: De er bitte små men synlige.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene var formet som frø/ellipse.
  5. Vekten på sanden. 20 ml veide 50,7 g.
Anfi-sanden sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PATALAVACA

  1. Farge på sanden: sanden er mørk og brun.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Den er myk.
  3. Størrelse på sandkornene: Størrelsen er veldig forskjellig fra korn til korn.
  4. Formen på sandkornene: Veldig kantete.
  5. Vekten på sanden: 20 ml veide 50,63 g.
Patalavaca sand sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PUERTO RICO

  1. Farge på sanden: Liksom brun ulvefarge.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Den er veldig lik Patalavaca.
  3. Størrelse på sandkornene: Litt større en Patalavaca.
  4. Formen på sandkornene: Veldig kantete sånn som Patalavaca.
  5. Vekten på sanden: 20 ml veide 50,59 g.
Puerto Rico sand sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

AMADORES

  1.  Farge på sanden: Sanden er brun og litt lys.
  2.  Hvordan føles sanden å ta på?: Den føles myk og god å ta på.
  3.  Størrelse på sandkornene: Sandkornene er ca. så store som en blyantprikk.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene er sekskantete.
  5. Vekten på sanden: 20 ml veide 44,92 g.
Amadores-sand sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TAURO

  1.  Fargen på sanden: Sanden var oransje og litt grå.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Sanden er myk men det er noen store sandkorn som er litt harde å ta på.
  3. Størrelse på sandkornene: Sandkornene på Tauro stranda er veldig store.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene er veldig store og kantete.
  5. Vekten på sanden: 20 ml veide 49,15 g.
Tauro sanden sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bystranda sin sand sett i lupe

BYSTRANDA

  1. Fargen på sanden: Sanden er kjempesvart.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Sanden føles veldig hard og grov å ta på.
  3. Størrelse på sandkornene: Sandkornene er veldig små.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene er firkantete og spisse.
  5.  Vekten på sanden: 20 ml veide 53,34 g.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 EL PAJAR

  1. Fargen på sanden: Sanden er svart-brun.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Den er myk og tynn.
  3. Størrelse på sandkornene: Sandkornene er veldig forskjellige.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene er liksom en halvsirkel med en strek over den åpne siden.
  5. Vekten på sandkornene: 20 ml veier 44,68 g.
El Pajar sanden sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MASPALOMAS

  1. Farge på sanden: Sanden har liksom en oransje kattefarge.
  2. Hvordan føles sanden å ta på?: Sanden føles hard å ta på og har noen små steiner i seg.
  3. Størrelse på sandkornene: Sandkornene er veldig forskjellig i størrelse.
  4. Formen på sandkornene: Sandkornene har veldig mange buer på seg og er veldig variable.
  5. Sandens vekt: 20ml veier 48,91 g.            
Maspalomas sand sett i lupe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vekt sammendrag:

 

Alle resultatene er målt med et 20 ml glassbeger.

  1. Anfi: 50,7 gr.
  2. Patalavaca: 50,63 gr.
  3. Puerto Rico: 50,59 gr
  4. Amadores: 44,92 gr.
  5. Tauro: 49,15 gr.
  6. Arguineguin bystranda: 53,34 gr.
  7. El Pajar: 44,68 gr.
  8. Maspalomas: 48,91 gr.

 

 

Vi veide alle 8 sandtyper.

 

 

 

Vi undersøker med å ta og se på alle 8 sandtypene.

 

 

 

Alt vi observerer noteres nøye ned i observasjonsskjema.

 

 

Temperaturmålinger

Sanden er fordelt i 8 store beholdere. Like under overflaten ligger et termometer.  

Dato/kl   Anfi  Patal. Puerto R Amad. Tauro Bystr. El Pa. Masp. Gj.snitt
30.jan 13.00   25,4 29,5 28,5 24,4 26,5 29,3 31 28,1 27,8
31.jan 10.10   17 18,6 18,7 16,8 17,3 18,8 19,5 17,7 18,1
31.jan 12.25   28,6 34,1 33,4 28,6 31 34,2 35,3 32,6 32,2
01.feb 11.15   25,1 29,7 30 24,8 26,8 30,2 32 28,5 28,4
01.feb 13.15   33,4 39,3 38,1 33,1 35,9 39,9 40 37,6 37,2
03.feb 15.00   34,2 38,7 36,9 33,6 36 40,7 33,2 30,6 35,5
04.feb 12.30   28,3 32,4 31,6 27,6 29,8 32,7 33,2 30,6 30,8
05.feb 08.45   16,2 16,4 16,6 16 16,3 16,4 16,6 16,4 16,4
05.feb 11.15   28,5 32 31,1 29,5 30 32,2 31,7 29,8 30,6
05.feb 14.45   37,3 42,5 41,1 36,4 38,8 45,2 41,4 40,6 40,4
06.feb 08.45   12,7 12,1 12,7 11,8 12,5 12,3 12,6 12,5 12,4
                   
                     
    Anfi  Patal. Puerto R Amad. Tauro Bystr. El Pa. Masp.
08.feb 10.15   19,1 19,1 19,8 18,7 19,5 18,9 20,6 16,6  
11.feb 12.30   42,1 43,6 43,7 42,4 42,8 47,2 45 43,9  
12.feb 13.00   41,8 44,1 44,9 39,9 42,4 47,2 42,7 43,9  
12.feb 17.00   40,1 44,2 42,1 39,6 41,2 45,6 43,2 43,3  
27.feb 12.50   35,1 37,9 38,8 33,9 37,1 40,3 40 40,4  

 

 

Målerstasjonen. Sanden plassert på taket, den mest solfylte plassen på skolen.

  

Alle temperaturmålerne nummerert og merket med navn.

 

Torsdag 7.2.19 KRISE!

Mens vi forsket på sandtemperaturene hadde vi en liten mistanke om at de forskjellige temperaturmålerne kanskje målte forskjellig temperatur. Så vi gjorde ett forsøk hvor vi la alle temperaturmålerne i sola for at de skulle få helt like forhold. Da så vi at de målte inntil 5 grader i forskjell. Vi ble litt forskrekket.

Vi trodde at vi måtte starte hele prosjektet på nytt, men det måtte vi jo ikke.

Heldigvis fant vi ut at hvis vi tok og målte alle beholderne med sand med den samme måler ville vi få riktig temperatur på de. Det tok veldig lang tid. Til slutt bestemte vi oss for å fjerne de temperaturmålerne som målte veldig feil og bruke alle de som målte ca. likt, slik at det ikke tok så lang tid.

 

Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut

Varmest og kaldest

Etter å ha målt temperaturen over flere uker fant vi noen strender som skilte seg ut i den varmeste og kaldeste enden av skalaen.

Tegning av en av de varmeste og en av de kaldeste strendene.

En av de varmeste

El Pajar sand

El Pajar har så langt den nest varmeste sanden med 45 grader. Størrelsen på sandkornene er veldig små og myke. Fargen på sanden er litt mørke grå. El Pajar er en av de varmeste strendene som vi har målt. Sanden er laget av noen små glasskrystaller og små steiner. Fargen på de små steinene er svart så de tiltrekker seg varme, noen av de er gul brun.

Hypoteser valgt bort underveis i prosjektet

Disse hypotesene har vi valgt bort……

Påvirker temperaturen i vannet sanden?

Vi har valgt å velge bort denne hypotesen fordi geologene og vi tror ikke det er grunnen.

Har vannet under sanden noe å gjøre med hvor varm sanden er?

Vi har valgt bort denne hypotesen fordi det er veldig vanskelig for oss å forske på denne og vi rekker ikke å dra innom de forskjellige strendene i skoletiden.

Har størrelsen på stranda noe og si?

Vi valgte også bort denne hypotesen fordi geologene tror ikke dette har noe å si.

Konklusjon

Vi har funnet ut at fargen på sanden er en avgjørende faktor for temperatur. De lyseste strendene var alltid kaldere enn de mørke strendene. Amadores og Anfi strendene var alltid kaldest og El Pajar og Bystranda var de varmeste.

Alle 8 strendene målte cirka sammen temperatur på morgenen. Det var først når temperaturen i sanden var steget til over 25 grader at vi så tydelig forskjell på varme og kalde strender. Den største temperaturforskjellen vi målte var på 7,3 grader. Denne målingen gjorde vi 12. februar klokka 13.00. Da var Amadores kaldest med 39,9 grader og Bystranda var varmest med 47,2 grader.

Vi så at de to kaldeste sandtypene, Amadores og Anfi, besto av mye korallsand som er hvite. De to varmeste strendene, El Pajar og Bystranda, besto av mye lavasand som er svart. Etter å ha funnet ut hvem som var varmest og kaldest bestemte vi oss for å se nærmere på disse fire en siste gang. 

Konklusjonsobservasjoner

DE TO VARMESTE

Vi tenker at den varmeste sanden er varmest fordi: Svarte eller mørke sandkorn er varmere enn hvite. Mørke sandkorn tror vi kommer fra lavastein. Vi tror denne holder godt på varmen. Kanskje medium størrelse har noe å si, de bruker ikke lang tid på å bli varmet opp og holder greit på varmen.

DE TO KALDESTE

Jeg tenker at den kaldeste sanden er kaldest fordi: På grunn av varmerefleksjon, hvit sand reflekterer mye mer enn svart.

 

Trinn 6 - Fortell til andre

Besøke Anfi

Idag onsdag 13.03 besøker vi Anfi og Martin Rukke for å fortelle hva vi har funnet ut i prosjektet. Martin var på besøk i klassen helt i oppstaten og fortalte oss om sanden på  Anfi. Han fortalte at de hadde korallsand og at det skal være den kaldeste sanden i området. Vi kunne fortelle at han nesten hadde rett i dette. Anfi er sammen med Amadores en av de kaldeste strendene. I de aller fleste målingene har Amadores kommet ut kaldere enn Anfi.

Martin syntes det var så interessante funn vi hadde gjort og ønsket gjerne en kopi av rapporten når den blir ferdig og en kopi av Powerpoint presentasjonen vi har holdt i klassene. Før vi reiste tilbake til skolen viste vi frem ekemplarer av alle 8 sandtypene vi har studert.

Alle 8 eksemplarene sett side omside. De skiller seg tydelig fra hverandre i farge og størrelse.

Foredrag i klassene på skolen

Vi har besøkt alle klassene på skolen vår og fortalt om prosjektet.  De fleste ble fasinert og ville vite mer. Vi hadde en PowerPoint presentasjon på pc-en som hjalp oss med å forklare til de andre. Vi gikk tre og tre sammen og presenterte det. Skolen vår har ca. 200 elever. Skolen er litt liten, men det er bare koselig for da kjenner du liksom alle. Vi har 13 klasser, fra 1. klasse grunnskole til 3. klasse videregående. Det har vært spennende å stå foran både de små 6 åringene og de store på videregående som er 18 år. Vi  måtte forklare det litt mer for første klasse enn vidergåene. Vi kunne for eksempel ikke si : hypoteser og varmekapasitet.

 

Her holder vi foredrag i 3. og 4. klasse.

Kontakte media

Det siste punktet i nysgjerrigpermetoden er å fortelle til andre. Derfor har vi kontaktet Aftenposten Junior, Canarijournalen, Dag og Natt og Charterfeber. Charterfeber synes dette var spennende men det passet dessverre ikke i deres konsept. Aftenposten Junior har ennå ikke svart. Canarijournalen og Dag og Natt har takket ja. De vil komme og besøke os når vi skal ha forskertorg for foreldrene. I tilegg kommer Dag og Natt på besøk hos oss 15. mars for å få en privat forelsening. Vi skal også henge opp plakater på Sjømannskirka og på Norskeklubben hvis vi får tillatelse.

Når vi bor på Gran Canaria har vi dessverre ikke mye media og nettaviser å kontakte, derfor blir det litt vanskelig for oss å kontakte media men vi prøver så godt vi kan. Canarijornalen er en nettavis for skandinaviere på Gran Canaria og Dag og Natt er en gratisavis for både turister og fastboende skandinaviere på Gran Canaria.   

Torsdag 14. mars ble saken vår publisert på Canarijournalen sin nettside. Dette synes vi er veldig gøy. 

https://www.canariajournalen.no/Nyheter/Skoleelever-forsket-paa-hvorfor-sandtemperaturen-varierer-paa-strender-paa-Gran-Canaria 

 

Dag og Natt

Siste dag av prosjektet, og vi jobber til siste slutt. Idag, 15. mars har vi hatt besøk av journalist og redaktør Bente Storsveen Åkervall fra Dag og Natt. Dag og Natt er en gratisavis beregnet på skandinaviske turister på Gran Canaria. Bente kom til oss og fikk en privat forelsesning. Hun stilte mange spørsmål og tok bilder. Prosjektet syntes hun var veldig interessant og vil skrive en sak om dette i avisen sin. Saken vil bli trykket i aprilutgaven av Dag og Natt. Ved å komme på trykk i avsien vil vi få spredd informajson om strender og deres temperatur til veldig mange mennesker. Avisen finnes på over 200 hoteller, institusjoner, barer og kirker på Gran Canaria. Tenk hvor mange turister fra hele Norge som får mulighet til å lese omforskningen vår.

 

 

 

Dag og natt tar bilde av forskerne i 5. og 6. klasse

Plakater

Vi har laget plakater som vi skal henge opp på skolen, norskeklubben og sjømannskirka. Disse forteller en kortversjon av prosjektet vårt, slik at turister som er innom kan lese og lære litt om hva de har i vente om de går på ei mørk eller ei lys sandstrand.

 

Vedlegg
VedleggnummerVedlegg
1 Søknad om penger nysgjerrigper.docx
2 0603 dagsplan og hjelpeark.docx
3 0603Konklusjonsobservasjoner.docx
4 0603observasjonsskjema.docx
5 0603observasjonsskjema.docx
6 måleroversikt.xlsx
7 stasjoner til forskertorg.docx
8 Atikkerl hjemmeside.docx
9 001 ark.jpg